Teater

Den gamle mannen og kunsten – og Gud

Slik var det reflekterer over liv og kunst.

Gerald Pettersen, som er åleine på scena i dette stykket, feirar 40 år som skodespelar i år.
Gerald Pettersen, som er åleine på scena i dette stykket, feirar 40 år som skodespelar i år.
Publisert

Denne teksten, som nett har hatt urpremiere på Den Nationale Scene i Bergen, er den andre lengre monologen Jon Fosse har skrive. Den førre var Gitarmannen (1997). Dette er òg den første premieren på nytt teatermateriale frå forfattaren på ti år. Men fleire tekstar ligg på vent.

Stykket er nok det mest «filosofiske» Fosse har skrive for teateret, tvillaust også det som går nærast inn på hans eige liv som forfattar. For gamlingen vi møter på scena, det første kvarteret liggjande inntulla i ein regnfrakk, er målar av det modernistiske slaget. På golvet står stablar med målingspøsar, og ein liten augneblink svingar Gerald Pettersen òg målereiskapen mot ein av veggene, som elles er fylte av videoprojeksjonar. No har tida gått frå han, han er ustø på handa og dårleg til beins og kan innimellom tru at Gud har forlate han.

Einsemd

Fire element er sentrale i det sjølvransakande tilbakeblikket kunstnaren tek oss med på – kunsten, katolsk kristendom, meininga med livet og alkoholen. Meining i seg sjølv finst nok, men Den Store Meininga har han inga tru på. Ho må i så fall liggje i musikken til Bach, især i Goldbergvariasjonane og Matteuspasjonen. Innimellom drammane funderer kunstnaren over livet etter døden, riv sider ut av Bibelen og les om denne merkelege «oppstoda i kjøtet», korleis det no skal gå til. Den namnlause karen har ofra alt for kunsten, bileta heng på «gjæve museum», men tre ekteskap har gått til helvete, og borna har han ikkje lenger kontakt med. Og livet, det er – med eit sitat frå T.S. Eliots The Waste Land – berre «a heap of broken images», får vi høyre.

Han lever, og vil døy. Men vil likevel leve, trass i alt. Han ventar på ei kvinne, truleg heimehjelpa, som aldri kjem. Ho irriterer han berre med alle spørsmåla om privatlivet hans, men ho representerer eit brot i einsemda og tener delvis som motor for «forteljinga». Til slutt vender han seg til Gud i bøn.

Utforsking

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement