JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Meldingar

Freistnader på å rykke seg laus

Det finst nokre svært vonde punkt i desse dikta – om enn pakka inn i den slentrande stilen til Nils-Øivind Haagensen.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Nils-Øivind Haagensen har skrive ei rekkkje bøker i fleire sjangrar sidan debuten i 1988.

Nils-Øivind Haagensen har skrive ei rekkkje bøker i fleire sjangrar sidan debuten i 1988.

Foto: Baard Henriksen

Nils-Øivind Haagensen har skrive ei rekkkje bøker i fleire sjangrar sidan debuten i 1988.

Nils-Øivind Haagensen har skrive ei rekkkje bøker i fleire sjangrar sidan debuten i 1988.

Foto: Baard Henriksen

2684
20240927
2684
20240927

Dikt

Nils-Øivind Haagensen:

Litteraturvitenskap på nittitallet

Oktober

Dikta tek oss attende til året 1994, til Bergen og til universitetsfaget litteraturvitskap. Faget er i vekst og populært på den tida. Eg-personen søker seg til studiet som 23-åring. Dikta krinsar rundt oppbrot, litteratur, lengt, fellesskap, kjærleik og konfliktfylt barndom.

Somme av dikta grip ei frigjerande kjensle av at verda og sjansane ligg opne for eg-personen. Gjennom universitetsstudiet freistar eg-personen å rykke seg laus, strekke seg mot andre horisontar for å bli ein annan.

Forandring

Forandring er eit slags mantra og ein gjennomgangsmelodi i boka. Faktum er at dikta i like stor grad som dei fangar inn det nye livet i Bergen, stansar ut biletet av alt det eg-personen vil flykte frå og sleppe unna, nemleg barndomen, den vesle guten og familiesituasjonen.

Lesaren blir presentert for eit dobbelt tilbakeblikk. Dikta ser attende på 1994 og 23-åringen – og 23-åringen frå 1994 skodar attende på barndomen sin. Kor reint og ufarga 23-åringens blikk er, er umogleg å avgjere. Men ved at dikta fikserer året 1994, blir det i alle fall understreka at året er skilsetjande, nesten uavhengig av korleis året verkeleg var og blei opplevd. Dette er altså ikkje eit problem ved boka, det er rett og slett berre slik litteraturen fungerer.

Retorikken og litteraturvitskapen spelar forresten inga stor rolle i dikta, men eitt og anna teoretikarnamn eller forfattarnamn blir nemnt. Retoriske termar figurerer som titlar på dikta, utan at dei med naudsyn prøver å demonstrere omgrepa i praksis.

Dette er ikkje, som ein kanskje fryktar i møte med tittelen og rykta om litteraturvitskap i Bergen på nittitalet, ei diktbok som slepar teoritung i bakken. Tvert om slår dikta kloa i levde situasjonar, diktar livet og lever diktet, i den grad det er mogleg.

Vonde punkt

Det finst nokre svært vonde punkt i desse dikta – om dei enn blir pakka inn i den slentrande og velkjende stilen til Haagensen – som handlar om omsorgssvikt, vald og perfid åtferd mellom ungar, om sjølvforakt og regulært sjølvhat.

Så bør det også nemnast at dikta til Haagensen rommar poetiske bilete som skyt seg ut, enkle, tankevekkande og med kraft, som lyser og hevar seg over straumen av tid og ord – til dømes dette, som liknar den poetiske grunnposisjonen: «jeg husker at jeg sto i et vindu/ i Rosenbergsgaten og så på himmelen/ som var hvit og grå og tilsynelatende ute av stand til å ta vare på seg selv».

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Dikt

Nils-Øivind Haagensen:

Litteraturvitenskap på nittitallet

Oktober

Dikta tek oss attende til året 1994, til Bergen og til universitetsfaget litteraturvitskap. Faget er i vekst og populært på den tida. Eg-personen søker seg til studiet som 23-åring. Dikta krinsar rundt oppbrot, litteratur, lengt, fellesskap, kjærleik og konfliktfylt barndom.

Somme av dikta grip ei frigjerande kjensle av at verda og sjansane ligg opne for eg-personen. Gjennom universitetsstudiet freistar eg-personen å rykke seg laus, strekke seg mot andre horisontar for å bli ein annan.

