«Overraskar ikkje, men leverer noko viktig.»
Arve Henriksen og Harmen Fraanje møttest i Utrecht i 2019 og har no gjeve ut albumet Touch of Time.
Foto: Caterina Di Perri / ECM
Jazz
Arve Henriksen / Harmen Fraanje:
Touch of Time
Arve Henriksen, trompet
og elektronikk; Harmen
Fraanje, piano. ECM
Ti studiar i melankoli
Duoen overraskar ikkje, men leverer noko viktig.
Fraanje og Henriksen møttest til ein konsert med improvisert musikk på Transitionfestivalen i Utrecht i 2019, og ifølgje Fraanje skjøna dei båe at dette berre var byrjinga. Touch of Time stadfester dette. Duoen har absolutt noko å melda.
Bodskapen overraskar ikkje, men er fascinerande på eit stadfestande vis. Plata er spelt inn i studioet i Lugano som ECM nyttar ofte. Manfred Eicher er produsent, og lyden er stroken frå første til siste tone.
Plata er sett saman av ti studiar i melankoli. Opningssporet heiter faktisk «Melancholia» og set standarden. Konserten i 2019 var improvisert. Her har dei teke utgangspunkt i det dei kallar kompositoriske «rammeverk». Tre låtar har dei arbeidd ut saman, men dei andre sju er førte i pennen av Fraanje. «The Beauty of Sundays», ein Fraanje-låt, kunne med ein tekst og litt musikalsk makeup blitt ein hit. Også «Passing on The Past» har eit forførande tema. All musisering går i ettertenksame tempo.
Det absolutte høgdepunktet på plata er den mest ni minuttar lange «Redream», som dei har skrive i lag. Ikkje berre har komposisjonen eit karakteristisk tema, men dei utviklar eit musikalsk forløp som inneheld temavariasjonar, mellomspel på piano og ein sekvens elektronikk som introduserer eit mørker det ikkje finst så mykje av på plata elles.
Når dei vender attende til temaet, er det ikkje emosjonelt på same staden dei byrja. Det er noko logisk naudsynt over kuttet som følgjer, «The Dark Light». Fraanje og Henriksen har levert som forventa, men me tek gjerne ein runde til.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz
Arve Henriksen / Harmen Fraanje:
Touch of Time
Arve Henriksen, trompet
og elektronikk; Harmen
Fraanje, piano. ECM
Ti studiar i melankoli
Duoen overraskar ikkje, men leverer noko viktig.
Fraanje og Henriksen møttest til ein konsert med improvisert musikk på Transitionfestivalen i Utrecht i 2019, og ifølgje Fraanje skjøna dei båe at dette berre var byrjinga. Touch of Time stadfester dette. Duoen har absolutt noko å melda.
Bodskapen overraskar ikkje, men er fascinerande på eit stadfestande vis. Plata er spelt inn i studioet i Lugano som ECM nyttar ofte. Manfred Eicher er produsent, og lyden er stroken frå første til siste tone.
Plata er sett saman av ti studiar i melankoli. Opningssporet heiter faktisk «Melancholia» og set standarden. Konserten i 2019 var improvisert. Her har dei teke utgangspunkt i det dei kallar kompositoriske «rammeverk». Tre låtar har dei arbeidd ut saman, men dei andre sju er førte i pennen av Fraanje. «The Beauty of Sundays», ein Fraanje-låt, kunne med ein tekst og litt musikalsk makeup blitt ein hit. Også «Passing on The Past» har eit forførande tema. All musisering går i ettertenksame tempo.
Det absolutte høgdepunktet på plata er den mest ni minuttar lange «Redream», som dei har skrive i lag. Ikkje berre har komposisjonen eit karakteristisk tema, men dei utviklar eit musikalsk forløp som inneheld temavariasjonar, mellomspel på piano og ein sekvens elektronikk som introduserer eit mørker det ikkje finst så mykje av på plata elles.
Når dei vender attende til temaet, er det ikkje emosjonelt på same staden dei byrja. Det er noko logisk naudsynt over kuttet som følgjer, «The Dark Light». Fraanje og Henriksen har levert som forventa, men me tek gjerne ein runde til.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.