Frykt og glede
Kristian Bergquist skriv enkelt og direkte og ofte godt.
Kristian Bergquist debuterte med ei diktsamling i 2017.
Foto: Flamme Forlag
Dikt
Kristian Bergquist:
Jeg klarer det ikke alene
Flamme 373
Frå dei tidlegare diktbøkene hans veit ein at Kristian Bergquist kan skrive om sosial angst og sjeleleg mørke, men ofte med ein tilforlateleg språkleg og ein humoristisk vri som lyftar diktet inn i noko anna, i håpet. Den sjuande diktboka til Bergquist, som er på over to hundre sider, gir framleis lesaren blikk inn i eit sårbart univers med diktremser som surrar i det nære, fangar brokkar av syn, samtalar, setningar og filmsekvensar som poeten eltar om i ei poetiske betraktning, i eit brått kast av oppløftande innsikt.
Innsikta treng ikkje vere av den revolusjonerande typen. Eit Bergquist-dikt kan i all si enkelheit gå slik: «det virker/ så populært/ å være/ seg selv/ men jeg/ kan fint/ tenke/ meg/ å være/ en annen»
Livet
Bergquist skriv om livet og kor vanskeleg det kan vere å leve det, om korleis finne balansen mellom å vere i lag meg seg sjølv og med andre, og om rolla som poet. Ein stad skriv han at han som poet godt kan ta større plass, og samanliknar det med å ikle seg ein sjølvlysande vest, ein slik som niesa hans har på seg i barnehagen.
Sjølvsagt kan ein lese diktboka Jeg klarer det ikke alene som ein bundel einskilddikt, men når ein les dikta under eitt, ser ein også konturane av noko anna: Det skjer for det første ei utvikling, frå det tilbaketrekte og mørke til noko opnare og lysare. For det andre evnar dikta å etablerer ei maske, som godt kan vere personen Kristian Bergquist slik tekstane insisterer på, men hovudpoenget er at lesaren finn maska interessant og gjerne høyrer på henne, sjølv når enkeldiktet ikkje tek heilt av.
Lukka
Poeten auser av det han har, og ser og går ikkje av vegen for å nytte ord som ikkje har så godt renommé i lyrikken. Det er den vesle umerkelege vrien som skrur verda i gjenge att, poeten gler seg over.
Ein vil då også finne ei mengd dikt som vert bygde over motsetnader eller eit enkelt ordspel, slik som «den enes zen/ og den andres sorg». Det kan vere ein bokstav som skil ein frå avgrunnen. Somme irriterer seg sikkert over dette. Uansett seier dei noko om avstanden mellom lukka og fortvilinga i dikta, og om kor fort det kan snu. Difor er også mykje potensielt trugande i verda, og gleda så mykje større når det viser seg at frykta er ugrunna.
Sindre Ekrheim
Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Dikt
Kristian Bergquist:
Jeg klarer det ikke alene
Flamme 373
Frå dei tidlegare diktbøkene hans veit ein at Kristian Bergquist kan skrive om sosial angst og sjeleleg mørke, men ofte med ein tilforlateleg språkleg og ein humoristisk vri som lyftar diktet inn i noko anna, i håpet. Den sjuande diktboka til Bergquist, som er på over to hundre sider, gir framleis lesaren blikk inn i eit sårbart univers med diktremser som surrar i det nære, fangar brokkar av syn, samtalar, setningar og filmsekvensar som poeten eltar om i ei poetiske betraktning, i eit brått kast av oppløftande innsikt.
Innsikta treng ikkje vere av den revolusjonerande typen. Eit Bergquist-dikt kan i all si enkelheit gå slik: «det virker/ så populært/ å være/ seg selv/ men jeg/ kan fint/ tenke/ meg/ å være/ en annen»
Livet
Bergquist skriv om livet og kor vanskeleg det kan vere å leve det, om korleis finne balansen mellom å vere i lag meg seg sjølv og med andre, og om rolla som poet. Ein stad skriv han at han som poet godt kan ta større plass, og samanliknar det med å ikle seg ein sjølvlysande vest, ein slik som niesa hans har på seg i barnehagen.
Sjølvsagt kan ein lese diktboka Jeg klarer det ikke alene som ein bundel einskilddikt, men når ein les dikta under eitt, ser ein også konturane av noko anna: Det skjer for det første ei utvikling, frå det tilbaketrekte og mørke til noko opnare og lysare. For det andre evnar dikta å etablerer ei maske, som godt kan vere personen Kristian Bergquist slik tekstane insisterer på, men hovudpoenget er at lesaren finn maska interessant og gjerne høyrer på henne, sjølv når enkeldiktet ikkje tek heilt av.
Lukka
Poeten auser av det han har, og ser og går ikkje av vegen for å nytte ord som ikkje har så godt renommé i lyrikken. Det er den vesle umerkelege vrien som skrur verda i gjenge att, poeten gler seg over.
Ein vil då også finne ei mengd dikt som vert bygde over motsetnader eller eit enkelt ordspel, slik som «den enes zen/ og den andres sorg». Det kan vere ein bokstav som skil ein frå avgrunnen. Somme irriterer seg sikkert over dette. Uansett seier dei noko om avstanden mellom lukka og fortvilinga i dikta, og om kor fort det kan snu. Difor er også mykje potensielt trugande i verda, og gleda så mykje større når det viser seg at frykta er ugrunna.
Sindre Ekrheim
Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Poeten auser av det han har, og ser og går ikkje av vegen for å nytte ord som ikkje har så godt renommé i lyrikken.
Fleire artiklar
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Foto: Hatem Khaled / NTB
Krasnik og eg
Dei som følger debatten, kan sjå to ulike haldningar til Israel og Palestina utfalde seg.