JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Utilslørt under sløret

Kjærleik og kritikk til Saudi-Arabia står like sterkt i Al-Mansours siste film.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Maryam (Al-Zahreni) brukar nikab, men det gjer ikkje systrene hennar.

Maryam (Al-Zahreni) brukar nikab, men det gjer ikkje systrene hennar.

Foto: Selmer Media

Maryam (Al-Zahreni) brukar nikab, men det gjer ikkje systrene hennar.

Maryam (Al-Zahreni) brukar nikab, men det gjer ikkje systrene hennar.

Foto: Selmer Media

2524
20201218
2524
20201218

Drama

Regi: Haifaa Al-Mansour

Maryam

Med: Mila Al-Zahreni, Dae Al-Hilali, Nora Al-Awadh, Khalid Abdulraheem
På kino 25. desember

Maryam (Al-Zahreni) er lege på den lokale helseklinikken. Ho ergrar seg over at ingen fiksar den elendige vegen, og nærast på slump blir det hennar inngang til kommunevalet. Det skal sjølvsagt visa seg å vera ein endå meir humpete veg enn den opp til klinikken.

Saudi-feministisk

Eg må innrømma at eg gler meg sjeldan til filmar der orda «feminisme» og «Saudi-Arabia» vert nemnde i same setning. Automatisk reknar eg med at eg kjem til å sitja att med kjensla av at verda går av hengslene, og at alle muslimske menn er kjipe. Dei formildande omstenda kring fordommane mine ligg i stor grad på at regissør Haifaa Al-Mansour har laga mange filmar før, og at ho ikkje akkurat legg seg på ei depressiv linje.

Nokre hugsar kanskje Wadjda (Den grønne sykkelen på norsk, 2012), ein riktig dårande film om vesle Wadjda i Riyadh som berre vil sykla der ho vil. Ho har også laga filmar utanlands, mest kjend er kan hende Mary Shelley (2017), ei filmatisering av livet til den kjende forfattaren. Ein treng ikkje lura på om Al-Mansour har eit bankande hjarte for sterke kvinnefigurar og gode historier. Kan ho med dette i bakhovudet ha laga nok ein opplyftande film frå heimlandet?

Båe sider no

Maryam går med nikab, systrene gjer ikkje det, utan at dette vert gjort noko nummer av. Kleskutymen på jobb er også ulik, så tildekking er meir valfritt enn eg var klar over. Ein del mannlege pasientar er lynande imot å bruka ho som kvinneleg lege, medan andre menn tydeleg både respekterer og beundrar henne av same grunn. Faren til systrene verkar streng og lite varm, men som musikar og i sin lengt etter den døde mor deira, viser det seg andre sider når han er på turné.

Maryam er ein film der regissør Al-Mansour viser opplagd kjærleik til heimlandet sitt, i same stund som ho like opplagt peikar på kor hakka gamaldags Saudi-Arabia framleis er.

For meg kjennest det bra både å få justert litt fordommar om saudiarabisk kultur og samstundes få stadfesta at kvinnekampen der knapt er i gang. Verkemidla er enkle og effektive og vekkjer harme og håp om einannan – dei provoserande utspela frå dei konservative vert vegne opp av overraskande lojal oppbacking frå ulike kantar. Og ja, resultatet er opplyftande i massevis!

Brit Aksnes

Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Drama

Regi: Haifaa Al-Mansour

Maryam

Med: Mila Al-Zahreni, Dae Al-Hilali, Nora Al-Awadh, Khalid Abdulraheem
På kino 25. desember

Maryam (Al-Zahreni) er lege på den lokale helseklinikken. Ho ergrar seg over at ingen fiksar den elendige vegen, og nærast på slump blir det hennar inngang til kommunevalet. Det skal sjølvsagt visa seg å vera ein endå meir humpete veg enn den opp til klinikken.

Saudi-feministisk

Eg må innrømma at eg gler meg sjeldan til filmar der orda «feminisme» og «Saudi-Arabia» vert nemnde i same setning. Automatisk reknar eg med at eg kjem til å sitja att med kjensla av at verda går av hengslene, og at alle muslimske menn er kjipe. Dei formildande omstenda kring fordommane mine ligg i stor grad på at regissør Haifaa Al-Mansour har laga mange filmar før, og at ho ikkje akkurat legg seg på ei depressiv linje.

Nokre hugsar kanskje Wadjda (Den grønne sykkelen på norsk, 2012), ein riktig dårande film om vesle Wadjda i Riyadh som berre vil sykla der ho vil. Ho har også laga filmar utanlands, mest kjend er kan hende Mary Shelley (2017), ei filmatisering av livet til den kjende forfattaren. Ein treng ikkje lura på om Al-Mansour har eit bankande hjarte for sterke kvinnefigurar og gode historier. Kan ho med dette i bakhovudet ha laga nok ein opplyftande film frå heimlandet?

Båe sider no

Maryam går med nikab, systrene gjer ikkje det, utan at dette vert gjort noko nummer av. Kleskutymen på jobb er også ulik, så tildekking er meir valfritt enn eg var klar over. Ein del mannlege pasientar er lynande imot å bruka ho som kvinneleg lege, medan andre menn tydeleg både respekterer og beundrar henne av same grunn. Faren til systrene verkar streng og lite varm, men som musikar og i sin lengt etter den døde mor deira, viser det seg andre sider når han er på turné.

Maryam er ein film der regissør Al-Mansour viser opplagd kjærleik til heimlandet sitt, i same stund som ho like opplagt peikar på kor hakka gamaldags Saudi-Arabia framleis er.

For meg kjennest det bra både å få justert litt fordommar om saudiarabisk kultur og samstundes få stadfesta at kvinnekampen der knapt er i gang. Verkemidla er enkle og effektive og vekkjer harme og håp om einannan – dei provoserande utspela frå dei konservative vert vegne opp av overraskande lojal oppbacking frå ulike kantar. Og ja, resultatet er opplyftande i massevis!

Brit Aksnes

Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis