JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Musikalsk måtehald

Sjeldan var Händel meir inderleg enn då han skreiv ariar på morsmålet.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Händels tyske ariar er som musikalske stilleben. Her eit utsnitt av «Kurv med blomar» av den spanske barokkmålaren Juan de Arellano (1614–1676).

Händels tyske ariar er som musikalske stilleben. Her eit utsnitt av «Kurv med blomar» av den spanske barokkmålaren Juan de Arellano (1614–1676).

Händels tyske ariar er som musikalske stilleben. Her eit utsnitt av «Kurv med blomar» av den spanske barokkmålaren Juan de Arellano (1614–1676).

Händels tyske ariar er som musikalske stilleben. Her eit utsnitt av «Kurv med blomar» av den spanske barokkmålaren Juan de Arellano (1614–1676).

3066
20230512
3066
20230512

Standard­innspelinga

Georg Friedrich Händel:

Neun Deutsche Arien

Marie Friederike Schröder, sopran; Batzdorfer Rats­kapelle. Accent 2017

Georg Friedrich Händels (1685–1759) Neun deutsche Arien er sjeldsynte blomar i den frodige kompositoriske buketten hans. Dei var alt i samtida lite kjende, og det gjekk to hundre år frå stykka blei komponerte kring 1725, til dei kom på prent. Likevel: Desse ariane er noko av det vakraste han skreiv.

Samlinga, som kan omsetjast til «ni tyske ariar», står i ei særstilling i komponistgjerninga hans. Dei er eitt av få døme på at han komponerer på morsmålet sitt – mest alle vokalverka har italiensk, engelsk eller latinsk tekst. For det andre er ariane tonesette med uvanleg poetisk akkuratesse – balansen mellom ord og tonar er fullkomen, og det musikalske overskrid aldri meiningsinnhaldet i poesien. Og for det tredje er komponisten her aldri ute etter å lokka fram kraftige kjensler i lyttaren, slik mykje annan barokkmusikk har som mål. Den oppbyggjelege naturlyrikken, som er av den tyske poeten Barthold Heinrich Brockes (1680–1747), uttrykkjer opplysingstidas etiske krav til måtehald og rasjonalitet. Denne etikken får estetiske konsekvensar i Händels måte å tonesetja på.

Kammermusikalsk

Me veit ikkje om ariane er oppdragsverk, eller om Händel komponerte dei på eige initiativ. Men sjølv om librettoen er religiøs, kan eg aldri førestilla meg at musikken var mynta på gudstenesta. Det er nemleg noko kammermusikalsk over den intime tonen og den svake besetninga, med éin songar, eitt melodiinstrument og instrumental bass. Kan hende såg Händel føre seg at ariane skulle framførast i privat samanheng? «Musikalske husandaktar» var populære i Tyskland den gongen.

Den inderlege tonen set visse krav til utøvarane, særleg til songaren. Denne bør la alle operafakter og alt virtuoseri fara. Ein avmålt stemmebruk er avgjerande for resultatet.

Stilleben

Ein sopran som innfrir, er tyske Marie Friederike Schröder. Albumet ho i 2017 gav ut med tidlegmusikkensemblet Batzdorfer Ratskapelle, er vel den finaste tolkinga på plate. Schröders røyst er linn og slank, vibratobruken avmålt og tekstuttalen tydeleg. Ornamenta som prydar repetisjonane, er smakfulle og høver til grunnstemninga i dei ulike ariane. I tillegg er songar og melodiinstrument (høvesvis fiolin, fløyte eller obo) vedunderleg samstemte.

Händel unngår, som nemnt, alle ekstrem. Måtehald i uttrykket og jamvekt mellom kjenslene er idealet. Ariane har ikkje handling, men teiknar fintmerkande bilete med detaljar som i eit stilleben.