Forandring

Forandring er eit slags mantra og ein gjennomgangsmelodi i boka. Faktum er at dikta i like stor grad som dei fangar inn det nye livet i Bergen, stansar ut biletet av alt det eg-personen vil flykte frå og sleppe unna, nemleg barndomen, den vesle guten og familiesituasjonen.

Lesaren blir presentert for eit dobbelt tilbakeblikk. Dikta ser attende på 1994 og 23-åringen – og 23-åringen frå 1994 skodar attende på barndomen sin. Kor reint og ufarga 23-åringens blikk er, er umogleg å avgjere. Men ved at dikta fikserer året 1994, blir det i alle fall understreka at året er skilsetjande, nesten uavhengig av korleis året verkeleg var og blei opplevd. Dette er altså ikkje eit problem ved boka, det er rett og slett berre slik litteraturen fungerer.

Retorikken og litteraturvitskapen spelar forresten inga stor rolle i dikta, men eitt og anna teoretikarnamn eller forfattarnamn blir nemnt. Retoriske termar figurerer som titlar på dikta, utan at dei med naudsyn prøver å demonstrere omgrepa i praksis.

Dette er ikkje, som ein kanskje fryktar i møte med tittelen og rykta om litteraturvitskap i Bergen på nittitalet, ei diktbok som slepar teoritung i bakken. Tvert om slår dikta kloa i levde situasjonar, diktar livet og lever diktet, i den grad det er mogleg.

Vonde punkt

Det finst nokre svært vonde punkt i desse dikta – om dei enn blir pakka inn i den slentrande og velkjende stilen til Haagensen – som handlar om omsorgssvikt, vald og perfid åtferd mellom ungar, om sjølvforakt og regulært sjølvhat.

Så bør det også nemnast at dikta til Haagensen rommar poetiske bilete som skyt seg ut, enkle, tankevekkande og med kraft, som lyser og hevar seg over straumen av tid og ord – til dømes dette, som liknar den poetiske grunnposisjonen: «jeg husker at jeg sto i et vindu/ i Rosenbergsgaten og så på himmelen/ som var hvit og grå og tilsynelatende ute av stand til å ta vare på seg selv».

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Foto: Susana Vera / Reuters / NTB

Samfunn

Prisen for det ville vêret

I forsikringsbransjen er det langt mellom klimaskeptikarane.

Per Anders Todal
Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Foto: Susana Vera / Reuters / NTB

Samfunn

Prisen for det ville vêret

I forsikringsbransjen er det langt mellom klimaskeptikarane.

Per Anders Todal
Eit hus i Ål kommune vart teke av jordskred under ekstremvêret "Hans" i august i fjor.

Eit hus i Ål kommune vart teke av jordskred under ekstremvêret "Hans" i august i fjor.

Foto: Frederik Ringnes / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Husforsikring i hardt vêr

Kan klimaendringane føre til at også norske heimar blir umoglege å forsikre?

Folkerørsla for lokalsjukehusa demonstrerer mot helseføretakmodellen utanfor Stortinget i 2017.

Folkerørsla for lokalsjukehusa demonstrerer mot helseføretakmodellen utanfor Stortinget i 2017.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte
PerVaglum

Vestre må avslutte konflikter og beklage

«Svært mange av de 300.000 som jobber i Helse-
vesenet, merker daglig følgene av Helseforetaks-
modellen som nå videreføres av Ap og Sp.»

Teikning: May Linn Clement

KommentarSamfunn
Halvor Tjønn

Tid for realitetsorientering

Valet av Donald Trump til president er ikkje noka tilfeldig ulukke, men ei fylgje av dårleg politisk handverk gjennom lang tid.

Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Foto: Ida Lødemel Tvedt

Samfunn

Hjarte for huset

NEW YORK: Valnatta i New York kjendest som eit antiklimaks etter ei veke på reise i det som alt høyrdest ut som Trumps Amerika.

Ida Lødemel Tvedt
Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Foto: Ida Lødemel Tvedt

Samfunn

Hjarte for huset

NEW YORK: Valnatta i New York kjendest som eit antiklimaks etter ei veke på reise i det som alt høyrdest ut som Trumps Amerika.

Ida Lødemel Tvedt

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis