Husdraumar

Hanne Bramness skriv djerve prosadikt.

Hanne Bramness skriv om hus.
Hanne Bramness skriv om hus.
Publisert Sist oppdatert

Huset er eit tematisk omdreiingspunktet i prosadiktsamlinga til Hanna Bramness. Det er ikkje noko nytt at Bramness skriv prosalyrikk, men det nye er eit sterkare moment av forteljing. Sjølvsagt kan ein spørje seg om poeten søker mot ei mindre streng form, eller om diktet er vorte så romsleg at alt kan fyllast i det?

Hus i fleire fasongar

I boka til Bramnes møter lesaren ei rekkje hus. Det er hus i eksil, somme hus er stengde, slik som fengsel og bur, andre er opne og tilgjengelege. Her finst òg draumeliknande hus, og hus som ikkje lenger finst fordi dei har brunne ned.

Tekstane er utprega skildrande, der dei sveipar over detaljar og komprimerer større forløp, dei skriv fram ei kort scene med éin eller fleire personar. Tekstane vert kalla prosadikt, men ofte fortonar det seg som om forteljingane stoggar på terskelen, berre antydar moglegheitene utan å utvikle dei vidare.

Kva prosjekt er dette? Boka er djupast sett ein refleksjon kring litteraturen, at ein bur i orda, at ein byggjer seg eit le av dei, slik som til dømes Olav H. Hauge er inne på i diktet «Lauvhyttor og snøhus».

Å søkje ly

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement