Med Kunstforlaget Munin stod Gudveig Høyem for den første suksessen med fargebilete og lesestoff for barn på nynorsk. Etter intense og vellykka år svartna det i hennar eige liv.

Gudveig Høyem (30) var elev av Catharinus Elling og underviste i musikk i Kristiania og Moss før ho skipa Kunstforlaget Munin i 1909. På åtte år gav forlaget ut åtte bøker og småskrifter, bladet For Bygd og By og skjemtebladet Tyrihans (seinare Peik). Og minst 60 postkort og 30 veggportrett.

Ho satsa først på bilete i ulike format. Postkortheftet Vinter i Norge var i sal hausten 1909, og på same tida kom veggportrett av Ivar Aasen, A.O. Vinje og Per Sivle. Nokre slike bilete hadde andre gitt ut før. Skilnaden var at Høyem satsa systematisk. Korta kosta 5–10 øre, portretta (24 x 30 cm) 1 krone og 50 øre.

Våren 1910 gav Munin ut eit dusin fotografibrevkort med «gode bilæte av kjende menn», som Elias Blix, Ole Bull, Anders Hovden og Hans Seland. «Det vil koma ut fleire etter kvart, so det kan verta ei gild samling tilslut», skreiv forlaget. I desember 1912 var det blitt 38 slike postkort, dei fleste av nynorskbrukarar.

Det kosta å trykkje bilete, og Høyem visste råd. Hausten 1911 hadde ho for sal ni rekkjer av teikna postkort, einsfarga eller fullfarga. Teikningane stod gjerne Otto Valstad og Sverrer Knudsen for. Korta var ikkje glansa, og mange var trykte i svart på kartong i ulike fargar.

PRESTEDOTTERA. Gudveig Høyem (1879–1946) frå Trondheim voks opp i Bremanger og underviste i musikk i Kristiania før ho skipa forlag.

Foto: Rolf W. Høyem, privat eige

Høyem meistra også kunsten å bruke stoff om att. Ikkje berre blei bileta på postkorta også trykte som veggportrett. I oktober 1911 gav Munin ut Kringla, «Norske, fargetrykte Bilætbøker aat Born». Dette var fire hefte i tverrformat, kvart på 16 sider.

Her brukte Høyem om att fleire postkort saman med andre teikningar av Knudsen og Valstad. Lesarane fekk rim og regler, dikt og korte forteljingar, og det meste handla om folkeliv og bygdeliv. På to månader gjekk det ut 50.000 eksemplar.

No svinga det. Frå januar 1912 gav Høyem ut bladet For Bygd og By med Kristofer Uppdal som første redaktør. Ut på sommaren fekk tingarane eit foto av Roald Amundsen. På mindre enn to månader hadde bladet nesten 4000 tingarar. Det var for lite, og Olaf Norli tok over etter to nummer i 1913.

Så rakna alt. Ein plan om nye opplag av Kringla gjekk fløyten. Trykkjeriet og bokbinderiet hennar gjekk konkurs. Det gjorde også forlaget, to gonger på ti månader. Ein feriekoloni for barn på Nesodden enda i fengselsdom for underslag og mental katastrofe. Gudveig Høyem fekk sin diagnose, blei kjend umyndig og levde truleg mest på Gaustad og Dikemark til fargane visna ein førjulsdag i 1946.

Ottar Grepstad

Serien byggjer på stoff i Bok­historier, som kom ut hausten 2022.

Neste veke: Bøkene i kjellarane