JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Krigstypar i krigstypar

Gulltransporten er farleg nær karikatur, sjølv etter norsk krigsfilmstandard.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Fredrik Haslund (Jon Øigarden) og systera Nini Haslund Gleditsch (Ida Elise Broch) ser ut til å vera i fare.

Fredrik Haslund (Jon Øigarden) og systera Nini Haslund Gleditsch (Ida Elise Broch) ser ut til å vera i fare.

Foto: 74 Entertainment

Fredrik Haslund (Jon Øigarden) og systera Nini Haslund Gleditsch (Ida Elise Broch) ser ut til å vera i fare.

Fredrik Haslund (Jon Øigarden) og systera Nini Haslund Gleditsch (Ida Elise Broch) ser ut til å vera i fare.

Foto: 74 Entertainment

3041
20221216
3041
20221216

Krigsdrama

Regi: Hallvard Bræin

Gulltransporten

Med: Jon Øigarden, Eivind Sander, Ida Elise Broch, Morten Svartveit, Sven Nordin
Viaplay

April 1940, tyskarane kjem, og ei av dei viktige prioriteringane til regjeringa blir å få flytta statens gullreservar til ein stad det kan oppbevarast trygt. Til å leia aksjonen set finansminister Torp inn Arbeidarpartiets partisekretær, Fredrik Haslund (Øigarden).

Regissert

«Så hva trenger vi», spør sentralbanksjef Rygg. «Et mirakel», svarar ein fyr i uniform. Verkeleg? Snakkar nokon nokosinne slik? Det har ikkje gått stort meir enn fem minutt, og dialogen har gått så i stå at det kan knapt reddast inn. Det gjer det heller ikkje.

Noko av det svakaste med norsk film, for å generalisera, har definitivt gått på dialog og naturleg framføring av samtale – oppstylta heilsetningar ytra utan avbrot eller nøling. Særleg parodisk framstår det sjølvsagt viss ein tenkjer på gamle filmar eller Fjernsynsteatret. Kanskje det er den effekten manusforfattarane i Gulltransporten ville få fram?

No skal ein kan henda ikkje berre klandra skribentane, for regien ligg så tungt på scenene at ein knapt får pusta. Her har me ei røys med kjende skodespelarar som framfører linjene sine som om det var ei skuleframsyning, og eg kjenner skuldrene hevar seg og hendene kryp opp til kinna mens eg krympar meg.

Ære og avmakt

«Jeg er tilbake om et par timer, jeg lover.» Alle – ALLE! – veit at dette er filmsk for «eg skal på ingen måte halda det eg lovar». Og manuset har så mange slike frampeik at det blir komisk. Rett nok har regissør Hallvard Bræin både Olsenbanden – siste skrik og Børning-filmane på samvitet, men det var neppe komedie han hadde i tankane då han laga Gulltransporten.

Eg prøver så godt det lèt seg gjera å tenkja at Fredrik Haslund og systera Nini (Broch) ikkje var så karikerte i røynda, men slaget er tapt når det gjeld major Bjørn Sunde (Sander). Det er som om kaptein Sabeltann har teke på seg andre verdskrig-uniform. «Jeg puster krig!» utbryt han mens han sperrar opp auga og set dei i Haslund, som uaffektert som den uaffekterte mannen han er, berre ser roleg på han.

Det er MAKTKAMP mellom dei to mennene. Og Nini RØYKER, og Sven Nordin er TØFF. Og Nordahl Grieg er NORDAHL GRIEG.

Gråstein

Eg forstår godt at det kjem film om gulltransporten frå april 1940, alle elementa for klassisk krigsfilm ligg til rette for det, utan å overdriva stort. Nettopp overdrivinga gjer at eg blir usikker på kva som stemmer historisk. Det er no uansett underordna i filmar baserte på sanninga, så hovudkonklusjonen er at det er godt gjort å laga ein så overspelt film med så statisk framført dialog.

Det druknar det som elles er ein relativt velprodusert, tidvis flott fotografert film med spektakulære landskapsscener. Ein hadde ikkje trunge eit mirakel for å gjera det betre, for å seia det slik.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er skribent, program­skapar, kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Krigsdrama

Regi: Hallvard Bræin

Gulltransporten

Med: Jon Øigarden, Eivind Sander, Ida Elise Broch, Morten Svartveit, Sven Nordin
Viaplay

April 1940, tyskarane kjem, og ei av dei viktige prioriteringane til regjeringa blir å få flytta statens gullreservar til ein stad det kan oppbevarast trygt. Til å leia aksjonen set finansminister Torp inn Arbeidarpartiets partisekretær, Fredrik Haslund (Øigarden).

Regissert

«Så hva trenger vi», spør sentralbanksjef Rygg. «Et mirakel», svarar ein fyr i uniform. Verkeleg? Snakkar nokon nokosinne slik? Det har ikkje gått stort meir enn fem minutt, og dialogen har gått så i stå at det kan knapt reddast inn. Det gjer det heller ikkje.

Noko av det svakaste med norsk film, for å generalisera, har definitivt gått på dialog og naturleg framføring av samtale – oppstylta heilsetningar ytra utan avbrot eller nøling. Særleg parodisk framstår det sjølvsagt viss ein tenkjer på gamle filmar eller Fjernsynsteatret. Kanskje det er den effekten manusforfattarane i Gulltransporten ville få fram?

No skal ein kan henda ikkje berre klandra skribentane, for regien ligg så tungt på scenene at ein knapt får pusta. Her har me ei røys med kjende skodespelarar som framfører linjene sine som om det var ei skuleframsyning, og eg kjenner skuldrene hevar seg og hendene kryp opp til kinna mens eg krympar meg.

Ære og avmakt

«Jeg er tilbake om et par timer, jeg lover.» Alle – ALLE! – veit at dette er filmsk for «eg skal på ingen måte halda det eg lovar». Og manuset har så mange slike frampeik at det blir komisk. Rett nok har regissør Hallvard Bræin både Olsenbanden – siste skrik og Børning-filmane på samvitet, men det var neppe komedie han hadde i tankane då han laga Gulltransporten.

Eg prøver så godt det lèt seg gjera å tenkja at Fredrik Haslund og systera Nini (Broch) ikkje var så karikerte i røynda, men slaget er tapt når det gjeld major Bjørn Sunde (Sander). Det er som om kaptein Sabeltann har teke på seg andre verdskrig-uniform. «Jeg puster krig!» utbryt han mens han sperrar opp auga og set dei i Haslund, som uaffektert som den uaffekterte mannen han er, berre ser roleg på han.

Det er MAKTKAMP mellom dei to mennene. Og Nini RØYKER, og Sven Nordin er TØFF. Og Nordahl Grieg er NORDAHL GRIEG.

Gråstein

Eg forstår godt at det kjem film om gulltransporten frå april 1940, alle elementa for klassisk krigsfilm ligg til rette for det, utan å overdriva stort. Nettopp overdrivinga gjer at eg blir usikker på kva som stemmer historisk. Det er no uansett underordna i filmar baserte på sanninga, så hovudkonklusjonen er at det er godt gjort å laga ein så overspelt film med så statisk framført dialog.

Det druknar det som elles er ein relativt velprodusert, tidvis flott fotografert film med spektakulære landskapsscener. Ein hadde ikkje trunge eit mirakel for å gjera det betre, for å seia det slik.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er skribent, program­skapar, kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.

Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Ja til skule, nei til studentfabrikk

Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Andrej Kurkov

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis