JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Systrene Løvehjarte

Det er noko underleg nostalgisk over denne gufne sci-fi-dystopien.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Apokalypsen er der, sivilisasjonen ligg i ruinar, økosystemet har brote saman, men livet går likevel vidare.

Apokalypsen er der, sivilisasjonen ligg i ruinar, økosystemet har brote saman, men livet går likevel vidare.

Foto: Tour de Force

Apokalypsen er der, sivilisasjonen ligg i ruinar, økosystemet har brote saman, men livet går likevel vidare.

Apokalypsen er der, sivilisasjonen ligg i ruinar, økosystemet har brote saman, men livet går likevel vidare.

Foto: Tour de Force

3406
20230825
3406
20230825

Science fiction / Drama

Regi: Kristina Buozyte, Bruno Samper

Vesper

Med: Raffiella Chapman, Eddie Marsen, Rosy McEwen
Kinofilm

Jorda har ikkje overlevd den økologiske krisa, og dei få gjenlevande lever på dei ekle røtene som er einaste føda dei har tilgang på. Unge Vesper (Chapman) bur saman med faren, som er lenkja til senga, og dottera fôrar han med rotsuppe gjennom ein sonde i magen. Han følgjer henne via ein drone frå tida då han var citadellsoldat.

Citadella er samfunna der ein enno har velstand og mat – og trælar kunstig framstilte i laboratorium. Onkelen Jonas (Marsen) er ein av få som har direkte kontakt med citadella gjennom sine biologiske eksperiment og blodoverføringar. Det er dårleg nytt for både Vesper og den nyfunne venen hennar, Camellia (McEwen).

Ei oppsummering av Vesper er ikkje lett å gjera kortfatta, merkar eg. Her er så mange lag og historier bak historiene og element av fantastisk natur. Elles er fantastisk natur noko som berre eksisterer i Vespers vesle syntetisk-biologiske drivhus. Det grå landskapet som elles omringar dei få menneska, er så til dei grader livlaust og gjørmete.

Alt er utan farge, både klede, hus og sjeler. Eg støkk til av ein del syn, så det er ikkje ein film for lettskremde, sjølv om det ikkje er ein spesielt valdeleg film. Likevel er det ein kamp om liv og død, eller rettare sagt eksistens, for det kan synast som at meininga med livet ikkje er anna enn å overleva.

Om alt dette høyrest uendeleg trist ut, kan eg forsikra deg om at det er det. Men så skjer det noko – heile tida, det er knapt eit daudpunkt i heile filmen, stadig nye spektakulære detaljar som fascinerer, og ei handling som mest minner om eit eventyr.

Uvisjon

Det skortar ikkje på postapokalyptisk tematikk i filmverda for tida, noko som sjølvsagt speglar mediebiletet elles i samfunnet: Er me i ferd med å øydeleggja planeten? Botanikarar slår alarm om artar som står i fare for å verta utrydda, og Vesper må jo vera ein draumefilm for dei som er spesielt opptekne av artsmangfald.

Det kan endeleg vera at filmskaparane Kristina Buozyte og Bruno Samper er rabiate klimakrigarar, eg har ikkje sett dei førre filmane deira, men ein treng ikkje ha ein agenda for å laga film basert på klimakrisa for å tenka ut slike scenario. Og synske håpar eg for Guds skuld ikkje at dei er!

Spesielt

Det er noko med stemninga i Vesper som får meg til å tenka på både The Handmaid’s Tale (ufridom og fertilitetsslavar) og Brørne Løvehjarte (samhaldet og kampen mot det vonde), noko som vekkjer både nostalgi og gjenkjenning på eit vis. Utan at det eigentleg trengst referansar, eg har vel berre eit behov for å plassera denne unike filmen i håp om å overtyda folk om å gje ein heller smal film ein kjangs.

Og om å vera så snill å sjå filmen på stort lerret. Spesialeffektane er vilt imponerande og minner meir om teknikkar eg kjenner frå animasjonsfilmar frå tsjekkiske Jan Svankmajer enn noko Hollywood FX-studio. Så er også filmen ein litauisk produksjon trass i engelske skodespelarar, det kan kanskje vera noko av grunnen til at det kjennest så forfriskande originalt i stilen. Det er visuelt rart og mektig på ein gong, og garantert ein film som kjem til å festa seg i minnet og på netthinna.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er skribent, program­skapar, kulturarbeidar og fast film­meldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Science fiction / Drama

Regi: Kristina Buozyte, Bruno Samper

Vesper

Med: Raffiella Chapman, Eddie Marsen, Rosy McEwen
Kinofilm

Jorda har ikkje overlevd den økologiske krisa, og dei få gjenlevande lever på dei ekle røtene som er einaste føda dei har tilgang på. Unge Vesper (Chapman) bur saman med faren, som er lenkja til senga, og dottera fôrar han med rotsuppe gjennom ein sonde i magen. Han følgjer henne via ein drone frå tida då han var citadellsoldat.

Citadella er samfunna der ein enno har velstand og mat – og trælar kunstig framstilte i laboratorium. Onkelen Jonas (Marsen) er ein av få som har direkte kontakt med citadella gjennom sine biologiske eksperiment og blodoverføringar. Det er dårleg nytt for både Vesper og den nyfunne venen hennar, Camellia (McEwen).

Ei oppsummering av Vesper er ikkje lett å gjera kortfatta, merkar eg. Her er så mange lag og historier bak historiene og element av fantastisk natur. Elles er fantastisk natur noko som berre eksisterer i Vespers vesle syntetisk-biologiske drivhus. Det grå landskapet som elles omringar dei få menneska, er så til dei grader livlaust og gjørmete.

Alt er utan farge, både klede, hus og sjeler. Eg støkk til av ein del syn, så det er ikkje ein film for lettskremde, sjølv om det ikkje er ein spesielt valdeleg film. Likevel er det ein kamp om liv og død, eller rettare sagt eksistens, for det kan synast som at meininga med livet ikkje er anna enn å overleva.

Om alt dette høyrest uendeleg trist ut, kan eg forsikra deg om at det er det. Men så skjer det noko – heile tida, det er knapt eit daudpunkt i heile filmen, stadig nye spektakulære detaljar som fascinerer, og ei handling som mest minner om eit eventyr.

Uvisjon

Det skortar ikkje på postapokalyptisk tematikk i filmverda for tida, noko som sjølvsagt speglar mediebiletet elles i samfunnet: Er me i ferd med å øydeleggja planeten? Botanikarar slår alarm om artar som står i fare for å verta utrydda, og Vesper må jo vera ein draumefilm for dei som er spesielt opptekne av artsmangfald.

Det kan endeleg vera at filmskaparane Kristina Buozyte og Bruno Samper er rabiate klimakrigarar, eg har ikkje sett dei førre filmane deira, men ein treng ikkje ha ein agenda for å laga film basert på klimakrisa for å tenka ut slike scenario. Og synske håpar eg for Guds skuld ikkje at dei er!

Spesielt

Det er noko med stemninga i Vesper som får meg til å tenka på både The Handmaid’s Tale (ufridom og fertilitetsslavar) og Brørne Løvehjarte (samhaldet og kampen mot det vonde), noko som vekkjer både nostalgi og gjenkjenning på eit vis. Utan at det eigentleg trengst referansar, eg har vel berre eit behov for å plassera denne unike filmen i håp om å overtyda folk om å gje ein heller smal film ein kjangs.

Og om å vera så snill å sjå filmen på stort lerret. Spesialeffektane er vilt imponerande og minner meir om teknikkar eg kjenner frå animasjonsfilmar frå tsjekkiske Jan Svankmajer enn noko Hollywood FX-studio. Så er også filmen ein litauisk produksjon trass i engelske skodespelarar, det kan kanskje vera noko av grunnen til at det kjennest så forfriskande originalt i stilen. Det er visuelt rart og mektig på ein gong, og garantert ein film som kjem til å festa seg i minnet og på netthinna.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er skribent, program­skapar, kulturarbeidar og fast film­meldar i Dag og Tid.

Fleire artiklar

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén
Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén

Teikning: May Linn Clement

BokMeldingar
Olav H. Hauge

Olav H. Hauge-dagbøkene

15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Foto: Michael Putland / ECM Records

MusikkMeldingar
Lars Mossefinn

Hand-i-hanske-duo

Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Foto: Julie Engvik

BokMeldingar
Sindre Ekrheim

Noko for seg sjølv og noko for kvarandre

Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge
Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis