Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Skal plasten få drepe oss?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1266
20201016
1266
20201016

Dokumentar

Regi: Deia Schlosberg

The Story of Plastic

Produsentar: Deia Schlosberg, Kyle Cadotte, Stiv Wilson og Megan Ponder

Det tok berre eit par generasjonar frå plasten blei sett som menneskeslektas velsigning til han blei vår forbanning og ei av dei aller verste kjelder til forureining. Denne dokumentarfilmen fortel korleis fleire av verdas mektigaste selskap med alle midlar jobbar for at dette produktet, som er 99 prosent fossilt materiale, også skal halde fram som superforureinar. Dei argumenterer med at det er ikkje noko gale med plasten i seg sjølv, det er avfallshandteringa som ikkje er god nok.

Slik kan ein «toe» sine hender og lukke auga for dei enorme plastfyllingane i fleire land og dei stadig aukande mengdene som trugar med å øydelegge livet i havet. Bileta denne filmen syner, er til å miste nattesøvnen av. Samstundes spyr fabrikkane ut usannsynlege mengder med eingongsplast kvar dag. Mykje emballasje som før kom i aluminium og glas, kjem no i plast – og vi tek med takk imot. Men kvar skal vi gjere av han når berre ein liten del lèt seg resirkulere?

Filmen er ei avslørande forteljing om nådelaus kynisme og menneskeleg maktesløyse. Det einaste håpet er ei veksande global rørsle mot galskapen.

Jan H. Landro

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Dokumentar

Regi: Deia Schlosberg

The Story of Plastic

Produsentar: Deia Schlosberg, Kyle Cadotte, Stiv Wilson og Megan Ponder

Det tok berre eit par generasjonar frå plasten blei sett som menneskeslektas velsigning til han blei vår forbanning og ei av dei aller verste kjelder til forureining. Denne dokumentarfilmen fortel korleis fleire av verdas mektigaste selskap med alle midlar jobbar for at dette produktet, som er 99 prosent fossilt materiale, også skal halde fram som superforureinar. Dei argumenterer med at det er ikkje noko gale med plasten i seg sjølv, det er avfallshandteringa som ikkje er god nok.

Slik kan ein «toe» sine hender og lukke auga for dei enorme plastfyllingane i fleire land og dei stadig aukande mengdene som trugar med å øydelegge livet i havet. Bileta denne filmen syner, er til å miste nattesøvnen av. Samstundes spyr fabrikkane ut usannsynlege mengder med eingongsplast kvar dag. Mykje emballasje som før kom i aluminium og glas, kjem no i plast – og vi tek med takk imot. Men kvar skal vi gjere av han når berre ein liten del lèt seg resirkulere?

Filmen er ei avslørande forteljing om nådelaus kynisme og menneskeleg maktesløyse. Det einaste håpet er ei veksande global rørsle mot galskapen.

Jan H. Landro

Emneknaggar

Fleire artiklar

Eystein Hanssen då han talte på LOs representantskapsmøte i 2020, første gong Forfatterforbundet var med som eige LO-forbund.

Eystein Hanssen då han talte på LOs representantskapsmøte i 2020, første gong Forfatterforbundet var med som eige LO-forbund.

Foto: Vidar Ruud / NTB

KommentarSamfunn

Forfatterforbundet på ranstokt

Kanskje skulle Forfatterforbundet ha noko å vise til før dei speler ut grådigskapen sin. Som ei byrjing kunne dei offentleggjere medlemslista.

Jan H. Landro
Eystein Hanssen då han talte på LOs representantskapsmøte i 2020, første gong Forfatterforbundet var med som eige LO-forbund.

Eystein Hanssen då han talte på LOs representantskapsmøte i 2020, første gong Forfatterforbundet var med som eige LO-forbund.

Foto: Vidar Ruud / NTB

KommentarSamfunn

Forfatterforbundet på ranstokt

Kanskje skulle Forfatterforbundet ha noko å vise til før dei speler ut grådigskapen sin. Som ei byrjing kunne dei offentleggjere medlemslista.

Jan H. Landro
Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Foto: Frida Gregersen

LitteraturKultur

I fri dressur

Når vi endeleg får lese kontroversielle Bjørn Rasmussen på norsk, handlar det om ei hestejente. Men skinnet bedrar.

Marita Liabø
Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Foto: Frida Gregersen

LitteraturKultur

I fri dressur

Når vi endeleg får lese kontroversielle Bjørn Rasmussen på norsk, handlar det om ei hestejente. Men skinnet bedrar.

Marita Liabø

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis