Seinromantisk
Quantum Clarinet Trio syner oss Brahms’ lange skugge.
Quantum Clarinet Trio blei stifta i 2014.
Foto: Johannes Jost
Samandrag
Oppsummeringa er laga av AI-vertkøyet ChatGTP
CD
C. Frühling, R. Kahn, J. Brahms:
Klarinetttrioar
Quantum Clarinet Trio. Hänssler 2023
Johannes Brahms’ Klarinettrio i a-moll, op. 114, er essensen av romantisk melankoli i musikken. Den stigande cellosoloen i opningssatsen «Allegro» er som eit ope spørsmål, som klarinetten kommenterer med sin ambivalente melodi – før klaveret svarar rytmisk nervøst i djupt register. Dette verket frå 1891 utgjorde startpunktet for Quantum Clarinet Trio i 2014, som blei danna av musikarar som då studerte ved musikkhøgskulen Mozarteum i Salzburg. Den italienske klarinettisten Elena Veronesi, den tyske cellisten Johannes Przygodda og den koreanske pianisten Bokyung Kim spelar med ungdommeleg eldhug og eleganse. Den tekniske presisjonen deira kan vanskeleg overgåast.
Inntakande
Men Brahms-tolkinga deira har også tyngd og djupn der det trengst. I den innettervende andresatsen «Adagio» er det klarinettistens songlege dur-melodi som dominerer, med umåteleg lange frasar i toppregisteret der Kim blæs mest utan pustepausar. Tredjesatsen «Andante grazioso» er meir kortpusta; i dette inntakande intermessoet får alle musikarane brusa med fjørene – i valserytme.
I finalesatsen «Allegro» finn Brahms attende til tyngda frå fyrstesaten. Dette er den mest skifterike, for komponisten har her greidd kunststykket å kombinera musikalsk materiale frå alle dei føregåande satsane. Med tett samspel fører musikarane det som i utgangspunktet var motsetnader, harmonisk saman.
Passé patos
Brahms-trioen er eit standardverk, medan dei to andre stykka på plata sjeldan har blitt framførte. Både Carl Frühling (1868–1937) og Robert Kahn (1865–1951) var av jødisk ætt, difor blei musikken deira stempla som entartete Kunst av nazistane. Framføringsforbodet blei lagnadstungt også på lang sikt: Då komposisjonane atter kunne spelast etter krigen, var den seinromantiske patosen deira passé.
Klarinettrio i a-moll, op. 40, av Frühling, som kom frå Lemberg (i dag Lviv i Ukraina), syner klår påverknad frå Brahms. Men det melodiske er meir lettbeint, og klarinetten dominerer støtt, på kostnad av celloen. Sterkast er den salmeaktige tredjesatsen «Andante», der Frühling har late seg inspirera av synagogesongen i heimbyen.
Livsverket til Kahn, som kom frå Mannheim og emigrerte til England, er endå meir ukjent. Hans Serenade, op. 73, byrjar også i ein utprega «brahmsk» tone, med tiltalande, om enn noko preglaus melodikk. Meir særpreg er det over den raske midtdelen, der kvikke tonerekkjer i klarinetten gjev assosiasjonar til austjødisk klezmermusikk.
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.