JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Mange liv i eitt

Ia Genbergs vesle roman rommar fantastiske setningar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Ia Genberg debuterte som forfattar i 2016. Ti år etter fekk ho Augustprisen for romanen som no er komen ut på norsk.

Ia Genberg debuterte som forfattar i 2016. Ti år etter fekk ho Augustprisen for romanen som no er komen ut på norsk.

Foto: Sara Mackey

Ia Genberg debuterte som forfattar i 2016. Ti år etter fekk ho Augustprisen for romanen som no er komen ut på norsk.

Ia Genberg debuterte som forfattar i 2016. Ti år etter fekk ho Augustprisen for romanen som no er komen ut på norsk.

Foto: Sara Mackey

3415
20230210
3415
20230210

Roman

Ia Genberg:

Detaljene

Omsett av Bodil Engen
Oktober

Detaljene er ei bok som er like sterk og tydeleg som eit manifest, men utan programfesta dogme. På stillferdig vis syner romanen korleis relasjonane utgjer livet vårt. Gjennom viktige menneskemøte blir vi omskapte og attskapte på nytt og på nytt gjennom heile livet.

Eg seier det like gjerne med ein gong: Detaljene var ei nyting å lese! Kanskje særleg for oss som er av same generasjon som forfattaren og hovudpersonen: Vi som var unge og etter kvart blei – noko motviljug – vaksne i 1990-åra. Men det er ikkje nostalgi som er Genbergs hovudgreie, sjølv om teksten også vekkjer slike kjensler.

Mange liv i eitt

«Vi lever så mange liv inne i livet vårt, mindre liv med mennesker som kommer og går, venner som forsvinner, barn som vokser opp, og jeg forstår aldri hvilket av livene mine som er selve rammen», står det langt ute i boka. Forteljaren konkluderer så med at det ikkje finst noka overordna ramme, heilskapen finst i «mennesker som uten rang vandrer inn og ut gjennom ansiktet mitt». Like etter står det: «Fra de dødes synsvinkel blir kronologien uinteressant.» Boka vrimlar av slike fantastiske setningar, setningar ein får lyst til å henge på veggen.

Romanen er utprega litterær, personane vi møter, har forfattarskap knytt til seg. Det heile byrjar med at forteljaren vil lese om att ein roman av Paul Auster. I boka finn ho ei helsing frå Johanna, som var kjærasten hennar, den gongen for lenge sidan. Så rullar dette forholdet opp, ikkje kronologisk fortalt – men likevel frå byrjing til slutt. Det endelege punktumet for relasjonen kjem mange år seinare når hovudpersonen høyrer Johanna (som blir ei kjend figur i media) seie på radio at ho aldri har lika Paul Auster. Det blir eit sjokk, ei avvising av alt dei hadde saman.

Djup og lesarvennleg

Genberg meistrar den sjeldne kunsten å både lodde djupt og skrive lesarvennleg. Komposisjonen er oversiktleg. Romanen er delt inn i fire nokså like lange bolkar som har namn etter fire menneske som vandra inn i og ut av livet til ho som fortel, kapitla har namn etter desse. Etter Johanna kjem ei venninne som var heller ustabil og dermed gjorde livet til alle ho kom i kontakt med, dramatisk. Den neste er ein elskar som hovudpersonen har eit kortvarig forhold til, men som likevel blir bestemmande for resten av livet.

I det siste kapitlet tar teksten ei overraskande vending når vi møter mora til forteljaren. Overraskande fordi vi i dei tre første oppheld oss i eit typisk ungdommeleg og bohemaktig studentmiljø, med reiser og oppbrot, heftige festar og dramatiske kjærleiks- og vennskapsforhold. Eit liv prega av konstant søking etter «den forhøyede livsfølelse», som det heiter i romanen, eit slikt driv ein gjerne har mest av i unge år. Det er her det attkjennelege kjem inn, eg vil tru for alle som var unge utan altfor mange forpliktingar – og ekstra mykje for oss som vart fødde i siste halvdel av 1960-åra.

Bodil Engens omsetjing er imponerande, saumlaus og stringent. Ein minimal og litt dum detalj var det einaste eg reagerte på: Personane i boka et ofte «tjukkmjølk». Eg tykkjer det kling rart i eit urbant miljø, utan at eg veit kva for svensk ord dette er. «Surmjølk» eller «yoghurt» er vel meir vanleg å seie på norsk.

Hilde Vesaas

Hilde Vesaas er forfattar, lektor og fast bokmeldar for Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Ia Genberg:

Detaljene

Omsett av Bodil Engen
Oktober

Detaljene er ei bok som er like sterk og tydeleg som eit manifest, men utan programfesta dogme. På stillferdig vis syner romanen korleis relasjonane utgjer livet vårt. Gjennom viktige menneskemøte blir vi omskapte og attskapte på nytt og på nytt gjennom heile livet.

Eg seier det like gjerne med ein gong: Detaljene var ei nyting å lese! Kanskje særleg for oss som er av same generasjon som forfattaren og hovudpersonen: Vi som var unge og etter kvart blei – noko motviljug – vaksne i 1990-åra. Men det er ikkje nostalgi som er Genbergs hovudgreie, sjølv om teksten også vekkjer slike kjensler.

Mange liv i eitt

«Vi lever så mange liv inne i livet vårt, mindre liv med mennesker som kommer og går, venner som forsvinner, barn som vokser opp, og jeg forstår aldri hvilket av livene mine som er selve rammen», står det langt ute i boka. Forteljaren konkluderer så med at det ikkje finst noka overordna ramme, heilskapen finst i «mennesker som uten rang vandrer inn og ut gjennom ansiktet mitt». Like etter står det: «Fra de dødes synsvinkel blir kronologien uinteressant.» Boka vrimlar av slike fantastiske setningar, setningar ein får lyst til å henge på veggen.

Romanen er utprega litterær, personane vi møter, har forfattarskap knytt til seg. Det heile byrjar med at forteljaren vil lese om att ein roman av Paul Auster. I boka finn ho ei helsing frå Johanna, som var kjærasten hennar, den gongen for lenge sidan. Så rullar dette forholdet opp, ikkje kronologisk fortalt – men likevel frå byrjing til slutt. Det endelege punktumet for relasjonen kjem mange år seinare når hovudpersonen høyrer Johanna (som blir ei kjend figur i media) seie på radio at ho aldri har lika Paul Auster. Det blir eit sjokk, ei avvising av alt dei hadde saman.

Djup og lesarvennleg

Genberg meistrar den sjeldne kunsten å både lodde djupt og skrive lesarvennleg. Komposisjonen er oversiktleg. Romanen er delt inn i fire nokså like lange bolkar som har namn etter fire menneske som vandra inn i og ut av livet til ho som fortel, kapitla har namn etter desse. Etter Johanna kjem ei venninne som var heller ustabil og dermed gjorde livet til alle ho kom i kontakt med, dramatisk. Den neste er ein elskar som hovudpersonen har eit kortvarig forhold til, men som likevel blir bestemmande for resten av livet.

I det siste kapitlet tar teksten ei overraskande vending når vi møter mora til forteljaren. Overraskande fordi vi i dei tre første oppheld oss i eit typisk ungdommeleg og bohemaktig studentmiljø, med reiser og oppbrot, heftige festar og dramatiske kjærleiks- og vennskapsforhold. Eit liv prega av konstant søking etter «den forhøyede livsfølelse», som det heiter i romanen, eit slikt driv ein gjerne har mest av i unge år. Det er her det attkjennelege kjem inn, eg vil tru for alle som var unge utan altfor mange forpliktingar – og ekstra mykje for oss som vart fødde i siste halvdel av 1960-åra.

Bodil Engens omsetjing er imponerande, saumlaus og stringent. Ein minimal og litt dum detalj var det einaste eg reagerte på: Personane i boka et ofte «tjukkmjølk». Eg tykkjer det kling rart i eit urbant miljø, utan at eg veit kva for svensk ord dette er. «Surmjølk» eller «yoghurt» er vel meir vanleg å seie på norsk.

Hilde Vesaas

Hilde Vesaas er forfattar, lektor og fast bokmeldar for Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons

TeknologiFeature
Per Thorvaldsen

Elektromagnetisk krigføring

Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

Svar til Preben Aavitsland

Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Foto: Albert Madsen

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Kapital, kjærleik og Scandinavian Star

Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis