JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Storm på overflata

Eg lèt meg ikkje engasjera nok, utover den tragiske premissen for filmen.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Åleinemora Elin (Ane Dahl Torp) prøver å få livet på plass att etter at mannen døyr. På fisketur med borna vert ho råka av endå ei ulukke. Dottera Storm vert spelt av Ella Maren Alfsvåg Jørgensen.

Åleinemora Elin (Ane Dahl Torp) prøver å få livet på plass att etter at mannen døyr. På fisketur med borna vert ho råka av endå ei ulukke. Dottera Storm vert spelt av Ella Maren Alfsvåg Jørgensen.

Foto: Paradox

Åleinemora Elin (Ane Dahl Torp) prøver å få livet på plass att etter at mannen døyr. På fisketur med borna vert ho råka av endå ei ulukke. Dottera Storm vert spelt av Ella Maren Alfsvåg Jørgensen.

Åleinemora Elin (Ane Dahl Torp) prøver å få livet på plass att etter at mannen døyr. På fisketur med borna vert ho råka av endå ei ulukke. Dottera Storm vert spelt av Ella Maren Alfsvåg Jørgensen.

Foto: Paradox

2802
20220930
2802
20220930

Drama

Regi: Erika Calmeyer

Storm

Med: Ella Maren Alfsvåg
Jørgensen, Ane Dahl Torp, Ane Skumsvoll
Kinofilm

Då mor Elin (Torp) kjem fram til elva, står storesyster Storm (Jørgensen) ved vasskanten, og veslebror Ulrik er vekke. Har Storm dytta Ulrik, eller var det eit uhell?

Dilemmaa

Det er ein lågmælt film regissør Erika Calmeyer og manusforfattar Johan Fasting har landa på, trass i eit aldeles forferdeleg dramatisk dilemma. Tanken på at barn kan drepa barn, er så ubehageleg at dei færraste vil innom temaet om ein kan sleppa. Tillit vert ei skjør sak som fort kan snu til mistillit.

Kor alvorleg skal ein ta barns skuldingar om at noko gale har skjedd? Kva om skuldingane vert retta mot ditt eige barn? Eller mot deg sjølv? Av ditt eige barn? Å seia at filmskaparane har teke for seg eitt dilemma stemmer jo forresten ikkje – der det finst éin veps, finst fleire, så kvifor ikkje stikka heile handa inn i vepsebolet for å sjå kva som skjer? Det gjer dei, men utan skrik og skrål, sjølv om nokre stikk ikkje er til å unngå.

Konfliktane

Storm får meg til å tenka på to svære mediesaker der barn vart utpeikte som gjerningspersonar, Silje-saka i Trondheim i 1994 og Kevin-saka i Arvika i 1998. Så forferdeleg det enn må vera å mista eit barn, kan det hevdast at å sitta att som ein familie med barn stempla som mordarar, er minst like hardt.

Ane Dahl Torp får godt fram fortvilinga ho kjenner på, både som politi/fagperson og som mor/samfunnsperson. Ein kunne lagt opp til langt meir drama kring blandinga av rollene enn det som er gjort her – at ho som forelder vil støtta dottera, kjem sjølvsagt i konflikt med dei heilage pliktene som lovens lange arm. Også dei kollegiale og venskaplege relasjonane hennar kunne vore lagt meir vekt på. Som det er no, klarar eg ikkje føla meir enn overflatisk medkjensle med filmkarakteren Elin, som verkar lausriven frå miljøet rundt.

Djupnene

Stikka stikk ikkje djupt nok i meg, for premissen for filmen er jo at det verste som kan skje, skjer, så eg føler meir med mine eigne kjensler i eit innbilt likt scenario enn at handlinga og hovudpersonane klarar vekka dei. Heller ikkje jenta Storm, trass i solid skodespelarprestasjon av unge Ella Maren Alfsvåg Jørgensen, får fram dei store kjenslene.

Det er liksom ikkje noko å utsetja på verken det nedtona lydsporet, den nære, behagelege filminga, det gode skodespelet eller manuset. Likevel kjennest det som at det skulle storma litt meir, at eg skulle vore meir påverka. Om det betyr at filmskaparane har lukkast eller mislukkast i intensjonane, er såleis underleg nok usikkert.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er skribent, program­skapar, kulturarbeidar og fast film­meldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Drama

Regi: Erika Calmeyer

Storm

Med: Ella Maren Alfsvåg
Jørgensen, Ane Dahl Torp, Ane Skumsvoll
Kinofilm

Då mor Elin (Torp) kjem fram til elva, står storesyster Storm (Jørgensen) ved vasskanten, og veslebror Ulrik er vekke. Har Storm dytta Ulrik, eller var det eit uhell?

Dilemmaa

Det er ein lågmælt film regissør Erika Calmeyer og manusforfattar Johan Fasting har landa på, trass i eit aldeles forferdeleg dramatisk dilemma. Tanken på at barn kan drepa barn, er så ubehageleg at dei færraste vil innom temaet om ein kan sleppa. Tillit vert ei skjør sak som fort kan snu til mistillit.

Kor alvorleg skal ein ta barns skuldingar om at noko gale har skjedd? Kva om skuldingane vert retta mot ditt eige barn? Eller mot deg sjølv? Av ditt eige barn? Å seia at filmskaparane har teke for seg eitt dilemma stemmer jo forresten ikkje – der det finst éin veps, finst fleire, så kvifor ikkje stikka heile handa inn i vepsebolet for å sjå kva som skjer? Det gjer dei, men utan skrik og skrål, sjølv om nokre stikk ikkje er til å unngå.

Konfliktane

Storm får meg til å tenka på to svære mediesaker der barn vart utpeikte som gjerningspersonar, Silje-saka i Trondheim i 1994 og Kevin-saka i Arvika i 1998. Så forferdeleg det enn må vera å mista eit barn, kan det hevdast at å sitta att som ein familie med barn stempla som mordarar, er minst like hardt.

Ane Dahl Torp får godt fram fortvilinga ho kjenner på, både som politi/fagperson og som mor/samfunnsperson. Ein kunne lagt opp til langt meir drama kring blandinga av rollene enn det som er gjort her – at ho som forelder vil støtta dottera, kjem sjølvsagt i konflikt med dei heilage pliktene som lovens lange arm. Også dei kollegiale og venskaplege relasjonane hennar kunne vore lagt meir vekt på. Som det er no, klarar eg ikkje føla meir enn overflatisk medkjensle med filmkarakteren Elin, som verkar lausriven frå miljøet rundt.

Djupnene

Stikka stikk ikkje djupt nok i meg, for premissen for filmen er jo at det verste som kan skje, skjer, så eg føler meir med mine eigne kjensler i eit innbilt likt scenario enn at handlinga og hovudpersonane klarar vekka dei. Heller ikkje jenta Storm, trass i solid skodespelarprestasjon av unge Ella Maren Alfsvåg Jørgensen, får fram dei store kjenslene.

Det er liksom ikkje noko å utsetja på verken det nedtona lydsporet, den nære, behagelege filminga, det gode skodespelet eller manuset. Likevel kjennest det som at det skulle storma litt meir, at eg skulle vore meir påverka. Om det betyr at filmskaparane har lukkast eller mislukkast i intensjonane, er såleis underleg nok usikkert.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er skribent, program­skapar, kulturarbeidar og fast film­meldar i Dag og Tid.

Stikka stikk ikkje djupt nok i meg.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Foto: Andreas Roksvåg

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Syltynt

E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.

Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.

Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.

Foto: Vegard Giskehaug

Meldingar
HeleneGuåker

Der mørkeret bur

Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
RichardAubrey White

Tendensiøs statistikk om senfølger

Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis