Rota til alt rot?
Det uoversiktlege glir over i det banale, men interessante parti gjer DNA sjåverdig.
Familien frå mykje å tenkja på når far, bestefar og oldefar døyr.
Foto: DB.com
Drama
Regi: Maiwenn
DNA (Orig.tittel: ADN)
Med: Maiwenn, Fanny Ardant, Louis Garrel
Kinofilm
Då den kjære faren, bestefaren og oldefaren Emir døyr, må familien samlast om kva som skal gjerast til gravferda. For dotterdottera Neige (Maiwenn) blir det eit vendepunkt i livet, der ho må ta stilling til kven ho er og kvar ho kjem frå – både emosjonelt og geografisk.
Mon Amy
Ein gjeng unge og vaksne og gamle svirrar rundt bestefar på aldersheimen. Bestefar har Alzheimers sjukdom og får ikkje heilt med seg alt som skjer rundt han. Kanskje eg òg har eit snev, for det er ikkje lett å halda tråden i kven som er kven, og kva relasjonane er. Men hovudpersonen er udiskutabelt Neige, spela av regissør Maiwenn, med born frå tidlegare forhold og uavklarte disputtar med både bror, syster, mor og det som er vanskeleg å seia om skal vera kompis, ekskjærast eller halvbror.
François (Garrel) er uansett den mest trufaste støttespelaren hennar, eit haldepunkt der ingen tilsynelatande har eit avklart forhold til kvarandre og omgivnadene, minst av alt Neige. I ei tidleg scene ser me henne ta av seg dei brune kontaktlinsene, og knallblå auge skin under den kraftige augesminka (som broren med rette påpeikar får henne til å sjå ut som ei gamal Amy Winehouse), eit fyrste hint om at DNA handlar mindre om DNA og meir om identitet.
Rotete rotløyse
Kva er prosessen når ein mann som er fødd i Algerie, døyr i Frankrike? Bestefar Emir kom som flyktning, vende ryggen til religionen sin og gifta seg med ei fransk dame som han fekk born med. Spørsmålet om kva form for gravferd som skal utførast, lyt svarast på av etterkomarane som er mildt sagt ueinige om kva Emir ville likt. Neige vil gjerne at historia til bestefaren skal koma fram, og etter kvart vil ho meir enn som så: Ho vil etter beste evne bli del av historia på sitt vis.
Filmen viser på noko banalt vis den lengten enkelte opplever i eit samansett samfunn av ulike kulturar, bakgrunnar og skikkar. Der bestefaren mest av alt ville gli inn på det nye heimlandets premissar, ynskjer Neige seg tilbake – men til kva? Det er mange fine og interessante scenar i DNA, men også mykje kaos og bråk, og ein tråd som stadig skiftar raudtone, og som krøllar seg i alle retningar for så å enda opp i eit ganske lite nøste til slutt.
Brit Aksnes
Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Drama
Regi: Maiwenn
DNA (Orig.tittel: ADN)
Med: Maiwenn, Fanny Ardant, Louis Garrel
Kinofilm
Då den kjære faren, bestefaren og oldefaren Emir døyr, må familien samlast om kva som skal gjerast til gravferda. For dotterdottera Neige (Maiwenn) blir det eit vendepunkt i livet, der ho må ta stilling til kven ho er og kvar ho kjem frå – både emosjonelt og geografisk.
Mon Amy
Ein gjeng unge og vaksne og gamle svirrar rundt bestefar på aldersheimen. Bestefar har Alzheimers sjukdom og får ikkje heilt med seg alt som skjer rundt han. Kanskje eg òg har eit snev, for det er ikkje lett å halda tråden i kven som er kven, og kva relasjonane er. Men hovudpersonen er udiskutabelt Neige, spela av regissør Maiwenn, med born frå tidlegare forhold og uavklarte disputtar med både bror, syster, mor og det som er vanskeleg å seia om skal vera kompis, ekskjærast eller halvbror.
François (Garrel) er uansett den mest trufaste støttespelaren hennar, eit haldepunkt der ingen tilsynelatande har eit avklart forhold til kvarandre og omgivnadene, minst av alt Neige. I ei tidleg scene ser me henne ta av seg dei brune kontaktlinsene, og knallblå auge skin under den kraftige augesminka (som broren med rette påpeikar får henne til å sjå ut som ei gamal Amy Winehouse), eit fyrste hint om at DNA handlar mindre om DNA og meir om identitet.
Rotete rotløyse
Kva er prosessen når ein mann som er fødd i Algerie, døyr i Frankrike? Bestefar Emir kom som flyktning, vende ryggen til religionen sin og gifta seg med ei fransk dame som han fekk born med. Spørsmålet om kva form for gravferd som skal utførast, lyt svarast på av etterkomarane som er mildt sagt ueinige om kva Emir ville likt. Neige vil gjerne at historia til bestefaren skal koma fram, og etter kvart vil ho meir enn som så: Ho vil etter beste evne bli del av historia på sitt vis.
Filmen viser på noko banalt vis den lengten enkelte opplever i eit samansett samfunn av ulike kulturar, bakgrunnar og skikkar. Der bestefaren mest av alt ville gli inn på det nye heimlandets premissar, ynskjer Neige seg tilbake – men til kva? Det er mange fine og interessante scenar i DNA, men også mykje kaos og bråk, og ein tråd som stadig skiftar raudtone, og som krøllar seg i alle retningar for så å enda opp i eit ganske lite nøste til slutt.
Brit Aksnes
Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB
Ein endrar ikkje naturen med talemåtar
Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.
Foto: Kari Anette Austvik / NTB
Frå bridgeverda: Svidd utgang
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.
Foto: Lina Hindrum
Fadesar og fasadar
Roboten blir til mens vi ror.
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.