JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Ein naudsynt provokasjon

Bin Laden: The One Man Show er sterkt og tankevekkjande formidla på enkelt, men effektivt vis.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
3065
20221202
3065
20221202

Haugesund Teater og Artisan Teater

Tyrell Jones og Sam Redway:

Bin Laden: The One Man Show

Omsett av Kjetil Falkum
Regi: Tyrell Jones

Ikkje noko rettferdiggjer det som blei gjort i USA 11. september 2001. Men vi har godt av å høyre noko av historia bak. For ho blir samstundes ei høgst naudsynleg påminning om kva det såkalla amerikanske demokratiet har utretta av vald, øydelegging og manipulasjon kring om på kloden, i namnet til verdspolitiet. Og med lisens til å drepe. Dess lenger heimanfrå dess betre. Og ofte: dess styggare.

Gradvis radikalisert

For mannen vi kjenner som Osama bin Laden, var lenge ein idealist og tilhengjar av ikkjevald. Han er det vi møter i denne einmannsframsyninga, der Thomas Bye gir kropp og røyst til han som lenge var verdas farlegaste og mest ettersøkte terrorist, planleggjaren bak den mest spektakulære valdsgjerninga vi til no har sett.

Her får vi eit anna bilete av mannen, utviklinga frå idealistisk ikkjevaldstilhengjar til nådelaus drapsmann. Det spesielle er at perspektivet heile tida ligg hos han.

Har vi noko å lære av historia hans?

Absolutt. Ikkje at lærdommen vi får, er heilt ny. Mykje av dette har vi visst i mange år, også før 2001. Men det har vel aldri lege lengst framme i pannebrasken. I tilfellet bin Laden byrja det med at den rike, unge muslimen frå Saudi-Arabia, godt gift og med ein liten son, ved hjelp av Koranen såg føre seg ein tredje veg mellom kapitalisme og kommunisme. Så blir han gradvis radikalisert av ein palestinsk ideolog. Då Sovjet invaderer Afghanistan, blir han aktiv, i trygg visse om at USA er the good guy.

Så kjem nye konfliktar, i fleire statar i Midtausten. Då er ikkje USA ein venn lenger, og motiva deira er tvilsame.

Målet er ikkje verdsfred, men dominans og kontroll med naturressursane.

Avslappa

Spelet til Thomas Bye er ikkje prega av dramatikk, snarare er spelestilen avslappa og innbyr til refleksjon og tips om korleis vi kan gjere verda til ein betre stad å vere. Han involverer også publikum i spelet, gjer oss til part i det som skjer. Får oss til å følgje bin Laden med forståing og sympati der han og saka hans går frå nederlag til nederlag, og han må innsjå at dei metodane han trudde på, kvar gong har komme til kort.

Kor lenge blir vi med? Eg kan berre svare for meg sjølv. Det gjekk nesten skremmande lang tid før eg skikkeleg tok til å kjenne ubehaget.

Kva er eigentleg det mest provoserande ved denne historia? Konklusjonen, som vi alle kjenner, eller korleis vestleg intervensjon og grådigskap, dobbeltspel og svik – skapte det monsteret vi alle elska å hate? Kunne vi sjølve blitt ein slik satan, gitt dei rette omstenda og det rette miljøet? Er det berre å peike på islam, så er svaret gitt?

Om Osama bin Laden blei den inkarnerte vondskapen, var han ikkje slik i utgangspunktet. Noko(n) gjorde han sånn. Det kan det vere verdt å ofre nokre tankar.

Jan H. Landro

Jan H. Landro er forfattar, journalist og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Haugesund Teater og Artisan Teater

Tyrell Jones og Sam Redway:

Bin Laden: The One Man Show

Omsett av Kjetil Falkum
Regi: Tyrell Jones

Ikkje noko rettferdiggjer det som blei gjort i USA 11. september 2001. Men vi har godt av å høyre noko av historia bak. For ho blir samstundes ei høgst naudsynleg påminning om kva det såkalla amerikanske demokratiet har utretta av vald, øydelegging og manipulasjon kring om på kloden, i namnet til verdspolitiet. Og med lisens til å drepe. Dess lenger heimanfrå dess betre. Og ofte: dess styggare.

Gradvis radikalisert

For mannen vi kjenner som Osama bin Laden, var lenge ein idealist og tilhengjar av ikkjevald. Han er det vi møter i denne einmannsframsyninga, der Thomas Bye gir kropp og røyst til han som lenge var verdas farlegaste og mest ettersøkte terrorist, planleggjaren bak den mest spektakulære valdsgjerninga vi til no har sett.

Her får vi eit anna bilete av mannen, utviklinga frå idealistisk ikkjevaldstilhengjar til nådelaus drapsmann. Det spesielle er at perspektivet heile tida ligg hos han.

Har vi noko å lære av historia hans?

Absolutt. Ikkje at lærdommen vi får, er heilt ny. Mykje av dette har vi visst i mange år, også før 2001. Men det har vel aldri lege lengst framme i pannebrasken. I tilfellet bin Laden byrja det med at den rike, unge muslimen frå Saudi-Arabia, godt gift og med ein liten son, ved hjelp av Koranen såg føre seg ein tredje veg mellom kapitalisme og kommunisme. Så blir han gradvis radikalisert av ein palestinsk ideolog. Då Sovjet invaderer Afghanistan, blir han aktiv, i trygg visse om at USA er the good guy.

Så kjem nye konfliktar, i fleire statar i Midtausten. Då er ikkje USA ein venn lenger, og motiva deira er tvilsame.

Målet er ikkje verdsfred, men dominans og kontroll med naturressursane.

Avslappa

Spelet til Thomas Bye er ikkje prega av dramatikk, snarare er spelestilen avslappa og innbyr til refleksjon og tips om korleis vi kan gjere verda til ein betre stad å vere. Han involverer også publikum i spelet, gjer oss til part i det som skjer. Får oss til å følgje bin Laden med forståing og sympati der han og saka hans går frå nederlag til nederlag, og han må innsjå at dei metodane han trudde på, kvar gong har komme til kort.

Kor lenge blir vi med? Eg kan berre svare for meg sjølv. Det gjekk nesten skremmande lang tid før eg skikkeleg tok til å kjenne ubehaget.

Kva er eigentleg det mest provoserande ved denne historia? Konklusjonen, som vi alle kjenner, eller korleis vestleg intervensjon og grådigskap, dobbeltspel og svik – skapte det monsteret vi alle elska å hate? Kunne vi sjølve blitt ein slik satan, gitt dei rette omstenda og det rette miljøet? Er det berre å peike på islam, så er svaret gitt?

Om Osama bin Laden blei den inkarnerte vondskapen, var han ikkje slik i utgangspunktet. Noko(n) gjorde han sånn. Det kan det vere verdt å ofre nokre tankar.

Jan H. Landro

Jan H. Landro er forfattar, journalist og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Foto: Andreas Roksvåg

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Syltynt

E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.

Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.

Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.

Foto: Vegard Giskehaug

Meldingar
HeleneGuåker

Der mørkeret bur

Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
RichardAubrey White

Tendensiøs statistikk om senfølger

Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis