JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Hyggje frå helvete

Det er smertefullt å sjå det ypparste av skandinavisk skrekkfilm.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Målet til regissør Christian Tafdrup var å lage «Danmarks mest ubehagelege film».

Målet til regissør Christian Tafdrup var å lage «Danmarks mest ubehagelege film».

Foto: Another World Entertainment

Målet til regissør Christian Tafdrup var å lage «Danmarks mest ubehagelege film».

Målet til regissør Christian Tafdrup var å lage «Danmarks mest ubehagelege film».

Foto: Another World Entertainment

2708
20220916
2708
20220916

Skrekkfilm / Thriller

Regi: Christian Tafdrup

Speak No Evil (Orig.tit.: Gæsterne)

Med: Morten Burian, Sidsel Siem Koch, Fedja van Huet
Kinofilm

Ein dansk kjernefamilie med mamma Louise (Siem Koch), pappa Bjørn (Burian) og dottera Agnes er på ferie i Toscana. Der er det god mat, drikke og musikk på den staselege garden dei vitjar. Stemninga stig når dei blir kjende med ein nederlandsk familie på tre der faren Patrick (van Huet) er ein livsglad kar utan den sosiale varsemda danskane ber på, sjølv om danskane hevdar å likne meir på nederlendarar enn på trauste, politisk korrekte svenskar.

Sonen Abel har ein snev av Damien frå Omen-filmane. Ei tid etter ferien inviterer dei nye vennane danskane på visitt. Familien køyrer ned til Nederland for nokre dagar. Kva er det verste som kan skje? Det blir sikkert ei hyggjeleg helg. Eller ikkje.

Sosial skrekk

Djupe blåsarar og sinte strykarar varslar dårleg stemning over idylliske bilete. Det er så drygt at det er morosamt snarare enn skummelt. Lyden ber bod om at dette er ein film som med glede utfordrar konvensjonar. Trass i merkelappen «grøssar» sklir det ikkje ut i kvepp og blodsprut med det første. Den sosiale angsten er derimot sterk. Patrick er ein hemningslaus sjarmør. Morten Burian og Sidsel Siem Koch er båe fortreffelege i rollene som danskar med trygt liv og fredeleg fasade som for alt i verda vil glatte over mogelege konfliktar.

Nokre av dei positive kritikkane filmen har hausta, har drege parallellar til Ruben Östlund, trass i at han aldri har laga skrekkfilm. Svensken er rågod til å få folk til å vri seg i kinosetet på grunn av sosialt pinlege situasjonar. Slikt finn vi òg i rik mon i Speak No Evil. Den engelske tittelen siktar til frykta for å snakke om det utrivelege. Det danske paret er fanga i sosiale reglar. Trongen til det høflege er sterk. Ein lyt halda familiefasaden. Uroa i samtalane kjennest ekte. Uvisse og gryande frykt glir galant over i kvarandre. Angsten smittar raskt gjennom lerretet.

Dansk dynamitt

Ein sveittar godt over uvissa om kva som er den største trusselen. Den sosiale angsten eller rare framande. Tvilen sit i heile vegen. Kan alt løyse seg? Det går neppe veldig bra for alle. Sjangeren slepper sjeldan publikum. Grepet er klamt og kvelande.

Regissør Christian Tafdrup skal ha hatt som mål å lage «Danmarks mest ubehagelege film». Etter dette kriteriet er Speak No Evil ein massiv suksess.

Eg får nesten dårleg samvit av det, men likar du god film, tilrår eg denne grufulle grøssaren.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Skrekkfilm / Thriller

Regi: Christian Tafdrup

Speak No Evil (Orig.tit.: Gæsterne)

Med: Morten Burian, Sidsel Siem Koch, Fedja van Huet
Kinofilm

Ein dansk kjernefamilie med mamma Louise (Siem Koch), pappa Bjørn (Burian) og dottera Agnes er på ferie i Toscana. Der er det god mat, drikke og musikk på den staselege garden dei vitjar. Stemninga stig når dei blir kjende med ein nederlandsk familie på tre der faren Patrick (van Huet) er ein livsglad kar utan den sosiale varsemda danskane ber på, sjølv om danskane hevdar å likne meir på nederlendarar enn på trauste, politisk korrekte svenskar.

Sonen Abel har ein snev av Damien frå Omen-filmane. Ei tid etter ferien inviterer dei nye vennane danskane på visitt. Familien køyrer ned til Nederland for nokre dagar. Kva er det verste som kan skje? Det blir sikkert ei hyggjeleg helg. Eller ikkje.

Sosial skrekk

Djupe blåsarar og sinte strykarar varslar dårleg stemning over idylliske bilete. Det er så drygt at det er morosamt snarare enn skummelt. Lyden ber bod om at dette er ein film som med glede utfordrar konvensjonar. Trass i merkelappen «grøssar» sklir det ikkje ut i kvepp og blodsprut med det første. Den sosiale angsten er derimot sterk. Patrick er ein hemningslaus sjarmør. Morten Burian og Sidsel Siem Koch er båe fortreffelege i rollene som danskar med trygt liv og fredeleg fasade som for alt i verda vil glatte over mogelege konfliktar.

Nokre av dei positive kritikkane filmen har hausta, har drege parallellar til Ruben Östlund, trass i at han aldri har laga skrekkfilm. Svensken er rågod til å få folk til å vri seg i kinosetet på grunn av sosialt pinlege situasjonar. Slikt finn vi òg i rik mon i Speak No Evil. Den engelske tittelen siktar til frykta for å snakke om det utrivelege. Det danske paret er fanga i sosiale reglar. Trongen til det høflege er sterk. Ein lyt halda familiefasaden. Uroa i samtalane kjennest ekte. Uvisse og gryande frykt glir galant over i kvarandre. Angsten smittar raskt gjennom lerretet.

Dansk dynamitt

Ein sveittar godt over uvissa om kva som er den største trusselen. Den sosiale angsten eller rare framande. Tvilen sit i heile vegen. Kan alt løyse seg? Det går neppe veldig bra for alle. Sjangeren slepper sjeldan publikum. Grepet er klamt og kvelande.

Regissør Christian Tafdrup skal ha hatt som mål å lage «Danmarks mest ubehagelege film». Etter dette kriteriet er Speak No Evil ein massiv suksess.

Eg får nesten dårleg samvit av det, men likar du god film, tilrår eg denne grufulle grøssaren.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis