JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Foreldre og born

Mikkel Vika skriv godt om det vonde.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Mikkel Vika er utdanna samfunnsvitar og har tidlegare gjeve ut to bøker.

Mikkel Vika er utdanna samfunnsvitar og har tidlegare gjeve ut to bøker.

Foto: Leikny Havik Skjærseth / NTB

Mikkel Vika er utdanna samfunnsvitar og har tidlegare gjeve ut to bøker.

Mikkel Vika er utdanna samfunnsvitar og har tidlegare gjeve ut to bøker.

Foto: Leikny Havik Skjærseth / NTB

3547
20221104
3547
20221104

Noveller

Mikkel Vika:

Til hundene

Vigmostad Bjørke

Du drep ikkje det vonde med øks, heiter det hjå Olav Duun. Aksel Sandemose på si side nemner ein kar som stolt syner fram øksa etter farfaren. Faren har skifta hovudet på øksa, og sjølv har han skifta skaftet. Men det er no framleis øksa etter bestefaren. Og kanskje kan reiskapen ikkje nyttast til utrydding av det vonde, men han representerer ein arv som har potensial både til vondt og godt.

I novellesamlinga Til Hundene av Mikkel Vika er det både besteforeldre, foreldre og born som utgjer persongalleriet, og perspektivet varierer mellom born og foreldre. Her er det fint lite av idyll å sjå, men ofte konflikt, anten openlyst eller meir ulmande i bakgrunnen og undergrunnen. Ein av tekstane heiter «De fleste ulykker skjer i hjemmet», og det er i grunnen langt på veg eit motto for heile samlinga, for alle novellene handlar om eitkvart i nære relasjonar.

Attkjennande og godt

Det kan vera ein far som er plaga av sut for at dottera ikkje er populær mellom jamaldrande, eit tema som vert nytta fleire gonger, eller ei lita jente som forstår at alt ikkje er som det skal mellom faren og mora, ei noko eldre jente som veit at farfaren hamna på feil side under krigen, og som i ein situasjon med den nye kona til faren veit at dette er eit tema som ligg under ein samtale dei har, eller det kan vera ein far som ottast at den vesle sonen er ein dyreplagar. Han er truleg redd for at noko han sjølv gjorde ein gong i tida skal komma til syne som ein uønskt eigenskap i den vesle guten.

I det heile er det mykje sut i desse novellene, og sjølv om det tidt ovrar seg som konflikt, er det jo også eit uttrykk for kjærleik, ein bryr seg om andre, men får ikkje sagt det på ein god måte. Då grip ein heller til ein dårleg måte. Det er attkjennande og godt skildra.

Mikkel Vika skriv altså godt om det vonde, han får fram ein dirrande nerve i det kvardagslege, utan at det må skje veldig dramatiske ting. Og når det aller mest dramatiske faktisk finn stad, i den siste novella, vert det presentert indirekte, slik at det er opp til lesaren å forstå det.

Effektivt språk

Ved eit par høve tykkjer eg nok at borna er litt vel artikulerte i tankane sine, men på den endre sida er detaljane ofte svært fine, som når ei jente i ein tekst klikkar tungepiercinga mot baksida av tennene, eller ein gut i same tekst har tatt eit teppe over hovudet og fletter frynsene medan mor hans, som er lokalpolitikar, er på fjernsynet. Dei har i det heile noko å henga fingrane i, medan tekstane vekslar mellom notidige problem og minne om slikt ein ikkje får gjort noko med. Ja, det er helst slikt ein hugsar, om ein har eit talent for å plaga seg sjølv med fortida, og det har ein jo.

Språket er effektivt og presist, her er ikkje overflødig babbel eller ornamentikk, men nokre gonger rom for gode uttrykk og formuleringar, som ikkje verkar unaturlege, eller er «darlings» forfattaren ikkje har avliva. Ei dotter som har påkalla seg farens sut og sorg, kallar solgløtt som når bakken gjennom lauvtrea, for solsmular, og den same jenta stiller eit spørsmål som sjølv ikkje ti vise kan svara heilt sikkert på, nemleg om det finst fleire blad enn barnåler i verda. Eg har no sett meg føre å finna ut av dette, men sidan eg har høgdeskrekk, kan eg ikkje klatra opp i trea for å telja, så eg har funne ut at eg lyt hogga ned alle tre som finst. Til det skal eg nytta øksa eg har etter han bestefar.

Odd W. Surén

Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Noveller

Mikkel Vika:

Til hundene

Vigmostad Bjørke

Du drep ikkje det vonde med øks, heiter det hjå Olav Duun. Aksel Sandemose på si side nemner ein kar som stolt syner fram øksa etter farfaren. Faren har skifta hovudet på øksa, og sjølv har han skifta skaftet. Men det er no framleis øksa etter bestefaren. Og kanskje kan reiskapen ikkje nyttast til utrydding av det vonde, men han representerer ein arv som har potensial både til vondt og godt.

I novellesamlinga Til Hundene av Mikkel Vika er det både besteforeldre, foreldre og born som utgjer persongalleriet, og perspektivet varierer mellom born og foreldre. Her er det fint lite av idyll å sjå, men ofte konflikt, anten openlyst eller meir ulmande i bakgrunnen og undergrunnen. Ein av tekstane heiter «De fleste ulykker skjer i hjemmet», og det er i grunnen langt på veg eit motto for heile samlinga, for alle novellene handlar om eitkvart i nære relasjonar.

Attkjennande og godt

Det kan vera ein far som er plaga av sut for at dottera ikkje er populær mellom jamaldrande, eit tema som vert nytta fleire gonger, eller ei lita jente som forstår at alt ikkje er som det skal mellom faren og mora, ei noko eldre jente som veit at farfaren hamna på feil side under krigen, og som i ein situasjon med den nye kona til faren veit at dette er eit tema som ligg under ein samtale dei har, eller det kan vera ein far som ottast at den vesle sonen er ein dyreplagar. Han er truleg redd for at noko han sjølv gjorde ein gong i tida skal komma til syne som ein uønskt eigenskap i den vesle guten.

I det heile er det mykje sut i desse novellene, og sjølv om det tidt ovrar seg som konflikt, er det jo også eit uttrykk for kjærleik, ein bryr seg om andre, men får ikkje sagt det på ein god måte. Då grip ein heller til ein dårleg måte. Det er attkjennande og godt skildra.

Mikkel Vika skriv altså godt om det vonde, han får fram ein dirrande nerve i det kvardagslege, utan at det må skje veldig dramatiske ting. Og når det aller mest dramatiske faktisk finn stad, i den siste novella, vert det presentert indirekte, slik at det er opp til lesaren å forstå det.

Effektivt språk

Ved eit par høve tykkjer eg nok at borna er litt vel artikulerte i tankane sine, men på den endre sida er detaljane ofte svært fine, som når ei jente i ein tekst klikkar tungepiercinga mot baksida av tennene, eller ein gut i same tekst har tatt eit teppe over hovudet og fletter frynsene medan mor hans, som er lokalpolitikar, er på fjernsynet. Dei har i det heile noko å henga fingrane i, medan tekstane vekslar mellom notidige problem og minne om slikt ein ikkje får gjort noko med. Ja, det er helst slikt ein hugsar, om ein har eit talent for å plaga seg sjølv med fortida, og det har ein jo.

Språket er effektivt og presist, her er ikkje overflødig babbel eller ornamentikk, men nokre gonger rom for gode uttrykk og formuleringar, som ikkje verkar unaturlege, eller er «darlings» forfattaren ikkje har avliva. Ei dotter som har påkalla seg farens sut og sorg, kallar solgløtt som når bakken gjennom lauvtrea, for solsmular, og den same jenta stiller eit spørsmål som sjølv ikkje ti vise kan svara heilt sikkert på, nemleg om det finst fleire blad enn barnåler i verda. Eg har no sett meg føre å finna ut av dette, men sidan eg har høgdeskrekk, kan eg ikkje klatra opp i trea for å telja, så eg har funne ut at eg lyt hogga ned alle tre som finst. Til det skal eg nytta øksa eg har etter han bestefar.

Odd W. Surén

Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis