Overslipt diamant
Det som kunne vore ein knyttneve av ein film, har vorte eit slapt klask.
Då ein heimefødsel går gale, opplever paret, spelte av Shia LaBeouf og Vanessa Kirby, ei krise.
Foto: Netflix
Drama
Regi: Kornél
Mundruczó
Pieces of a Woman
Med: Vanessa Kirby, Shia
LaBeouf, Ellen Burstyn
Netflix
Då Martha (Kirby) og Sean (LaBeouf) skal ha sitt første barn, har dei bestemt at det skal skje med heimefødsel. Når dette går tragisk gale, får dei ein kamp både med seg sjølve, med kjærleiksforholdet og med mora til Martha (Burstyn).
Reint drama
Det er godt at overflata er så fin, for det som ligg under i Pieces of a Woman, er ikkje pent å sjå på. Sorg gjer dei verste ting med folk. Lite hjelper vakkert hus med koseleg kjøken og tregolv når barnet ditt har døydd i rommet ved sida av. To attraktive menneske blir fråstøytande for kvarandre, og spørsmålet er om dei nokosinne kan bli til trekte av kvarandre igjen.
Den drygt to timar lange filmen frå filmskaparparet Kornél Mundruczó og dramatikar Kata Wéber skil seg dramatisk, bokstaveleg talt, frå deira to førre filmar, White God (2014) og Jupiters måne (2017). Dette dramaet har ingen av dei fantasifulle, bisarre og augeoppsperrande effektane, berre reint mellommenneskelege gnissingar og talande blikk.
Straumlinja sorg
Til liks med paret i filmen mista Mundruczó og Wéber sjølve eit barn under fødsel, noko som forklarer handlinga og avviket stilmessig frå tidlegare meisterverk. I heimlandet Ungarn var det i tillegg ei ekte rettssak mot ei jordmor sikta for å ha valda eit barns død, akkurat som i filmen. Så alt er tilgjeve sånn sett, sjølv om det ikkje er nokon stor film dei har enda med under amerikanske Netflix-venger.
Det blir hakket mindre sosialrealisme og hakket meir melodrama enn med austeuropeisk ramme, synest eg.
Det lovar ikkje godt om ein strøymegigant tek frå oss dei storarta, ikkje-amerikanske indiefilmane for å støypa dei i si generiske form. For det er diverre lite som gjer at Pieces of a Woman merker seg ut, trass i at det ikkje er ein dårleg film. Det blir berre unødig glatt, med overklasse-eim og påfølgjande lite spissfindige klasseforskjellsdilemma.
Filmen skal ikkje skuldast for å spela på sentimentalitet, men han hadde kanskje vunne på ein liten dose varme likevel.
Brit Aksnes
Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Drama
Regi: Kornél
Mundruczó
Pieces of a Woman
Med: Vanessa Kirby, Shia
LaBeouf, Ellen Burstyn
Netflix
Då Martha (Kirby) og Sean (LaBeouf) skal ha sitt første barn, har dei bestemt at det skal skje med heimefødsel. Når dette går tragisk gale, får dei ein kamp både med seg sjølve, med kjærleiksforholdet og med mora til Martha (Burstyn).
Reint drama
Det er godt at overflata er så fin, for det som ligg under i Pieces of a Woman, er ikkje pent å sjå på. Sorg gjer dei verste ting med folk. Lite hjelper vakkert hus med koseleg kjøken og tregolv når barnet ditt har døydd i rommet ved sida av. To attraktive menneske blir fråstøytande for kvarandre, og spørsmålet er om dei nokosinne kan bli til trekte av kvarandre igjen.
Den drygt to timar lange filmen frå filmskaparparet Kornél Mundruczó og dramatikar Kata Wéber skil seg dramatisk, bokstaveleg talt, frå deira to førre filmar, White God (2014) og Jupiters måne (2017). Dette dramaet har ingen av dei fantasifulle, bisarre og augeoppsperrande effektane, berre reint mellommenneskelege gnissingar og talande blikk.
Straumlinja sorg
Til liks med paret i filmen mista Mundruczó og Wéber sjølve eit barn under fødsel, noko som forklarer handlinga og avviket stilmessig frå tidlegare meisterverk. I heimlandet Ungarn var det i tillegg ei ekte rettssak mot ei jordmor sikta for å ha valda eit barns død, akkurat som i filmen. Så alt er tilgjeve sånn sett, sjølv om det ikkje er nokon stor film dei har enda med under amerikanske Netflix-venger.
Det blir hakket mindre sosialrealisme og hakket meir melodrama enn med austeuropeisk ramme, synest eg.
Det lovar ikkje godt om ein strøymegigant tek frå oss dei storarta, ikkje-amerikanske indiefilmane for å støypa dei i si generiske form. For det er diverre lite som gjer at Pieces of a Woman merker seg ut, trass i at det ikkje er ein dårleg film. Det blir berre unødig glatt, med overklasse-eim og påfølgjande lite spissfindige klasseforskjellsdilemma.
Filmen skal ikkje skuldast for å spela på sentimentalitet, men han hadde kanskje vunne på ein liten dose varme likevel.
Brit Aksnes
Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Det lovar ikkje godt om ein strøymegigant tek frå oss dei storarta,
ikkje-amerikanske indiefilmane.
Fleire artiklar
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Statsministeren i Storbritannia, Rishi Sunak, har varsla at dei fyrste flya mot Rwanda skal vere i lufta løpet av ti til tolv veker.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB
Vil nytte Rwanda
som asylskremsel
Den som prøver å ta seg til Storbritannia med båt over Den engelske kanalen for å søkje asyl, risikerer i framtida å verte sett på eit fly til Rwanda utan høve til å returnere.