Ein anarkists tilfeldige liv
Eldsjela Emma Goldman vert spelt med nøkternt grep – og grip.
Hanne Dieserud spelar hovudrolla.
Foto: Marie Wien Lodsby
Grusomhetens Teater
Jens Bjørneboe:
Røde Emma
Regi: Lars Øyno
Lys: Jan Skomakerstuen
Kostyme: Thale Kvam Olsen
Jens Bjørneboe var som vi veit ein idealist i evig kamp mot alle tilhøve der makt ville overkøyre rettferd. Skodespelet om den jødisk-litauiske anarkisten Emma Goldman (1869–1940) er den ufullenda symfonien hans. Det vart aldri heilt ferdig frå hans hand, og aldri oppført før Grusomhetens Teater gjer det no.
I Bjørneboes og indirekte i Bertolt Brechts ånd har dei laga ei stilisert og heilt usentimental framsyning. Kynisme, mord, avretting og terror vert skildra i stramme, enkle strekar, som ein stadfestande bakgrunn for menneske som aldri, ikkje på noko vilkår, vik frå overtydinga si.
Dei fleste skodespelarane går ut og inn av ulike roller, i provisoriske kostyme- og maskeringsløysingar, og dei skifter synleg ute på sida av scenen. Men sjølv på eit så openlyst metanivå skaper dei minneverdige karakterar. Hovudpersonen Emma vert spelt med trygg, roleg autoritet av Hanne Dieserud, alltid i balanse, men med ein sterkt merkbar varme under yta.
I tiåra rundt førre hundreårsskifte vart Emma Goldman ein jaga fugl. Agendaen hennar vart ikkje komfortabel for korkje den vestlege eller den austlege verda. Det er ikkje rart ho appellerte til nett Bjørneboe. Og spennande er ho, både som historisk og som scenisk person.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Grusomhetens Teater
Jens Bjørneboe:
Røde Emma
Regi: Lars Øyno
Lys: Jan Skomakerstuen
Kostyme: Thale Kvam Olsen
Jens Bjørneboe var som vi veit ein idealist i evig kamp mot alle tilhøve der makt ville overkøyre rettferd. Skodespelet om den jødisk-litauiske anarkisten Emma Goldman (1869–1940) er den ufullenda symfonien hans. Det vart aldri heilt ferdig frå hans hand, og aldri oppført før Grusomhetens Teater gjer det no.
I Bjørneboes og indirekte i Bertolt Brechts ånd har dei laga ei stilisert og heilt usentimental framsyning. Kynisme, mord, avretting og terror vert skildra i stramme, enkle strekar, som ein stadfestande bakgrunn for menneske som aldri, ikkje på noko vilkår, vik frå overtydinga si.
Dei fleste skodespelarane går ut og inn av ulike roller, i provisoriske kostyme- og maskeringsløysingar, og dei skifter synleg ute på sida av scenen. Men sjølv på eit så openlyst metanivå skaper dei minneverdige karakterar. Hovudpersonen Emma vert spelt med trygg, roleg autoritet av Hanne Dieserud, alltid i balanse, men med ein sterkt merkbar varme under yta.
I tiåra rundt førre hundreårsskifte vart Emma Goldman ein jaga fugl. Agendaen hennar vart ikkje komfortabel for korkje den vestlege eller den austlege verda. Det er ikkje rart ho appellerte til nett Bjørneboe. Og spennande er ho, både som historisk og som scenisk person.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.