Kvinnerop mot muren
Lament III er pantomimisk i grenseland mellom teater og kunstinstallasjon.
Ni skodespelarar og ein cellist er på scena.
Foto: Claudia Lucacel
Grusomhetens Teater
Idé og regi: Lars Øyno
Lament III
Musikk: Tristan Honsinger
Lysdesign: Jan Skomakerstuen
Produsent: Claudia Lucacel
Den livsfriske institusjonen Grusomhetens Teater har no i tretti år vore ein original villblome i norsk teaterliv, heile tida med skodespelaren og regissøren Lars Øyno som gründer. Kommersielle kan ingen kalle dei, men dei vekslar stadig vekk overraskande mellom eksperimentelt, introvert teater og klassisk dramatikk. Og aldri liknar det dei gjer, på det ein ser på institusjonsteatera.
Framsyninga dei syner i desse dagar, er eigentleg siste del av ein slags trilogi, eller, om ein vil, ei vidareføring av eit prosjekt som har vakse vidare.
I ein viss mon er det fellesskap mellom denne framsyninga og Danse Macabre, som vi såg for få veker sidan på Det Norske Teatret, i det at dei handlar om kvinners naud og desperasjon i krigs- og krisetilstand. I Lament III er det likevel eit ordlaust spel, der ni kvinner – norske og utanlandske – uttrykkjer seg med rørsle, gråt og skrik åleine. Det einaste av tekst som vert framført, kjem frå musikaren Tristan Honsiger, som spelar cello mellom sekvensane. Kvinnene er i svarte klede, alle har langt hår, og vi ser knapt andletet.
Sjølv om dette neppe kan opplevast som eit drama med start, framgang og slutt, har teaterhendinga både ein fast estetisk struktur og ein musikalitet som set seg i medvitet.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Grusomhetens Teater
Idé og regi: Lars Øyno
Lament III
Musikk: Tristan Honsinger
Lysdesign: Jan Skomakerstuen
Produsent: Claudia Lucacel
Den livsfriske institusjonen Grusomhetens Teater har no i tretti år vore ein original villblome i norsk teaterliv, heile tida med skodespelaren og regissøren Lars Øyno som gründer. Kommersielle kan ingen kalle dei, men dei vekslar stadig vekk overraskande mellom eksperimentelt, introvert teater og klassisk dramatikk. Og aldri liknar det dei gjer, på det ein ser på institusjonsteatera.
Framsyninga dei syner i desse dagar, er eigentleg siste del av ein slags trilogi, eller, om ein vil, ei vidareføring av eit prosjekt som har vakse vidare.
I ein viss mon er det fellesskap mellom denne framsyninga og Danse Macabre, som vi såg for få veker sidan på Det Norske Teatret, i det at dei handlar om kvinners naud og desperasjon i krigs- og krisetilstand. I Lament III er det likevel eit ordlaust spel, der ni kvinner – norske og utanlandske – uttrykkjer seg med rørsle, gråt og skrik åleine. Det einaste av tekst som vert framført, kjem frå musikaren Tristan Honsiger, som spelar cello mellom sekvensane. Kvinnene er i svarte klede, alle har langt hår, og vi ser knapt andletet.
Sjølv om dette neppe kan opplevast som eit drama med start, framgang og slutt, har teaterhendinga både ein fast estetisk struktur og ein musikalitet som set seg i medvitet.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.
Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB
Alt dette var ikkje nødvendig
Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.
Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?
Foto: Terje Pedersen / NTB
Ferdigmiddag
Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon.
Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.
Foto: Jeff Dean / AP / NTB
Val på kanten av stupet?
– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.
29 kvinner i Kremenets-regionen har fått førarkort for traktor dei seinaste vekene.
Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB
Traktorar og forrædarar
I staden for ei fredeleg våronn må Ukraina forsvare seg mot den russiske våroffensiven.
Eugénie arbeider som kokk for den vidgjetne restauranteigaren Dodin i 20 år. Den felles kjærleiken dei har til mat, skapar unike retter som tiltrekkjer seg menneske frå heile verda.
Foto: Carole Bethuel