Denne estetikken kunne ikkje vore meir ulik den me opplever i dei italienske
operaene hans frå same tid, der ariane grensar til musikalsk pyroteknikk. Er Neun deutsche Arien difor utypiske for Händels stil? Kan henda det. Men typisk for denne store komponisten er at han oppnår perfeksjon jamvel når han er på sitt mest utypiske.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Standard­innspelinga

Georg Friedrich Händel:

Neun Deutsche Arien

Marie Friederike Schröder, sopran; Batzdorfer Rats­kapelle. Accent 2017

Georg Friedrich Händels (1685–1759) Neun deutsche Arien er sjeldsynte blomar i den frodige kompositoriske buketten hans. Dei var alt i samtida lite kjende, og det gjekk to hundre år frå stykka blei komponerte kring 1725, til dei kom på prent. Likevel: Desse ariane er noko av det vakraste han skreiv.

Samlinga, som kan omsetjast til «ni tyske ariar», står i ei særstilling i komponistgjerninga hans. Dei er eitt av få døme på at han komponerer på morsmålet sitt – mest alle vokalverka har italiensk, engelsk eller latinsk tekst. For det andre er ariane tonesette med uvanleg poetisk akkuratesse – balansen mellom ord og tonar er fullkomen, og det musikalske overskrid aldri meiningsinnhaldet i poesien. Og for det tredje er komponisten her aldri ute etter å lokka fram kraftige kjensler i lyttaren, slik mykje annan barokkmusikk har som mål. Den oppbyggjelege naturlyrikken, som er av den tyske poeten Barthold Heinrich Brockes (1680–1747), uttrykkjer opplysingstidas etiske krav til måtehald og rasjonalitet. Denne etikken får estetiske konsekvensar i Händels måte å tonesetja på.

Kammermusikalsk

Me veit ikkje om ariane er oppdragsverk, eller om Händel komponerte dei på eige initiativ. Men sjølv om librettoen er religiøs, kan eg aldri førestilla meg at musikken var mynta på gudstenesta. Det er nemleg noko kammermusikalsk over den intime tonen og den svake besetninga, med éin songar, eitt melodiinstrument og instrumental bass. Kan hende såg Händel føre seg at ariane skulle framførast i privat samanheng? «Musikalske husandaktar» var populære i Tyskland den gongen.

Den inderlege tonen set visse krav til utøvarane, særleg til songaren. Denne bør la alle operafakter og alt virtuoseri fara. Ein avmålt stemmebruk er avgjerande for resultatet.

Stilleben

Ein sopran som innfrir, er tyske Marie Friederike Schröder. Albumet ho i 2017 gav ut med tidlegmusikkensemblet Batzdorfer Ratskapelle, er vel den finaste tolkinga på plate. Schröders røyst er linn og slank, vibratobruken avmålt og tekstuttalen tydeleg. Ornamenta som prydar repetisjonane, er smakfulle og høver til grunnstemninga i dei ulike ariane. I tillegg er songar og melodiinstrument (høvesvis fiolin, fløyte eller obo) vedunderleg samstemte.

Händel unngår, som nemnt, alle ekstrem. Måtehald i uttrykket og jamvekt mellom kjenslene er idealet. Ariane har ikkje handling, men teiknar fintmerkande bilete med detaljar som i eit stilleben.

Denne estetikken kunne ikkje vore meir ulik den me opplever i dei italienske
operaene hans frå same tid, der ariane grensar til musikalsk pyroteknikk. Er Neun deutsche Arien difor utypiske for Händels stil? Kan henda det. Men typisk for denne store komponisten er at han oppnår perfeksjon jamvel når han er på sitt mest utypiske.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

Svar til Preben Aavitsland

Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Foto: Albert Madsen

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Kapital, kjærleik og Scandinavian Star

Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Thomas Lohnes / NTB

IntervjuSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Paven midt imot

Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.

Teikning: May Linn Clement

KommentarSidene 2-3

Vill vest i villmarka

Det har gått hardt for seg i den norske fjellheimen dei siste åra. Slik blir det når dei som kunne ha dratt i naudbremsen, er blant dei største pådrivarane for nedbygging av natur.

Astrid Sverresdotter Dypvik

Teikning: May Linn Clement

KommentarSidene 2-3

Vill vest i villmarka

Det har gått hardt for seg i den norske fjellheimen dei siste åra. Slik blir det når dei som kunne ha dratt i naudbremsen, er blant dei største pådrivarane for nedbygging av natur.

Astrid Sverresdotter Dypvik

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis