Teater

Ei Bovary for vår tid

Framsyninga knyter fortid og notid saman på meiningsfullt vis.

Emilia Roosmann spelar madame Bovary, som kjenner seg kvelt i eit keisamt ekteskap. Jonatan Filip spelar ektemannen.
Emilia Roosmann spelar madame Bovary, som kjenner seg kvelt i eit keisamt ekteskap. Jonatan Filip spelar ektemannen.
Publisert

Det ligg meir enn 150 år mellom Flauberts ikoniske Emma Bovary og vår tid. Korleis kan ein aktualisere denne dama og den «bovarysmen» ho har gitt namn til? Her er det lett å gå seg vill i påfunn og tåpelege innfall. Men Melanie Mederlind og teamet hennar har funne ei løysing som fungerer godt og knyter fortid og notid saman på meiningsfullt vis.

Ved å flytte motehandlar Lheureux, som her er blitt til kvinne – innsmigrande og farleg spela av Kamilla Grønli Hartvig, til vår tid, får denne versjonen fram det evig aktuelle i korleis vi ofte døyver mental smerte med innkjøp av ymse slag: flotte kjolar, vakre smykke, stadig nye møblar. Og det er det sentrale i romanen. For Emma Bovary, som er så full av lengt og draumar, blir nettopp dette løysinga – og ruinen, menneskeleg så vel som økonomisk.

Ironi

Når dette hovudgrepet fungerer så bra, fell dei andre bitane meir eller mindre på plass. Rett nok blir ironien, som går som ei renning gjennom Flauberts tekstvev, til tider gjord litt for tydeleg. Likeins kan det verke som om romanens store alvor stundom blir for lett gjennom regissørens hang til å skape komedie av ei historie som går i retning av tragedien. Især blir dette tydeleg i scenen der det siste håpet hennar, den rike og kyniske Rodolphe (Eirik del Barco Soleglad), avviser Emma på ein lattervekkjande måte ved å «trave» rundt henne. Det kan sjølvsagt tolkast som uttrykk for hans forakt, som sikkert er genuin nok, men her blir det teke altfor langt ut.

Det kan også diskuterast om dramaturgi og regi går for langt i å gjere så mykje av teksten til forteljeteater, der personane så å seie les «scenetilvisingane» ved å fortelje kva dei sjølve eller dei andre gjer/ har gjort eller tenkjer og så bortetter. Men grepet skapar samanheng i framsyninga og gjer at romanens utanforperspektiv blir behalde i veksling med at det mannlege blikket i boka blir erstatta av Emmas perspektiv i sceneversjonen, noko som gir historia større intensitet.

Keisemd

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement