Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Den vanskelege, men nødvendige venskapen

I vårt sted byr på fint samspel i ein rik og lågmælt tekst, som kunne tent på å bli kutta litt.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Skodespelarane er plasserte i ein kvit kube.

Skodespelarane er plasserte i ein kvit kube.

Foto: Den Nationale Scene

Skodespelarane er plasserte i ein kvit kube.

Skodespelarane er plasserte i ein kvit kube.

Foto: Den Nationale Scene

2682
20240913
2682
20240913

Den Nationale Scene/ Teaterkjelleren

Arne Lygre:

I vårt sted

Regi: Mari Vatne Kjeldstadli
Scenografi: Sven Haraldsson
Lysdesign: Anne E. Bergendahl
Komponist: Guro Moe

Nest etter Jon Fosse er Arne Lygre den fremste samtidsdramatikaren vår. Med ein omfattande produksjon har han vunne seg eit betydeleg namn i internasjonalt teater. I vårt sted har alt skaffa han Ibsenprisen og Heddaprisen og er kanskje det beste Lygre har levert til denne tid.

Med dette stykket borar forfattaren djupt i temaet venskap og dei ulike formene og retningane det kan ta. Tre kvinner – den aldrande Astrid (Marianne Nielsen), den middelaldrande Sara (Kjersti Elvik) og den unge Eva (Susann Bugge Kambestad) – er på ulike vis knytte til kvarandre. Medan Astrid har ein vaksen son, er dei to andre kvinnene barnlause. Astrid og Eva har ein lang venskap bak seg, men då Eva trong ein pause, kom Sara inn.

Det skal mindre til for å skape sjalusi og rørsle. Frå scenen får vi presentert eit i og for seg stille relasjonsdrama med vekslande posisjonar og konstellasjonar, ei og anna verbal stikkpille og innblikk i kva einsemd, avhengnad og fråvær av kjærleik kan bety. Det handlar også om å bli sett, forstått og elska. Stykket er replikktungt, men samtalane om liv og sakn, familie og kvardag, svik og tilgiving, sjølvinnsikt og sjølvkritikk vitnar om mykje menneskekunnskap hos Lygre. Men så er jo dette tematikk denne forfattaren har arbeidd med før.

Tittelen I vårt sted peikar mot kor lett vi kan bli skifte ut, og korleis slike endringar kan snu opp ned på heile biletet. Nett det skjer etter pausen. Maktbalansen er skjør, og desse kvinnene veit det. Men dialogen som så følgjer, kjennest i lengste laget og litt repeterande.

Tematikken er elegant turnert av dramatikaren og overtydande tolka av det kvinnelege førstelaget på Den Nationale Scene, som veit å ta vare på alle nyansane i stykket. Dei tre skapar truverdige skikkelsar med individuelle og ærlege reaksjonar på det som skjer med og kring dei. Og regissør Kjelstadli ser til at framsyninga aldri blir hektisk, men flyt i ein fin rytme.

På teateret har Sven Haraldsson plassert aktørane i ein heilt kvit kube, som lysdesignar Bergendahl på nesten umerkeleg vis gir stadig skiftande fargenyansar. Det fungerer framifrå og gjer dette til ei framsyning som fungerer godt på alle nivå og skapar ein sjeldan fin einskap, der Guro Moes forsiktige tonar aldri får ta kommandoen, men stille antyde kva vi er vitne til.

 Jan H. Landro

 Jan H. Landro er forfattar, journalist og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Den Nationale Scene/ Teaterkjelleren

Arne Lygre:

I vårt sted

Regi: Mari Vatne Kjeldstadli
Scenografi: Sven Haraldsson
Lysdesign: Anne E. Bergendahl
Komponist: Guro Moe

Nest etter Jon Fosse er Arne Lygre den fremste samtidsdramatikaren vår. Med ein omfattande produksjon har han vunne seg eit betydeleg namn i internasjonalt teater. I vårt sted har alt skaffa han Ibsenprisen og Heddaprisen og er kanskje det beste Lygre har levert til denne tid.

Med dette stykket borar forfattaren djupt i temaet venskap og dei ulike formene og retningane det kan ta. Tre kvinner – den aldrande Astrid (Marianne Nielsen), den middelaldrande Sara (Kjersti Elvik) og den unge Eva (Susann Bugge Kambestad) – er på ulike vis knytte til kvarandre. Medan Astrid har ein vaksen son, er dei to andre kvinnene barnlause. Astrid og Eva har ein lang venskap bak seg, men då Eva trong ein pause, kom Sara inn.

Det skal mindre til for å skape sjalusi og rørsle. Frå scenen får vi presentert eit i og for seg stille relasjonsdrama med vekslande posisjonar og konstellasjonar, ei og anna verbal stikkpille og innblikk i kva einsemd, avhengnad og fråvær av kjærleik kan bety. Det handlar også om å bli sett, forstått og elska. Stykket er replikktungt, men samtalane om liv og sakn, familie og kvardag, svik og tilgiving, sjølvinnsikt og sjølvkritikk vitnar om mykje menneskekunnskap hos Lygre. Men så er jo dette tematikk denne forfattaren har arbeidd med før.

Tittelen I vårt sted peikar mot kor lett vi kan bli skifte ut, og korleis slike endringar kan snu opp ned på heile biletet. Nett det skjer etter pausen. Maktbalansen er skjør, og desse kvinnene veit det. Men dialogen som så følgjer, kjennest i lengste laget og litt repeterande.

Tematikken er elegant turnert av dramatikaren og overtydande tolka av det kvinnelege førstelaget på Den Nationale Scene, som veit å ta vare på alle nyansane i stykket. Dei tre skapar truverdige skikkelsar med individuelle og ærlege reaksjonar på det som skjer med og kring dei. Og regissør Kjelstadli ser til at framsyninga aldri blir hektisk, men flyt i ein fin rytme.

På teateret har Sven Haraldsson plassert aktørane i ein heilt kvit kube, som lysdesignar Bergendahl på nesten umerkeleg vis gir stadig skiftande fargenyansar. Det fungerer framifrå og gjer dette til ei framsyning som fungerer godt på alle nivå og skapar ein sjeldan fin einskap, der Guro Moes forsiktige tonar aldri får ta kommandoen, men stille antyde kva vi er vitne til.

 Jan H. Landro

 Jan H. Landro er forfattar, journalist og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Foto: Agnete Brun / NRK

KunstKultur
Kaj Skagen

Ikkje alt er politikk

Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB

HelseSamfunn
Marita Liabø

– ADHD-diagnosen skal henge høgt

Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar
Gjermund BakkeliHaga

Når rikdom blir eit problem

Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov
Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis