JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Medviten meditasjon

Mange små grunnar gjer Gunda til ein stor sensasjon.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Gunda gjeter ungane sine.

Gunda gjeter ungane sine.

Foto: Victor Kossakovsky / Sant & Usant / Egil H. Larsen / Arthaus

Gunda gjeter ungane sine.

Gunda gjeter ungane sine.

Foto: Victor Kossakovsky / Sant & Usant / Egil H. Larsen / Arthaus

2540
20210326
2540
20210326

Dokumentar

Regi: Victor Kossakovsky

Gunda

Kinofilm

I ein og ein halv svartkvit time følgjer me grisen Gunda og andre dyr på Grøstad gard utfalda seg ute og inne i den vakraste filmen om gardsdrift du nokosinne kjem til å sjå.

Vis gris

Suksessformelen til Disney har sidan starten vore å putta menneskelege eigenskapar over på søte dyr og dermed laga ei uslåeleg blanding som går rett til hjarta. På underleg vis skjer litt av det same i Victor Kossakovskys fluge-på-fjøsveggen-film, berre utan manipulasjon.

Ingenting er meir boblande energisk enn eit kalveslepp, og lite verkar meir roande enn synet av grisungar som søv bedageleg ute i sola eller som strekkjer seg for å fanga regndropar med munnen. Ikkje eit ord vert ytra i heile filmen, og ord har sjeldan vore meir overflødige.

Ein må berre innstilla seg på halvannan time der pulsen senkar seg i takt med dei sovande ungane til Gunda. Fabelaktige Gunda, med si blanding av uhyrlege og vernande instinkt, med sine overraskande vakre auge og ei stoisk ro ein berre kan misunna henne. Så har også Gunda det enormt bra der ho tassar inn og ut av grisehuset sitt som ho sjølv lystar.

Og det er slik Gunda har fått sitt stempel som dyrevelferdsreklamefilm – tanken går til artsfrendane hennar på dei mange industriaktige grisefarmane rundt i landet og verda som ikkje har det slik. Viss me hadde ete litt mindre bacon, kunne mange fleire hatt eit griseliv som Gunda og ungane hennar. Dette veit me, men kostar det meir enn det smakar?

Sjokkartig

Det er rein fotomagi som er i sving i Gunda, både frå Kossakovsky og medfotograf Erik Håskjold Larsen. Tablå på tablå, utan hastverk, der ein får sjansen til å studera tryne, nebb og mular så tett på at det er som ein kan kjenna slevet på neven.

Scena der hønene får gå ut og trakka på gras for fyrste gong, er som å sjå eit under gå føre seg – med ope nebb set ho foten ned og kan nesten ikkje tru det. Foten står så lenge planta på bakken før ho set ned den neste, at han ser nesten ut som stamma på eit palmetre.

Og sjølv kor sakte det går, er det som ein berre må sjå litt til for kvart sceneskifte. Det er til tider ulideleg spennande og nesten uuthaldeleg realistisk, for ikkje å seia rett ut sjokkerande. For nokre kan det sannsynlegvis verta for brutalt, i den grad Disney så til dei grader glimrar med sitt urealistiske fråvær. Gunda får du midt i trynet, og ho er nydeleg.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er frilans kultur­arbeidar og fast filmmeldar i
Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Dokumentar

Regi: Victor Kossakovsky

Gunda

Kinofilm

I ein og ein halv svartkvit time følgjer me grisen Gunda og andre dyr på Grøstad gard utfalda seg ute og inne i den vakraste filmen om gardsdrift du nokosinne kjem til å sjå.

Vis gris

Suksessformelen til Disney har sidan starten vore å putta menneskelege eigenskapar over på søte dyr og dermed laga ei uslåeleg blanding som går rett til hjarta. På underleg vis skjer litt av det same i Victor Kossakovskys fluge-på-fjøsveggen-film, berre utan manipulasjon.

Ingenting er meir boblande energisk enn eit kalveslepp, og lite verkar meir roande enn synet av grisungar som søv bedageleg ute i sola eller som strekkjer seg for å fanga regndropar med munnen. Ikkje eit ord vert ytra i heile filmen, og ord har sjeldan vore meir overflødige.

Ein må berre innstilla seg på halvannan time der pulsen senkar seg i takt med dei sovande ungane til Gunda. Fabelaktige Gunda, med si blanding av uhyrlege og vernande instinkt, med sine overraskande vakre auge og ei stoisk ro ein berre kan misunna henne. Så har også Gunda det enormt bra der ho tassar inn og ut av grisehuset sitt som ho sjølv lystar.

Og det er slik Gunda har fått sitt stempel som dyrevelferdsreklamefilm – tanken går til artsfrendane hennar på dei mange industriaktige grisefarmane rundt i landet og verda som ikkje har det slik. Viss me hadde ete litt mindre bacon, kunne mange fleire hatt eit griseliv som Gunda og ungane hennar. Dette veit me, men kostar det meir enn det smakar?

Sjokkartig

Det er rein fotomagi som er i sving i Gunda, både frå Kossakovsky og medfotograf Erik Håskjold Larsen. Tablå på tablå, utan hastverk, der ein får sjansen til å studera tryne, nebb og mular så tett på at det er som ein kan kjenna slevet på neven.

Scena der hønene får gå ut og trakka på gras for fyrste gong, er som å sjå eit under gå føre seg – med ope nebb set ho foten ned og kan nesten ikkje tru det. Foten står så lenge planta på bakken før ho set ned den neste, at han ser nesten ut som stamma på eit palmetre.

Og sjølv kor sakte det går, er det som ein berre må sjå litt til for kvart sceneskifte. Det er til tider ulideleg spennande og nesten uuthaldeleg realistisk, for ikkje å seia rett ut sjokkerande. For nokre kan det sannsynlegvis verta for brutalt, i den grad Disney så til dei grader glimrar med sitt urealistiske fråvær. Gunda får du midt i trynet, og ho er nydeleg.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er frilans kultur­arbeidar og fast filmmeldar i
Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Kjelde: Per Thorvaldsen og DALL-E 3

TeknologiFeature

Musikkteori for tonedauve 

Musikk er matematikk, og kanskje den einaste forma for brøkrekning som kan vekkja andre kjensler enn berre frustrasjon.

Per Thorvaldsen
Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Kjelde: Per Thorvaldsen og DALL-E 3

TeknologiFeature

Musikkteori for tonedauve 

Musikk er matematikk, og kanskje den einaste forma for brøkrekning som kan vekkja andre kjensler enn berre frustrasjon.

Per Thorvaldsen
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB

Ordskifte
Anne GunnPettersen

Ein endrar ikkje naturen med talemåtar

Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.

Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.

Foto: Kari Anette Austvik / NTB

Frå bridgeverdaKunnskap
Erlend Skjetne

Frå bridgeverda: Svidd utgang

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis