Med rett til å Bonda
Trass i at eg får action-overload, så held James Bond mål.
James Bond (Daniel Craig) og Nomi (Lashana Lynch) arbeider saman i den ferske Bond-filmen.
Foto: Nicole Dove / Metro Goldwyn Mayer Pictures
Action
Regi: Cary Joji
Fukunaga
No Time to Die
Med: Daniel Craig, Lea
Seydoux, Lashana Lynch, Rami Malek
Kinofilm
James Bond (Craig) har prøvd å trekka seg over mange år no, etter at nok ei kvinne i hans liv (Seydoux) har vist seg å ikkje vera til å lita på. Men kva kan han gjera når det stadig kjem tidenes verste slemmingar (Malek) som trugar verdas eksistens?
Det er noko herleg nostal-
gisk dei sekunda James Bond går i profil over lerretet, snur seg og skyt mot publikum. Det renn ikkje lenger blod nedover, men slapp av – det skal renna plenty blod utover i No Time to Die. Det vil seia, til å vera så mykje skyting og plaffing og bomber og granatar, så er det på sedvanleg, familievenleg Bond-vis lite grafisk splætt og sprut.
Duppeglipp
Det underlege med slike filmar (og kanskje fordi han varar nesten tre timar) er at eg duppar av når det blir for mykje action. Det same skjedde under Tenet. Det er som om hjernen min vert overbelasta, eg glepp med auga og går kan hende glipp av enkelte sekvensar. Eg kan rett og slett ikkje skulda regissør Cary Joji Fukunaga for dette, eg trur eg må sjå det som eit slags action-kvalitetsteikn. Eventuelt at eg og mister Bond ikkje er heilt skapte for kvarandre. Eg kan ikkje hugsa om eg sovna under Spectre (2015), men då var eg jo berre ein ungdom på 38.
Postkort frå Noreg
For å feia all tvil til side – det er faktisk mykje god og spennande handling i No Time to Die. Og det kunne i grunnen ikkje vore delt opp i to filmar. Kunne det vore kutta ned? Sjølvsagt, det er som sagt nesten tre timar film her, men det heng godt saman og gjev rom for å bli kjend med rollefigurane.
Og så er det vakkert – både filmatisk og med tanke på val av innspelingsstad. Artig at dei får Atlanterhavsvegen til å sjå ut som han svingar seg uendeleg utover den faktiske svingen, akkurat som på postkort. Endå artigare er kanskje Fantorangens cameo-rolle.
Ikkje sidan a-ha hadde den fabelaktige «The Living Daylights» til I skuddlinjen (1987), har Noreg vore så tydeleg representert i Bond-universet. Det er ikkje fleire Ian Fleming-originalar å filmatisera, men så lenge nokon er villige til å dikta vidare, så skal det nok blir råd med nye 007-arar. Kanskje me såg den neste i No Time to Die? Det hadde vore ei gledeleg overrasking.
Brit Aksnes
Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Action
Regi: Cary Joji
Fukunaga
No Time to Die
Med: Daniel Craig, Lea
Seydoux, Lashana Lynch, Rami Malek
Kinofilm
James Bond (Craig) har prøvd å trekka seg over mange år no, etter at nok ei kvinne i hans liv (Seydoux) har vist seg å ikkje vera til å lita på. Men kva kan han gjera når det stadig kjem tidenes verste slemmingar (Malek) som trugar verdas eksistens?
Det er noko herleg nostal-
gisk dei sekunda James Bond går i profil over lerretet, snur seg og skyt mot publikum. Det renn ikkje lenger blod nedover, men slapp av – det skal renna plenty blod utover i No Time to Die. Det vil seia, til å vera så mykje skyting og plaffing og bomber og granatar, så er det på sedvanleg, familievenleg Bond-vis lite grafisk splætt og sprut.
Duppeglipp
Det underlege med slike filmar (og kanskje fordi han varar nesten tre timar) er at eg duppar av når det blir for mykje action. Det same skjedde under Tenet. Det er som om hjernen min vert overbelasta, eg glepp med auga og går kan hende glipp av enkelte sekvensar. Eg kan rett og slett ikkje skulda regissør Cary Joji Fukunaga for dette, eg trur eg må sjå det som eit slags action-kvalitetsteikn. Eventuelt at eg og mister Bond ikkje er heilt skapte for kvarandre. Eg kan ikkje hugsa om eg sovna under Spectre (2015), men då var eg jo berre ein ungdom på 38.
Postkort frå Noreg
For å feia all tvil til side – det er faktisk mykje god og spennande handling i No Time to Die. Og det kunne i grunnen ikkje vore delt opp i to filmar. Kunne det vore kutta ned? Sjølvsagt, det er som sagt nesten tre timar film her, men det heng godt saman og gjev rom for å bli kjend med rollefigurane.
Og så er det vakkert – både filmatisk og med tanke på val av innspelingsstad. Artig at dei får Atlanterhavsvegen til å sjå ut som han svingar seg uendeleg utover den faktiske svingen, akkurat som på postkort. Endå artigare er kanskje Fantorangens cameo-rolle.
Ikkje sidan a-ha hadde den fabelaktige «The Living Daylights» til I skuddlinjen (1987), har Noreg vore så tydeleg representert i Bond-universet. Det er ikkje fleire Ian Fleming-originalar å filmatisera, men så lenge nokon er villige til å dikta vidare, så skal det nok blir råd med nye 007-arar. Kanskje me såg den neste i No Time to Die? Det hadde vore ei gledeleg overrasking.
Brit Aksnes
Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Det er faktisk mykje god og spennande handling i No Time to Die.
Fleire artiklar
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Foto: Hatem Khaled / NTB
Krasnik og eg
Dei som følger debatten, kan sjå to ulike haldningar til Israel og Palestina utfalde seg.