Ungdomsfilm for vaksne
Natt i Paris er litt for ujamn, både for dei som romantiserer Paris,
og dei som vil ha ein moden film om sorg.
Lou Lampros og Tom Mercier i filmen om ei natt i Paris.
Foto: Arthaus
Drama
Regi: Antoinette Boulat
Natt i Paris
Med: Lou Lampros, Carmen Kassovitz, Tom Mercier
Kinofilm
18-årige Marion (Lampros) stikk av frå feiringa av fødselsdagen til den avdøde storesystera si og ramlar ut i den kaotiske Paris-natta for å få utløp for frustrasjonane. På vegen heng ho med vener og nye kjenningar, inkludert den tilsvarande rotlause Alex (Mercier).
Tung-lett
Natt i Paris – det er ikkje akkurat ein tittel det svingar av, men er nok valt med vitande og vilje, då den franske tittelen, Ma nuit (Mi natt), neppe ville vekt merksemd hos det publikummet som kan henda vil ha mest utbyte av denne filmen, nemleg dei frankofile.
For sjølv om dette er ein film om og med ungdommar, så kjennest det ikkje som ein ungdomsfilm. Ein skal helst ha levd litt for å skjøna seg på ungdomstida. Youth is wasted on the young, heiter det på engelsk, og eg vil seia det er relativt overførbart til Natt i Paris.
Så sant du ikkje er cineast, og det finst jo heldigvis framleis filmklubbungdomar der ute, så vil eg gå så langt som å seia at dette ikkje er ein film for alle. For dei som tenkjer at det er ein slags ny versjon av Before sunset (1994), oppfølgjaren til interrailromansesuksessen Before sunrise, blir det svært forenkla og ikkje eigentleg samanliknbart anna enn på særs overflatisk plan. Eg vil ikkje seia at Natt i Paris er tung eller depressiv, men det er ikkje ein lett og ledig romanse på nokon måte heller.
Debuten
Ja vel, så himlar eg med auga over formuleringar som «livet er ein knust draum», og ein del logiske brestar (ein hoppar ikkje uti Themsen utan å tømma lommene for mobil og kamera, kom an igjen), men når det kjem til stykket, er det ikkje så ille heller. Sorga og frustrasjonane Marion opplever gjennom ei syster som var jamgamal med henne då ho døydde, er truverdig nok uttrykt, der ho svirrar rundt i nattebyen med ei gje-blaffen-innstilling ho eigentleg skjønar at ikkje er bra.
Den sedvanlege degginga for romantiske solnedgangar og sykkel på brustein blir balansert med narkofestar og fyllekøyring på skuter, noko som er vel så representativt, skal ein tru debutregissør Antoinette Boulat. Interessant nok har ho ein lang karriere bak seg som castingsjef, altså å plukka ut kven som skal spela i filmane til kjende namn som Wes Anderson, Olivier Assayas og Sofia Coppola.
Ikkje overraskande har Boulat ei strålande rolleliste også i sin eigen debut – Lou Lampros vil utvilsamt dukka opp i ein haug filmar framover. At ho og alle venene er modellvakre, tynne og trendy, er kanskje ikkje heilt realistisk, men så har eg lite tru på at det var sosialrealisme Boulot sikta seg inn på med denne vakre, men ujamne filmen.
Brit Aksnes
Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Drama
Regi: Antoinette Boulat
Natt i Paris
Med: Lou Lampros, Carmen Kassovitz, Tom Mercier
Kinofilm
18-årige Marion (Lampros) stikk av frå feiringa av fødselsdagen til den avdøde storesystera si og ramlar ut i den kaotiske Paris-natta for å få utløp for frustrasjonane. På vegen heng ho med vener og nye kjenningar, inkludert den tilsvarande rotlause Alex (Mercier).
Tung-lett
Natt i Paris – det er ikkje akkurat ein tittel det svingar av, men er nok valt med vitande og vilje, då den franske tittelen, Ma nuit (Mi natt), neppe ville vekt merksemd hos det publikummet som kan henda vil ha mest utbyte av denne filmen, nemleg dei frankofile.
For sjølv om dette er ein film om og med ungdommar, så kjennest det ikkje som ein ungdomsfilm. Ein skal helst ha levd litt for å skjøna seg på ungdomstida. Youth is wasted on the young, heiter det på engelsk, og eg vil seia det er relativt overførbart til Natt i Paris.
Så sant du ikkje er cineast, og det finst jo heldigvis framleis filmklubbungdomar der ute, så vil eg gå så langt som å seia at dette ikkje er ein film for alle. For dei som tenkjer at det er ein slags ny versjon av Before sunset (1994), oppfølgjaren til interrailromansesuksessen Before sunrise, blir det svært forenkla og ikkje eigentleg samanliknbart anna enn på særs overflatisk plan. Eg vil ikkje seia at Natt i Paris er tung eller depressiv, men det er ikkje ein lett og ledig romanse på nokon måte heller.
Debuten
Ja vel, så himlar eg med auga over formuleringar som «livet er ein knust draum», og ein del logiske brestar (ein hoppar ikkje uti Themsen utan å tømma lommene for mobil og kamera, kom an igjen), men når det kjem til stykket, er det ikkje så ille heller. Sorga og frustrasjonane Marion opplever gjennom ei syster som var jamgamal med henne då ho døydde, er truverdig nok uttrykt, der ho svirrar rundt i nattebyen med ei gje-blaffen-innstilling ho eigentleg skjønar at ikkje er bra.
Den sedvanlege degginga for romantiske solnedgangar og sykkel på brustein blir balansert med narkofestar og fyllekøyring på skuter, noko som er vel så representativt, skal ein tru debutregissør Antoinette Boulat. Interessant nok har ho ein lang karriere bak seg som castingsjef, altså å plukka ut kven som skal spela i filmane til kjende namn som Wes Anderson, Olivier Assayas og Sofia Coppola.
Ikkje overraskande har Boulat ei strålande rolleliste også i sin eigen debut – Lou Lampros vil utvilsamt dukka opp i ein haug filmar framover. At ho og alle venene er modellvakre, tynne og trendy, er kanskje ikkje heilt realistisk, men så har eg lite tru på at det var sosialrealisme Boulot sikta seg inn på med denne vakre, men ujamne filmen.
Brit Aksnes
Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Ikkje overraskande har Boulat ei strålande rolleliste.
Fleire artiklar
Jeffrey Wright spelar rolla som forfattaren Thelonious «Monk» Ellison.
Foto: Prime Video
Moro for middelklassen
Den er ikkje tung på labben, American Fiction, som gjer det veldig lett å le.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.