Seig samanheng
Taylor Swifts album inneheld enkelte friske songar, men samansetninga er underleg monoton.
Pop
Taylor Swift:
Midnights
Republic / Universal
Taylor Swifts Midnights er inspirert av tretten søvnlause netter. Her blir flust av kjenslemotsetnader handsama, men albumet som heilskap er prega av ein myrliknande monotoni – med nokre få friske augeblunk her og der.
Det startar lovande med «Lavender Haze», ei sub-bass-driven neo-soul-sak med fistelvokal som kan minne om Childish Gambino. Andresporet «Maroon» er mindre vellukka. Teksten kjennest pressa inn i noko uoriginale melodiliner, og dream-pop-produksjonen er overmetta. Det er underleg med tredjesporet «Anti-Hero»: Slik det er plassert på albumet, kjennest det som å høyre på Wham i første gir i motbakke med synthbjelleklang.
Dersom ein ser musikkvideoen, gir songen derimot meir meining. Dei tre forskjellige Taylor Swift-versjonane – ein av dei ei kjempe lik lampeånda i den framifrå filmen Three Thousand Years Of Longing – er ein effektiv illustrasjon av teksten, ei fundering rundt dei forskjellige aspekta ein person kan kjenne seg delt opp i.
Bridge-delen på «Question...?» inneheld ein mildt oppsiktsvekkjande produksjonsdetalj som manar fram ei kjensle av innovervend, sarkastisk augerulling; den halvtunge trap- og James Bond-aktige hemnsongen «Vigilante ****» bringar dynamikken opp eit lite hakk. På «Bejeweled», ein av singellåtane frå albumet, blir samlivsproblem handsama på meir generøst vis – repetisjonen av ordet nice er høgdepunktet på plata. «Midnight Rain» inneheld eit islett underleg dissonerande synthkrydder.
Men når eg høyrer albumet frå starten, blir den seige monotonien overveldande. Det er noko med forholdet mellom låtane som gjer det heile seigt og strevsamt.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er kunstnar, musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Pop
Taylor Swift:
Midnights
Republic / Universal
Taylor Swifts Midnights er inspirert av tretten søvnlause netter. Her blir flust av kjenslemotsetnader handsama, men albumet som heilskap er prega av ein myrliknande monotoni – med nokre få friske augeblunk her og der.
Det startar lovande med «Lavender Haze», ei sub-bass-driven neo-soul-sak med fistelvokal som kan minne om Childish Gambino. Andresporet «Maroon» er mindre vellukka. Teksten kjennest pressa inn i noko uoriginale melodiliner, og dream-pop-produksjonen er overmetta. Det er underleg med tredjesporet «Anti-Hero»: Slik det er plassert på albumet, kjennest det som å høyre på Wham i første gir i motbakke med synthbjelleklang.
Dersom ein ser musikkvideoen, gir songen derimot meir meining. Dei tre forskjellige Taylor Swift-versjonane – ein av dei ei kjempe lik lampeånda i den framifrå filmen Three Thousand Years Of Longing – er ein effektiv illustrasjon av teksten, ei fundering rundt dei forskjellige aspekta ein person kan kjenne seg delt opp i.
Bridge-delen på «Question...?» inneheld ein mildt oppsiktsvekkjande produksjonsdetalj som manar fram ei kjensle av innovervend, sarkastisk augerulling; den halvtunge trap- og James Bond-aktige hemnsongen «Vigilante ****» bringar dynamikken opp eit lite hakk. På «Bejeweled», ein av singellåtane frå albumet, blir samlivsproblem handsama på meir generøst vis – repetisjonen av ordet nice er høgdepunktet på plata. «Midnight Rain» inneheld eit islett underleg dissonerande synthkrydder.
Men når eg høyrer albumet frå starten, blir den seige monotonien overveldande. Det er noko med forholdet mellom låtane som gjer det heile seigt og strevsamt.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er kunstnar, musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.