JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

I overkant guffen

Det trengst ikkje skummel musikk for å gjera Richard Ramirez skummel.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Seriemordar Richard Ramirez.

Seriemordar Richard Ramirez.

Foto: Netflix

Seriemordar Richard Ramirez.

Seriemordar Richard Ramirez.

Foto: Netflix

3094
20210115
3094
20210115

Sannkrim

Regi: Tiller Russell

Night Stalker: Jakten på en seriemorder

Med: politi og pårørande frå saka
Netflix (4 episodar)

Det er Los Angeles sommaren 1984, og i dei varme nettene lèt folk dører og vindauge stå ulåste. Det kjem dei til å slutta med for all ettertid. Etter nokre tilsynelatande ikkje-relaterte brutale mord byrjar det å demre for politietterforskarane at dei kan ha med same gjerningsperson å gjera.

Ikkje i dag?

Eg kjenner på ein ørliten krim-fatigue, men klarar eg sjå vekk? Nei, eg gjer jo ikkje det. Mennesket sluttar aldri å verta tiltrekt av tragedie og kaos. Og kaos er kanskje det som prega Los Angeles på midten av åttitalet. Dette var same året som byen hausta sommar-OL, og interessant nok er det joggeskoa til gjerningspersonen som til slutt klarer å samla politistyrkane om at dette måtte vera ein seriemordar.

Som med andre seriemordarsaker nokre tiår tilbake er det fascinerande kor dårleg kommunikasjon det var mellom dei ulike politikontora og etterforskingsavdelingane. Noko ekstra spesielt med Night Stalker-saka er også at det var så mange overlevande vitne som skildra han ganske så likt og ganske så overtydande. Med dagens teknologi ville neppe Richard Ramirez gått under radaren så lenge. Kanskje til og med så kort at han ikkje hadde rokke å gjera alt som gav han det fengande kallenamnet. Me kan kanskje vera kritiske til dagens mediefråtsing i det morbide, men det var på ingen måte betre i gamle dagar.

Overdrive

Ved å tona ned dei makabre detaljane og heller fokusera på offera og kven dei var, er dagens dekning av slike saker meir «sympatisk» – om det er rette ordet. Det er faktisk mogleg å laga sannkrim som ikkje så til dei grader matar seriemordarmytologiseringa. At ein ikkje har godt av for store doser krim, trur eg også er trygt å seia. Og her synst eg at Night Stalker: Jakten på en seriemorder spelar opp det groteske unødig. Me treng ikkje gjentekne bilete frå den blodige åstaden for å skjøna at det han gjorde var forferdeleg. Særleg dei utdregne sekvensane med skummel musikk er skjemmande for ein god sannkrim.

Eg er meir interessert i etterforskinga og kva som vart gjort. Politietterforskarane Frank Salerno og Gil Carillo vert filma sittande i ein bar med whiskyglas i hand og Gud rundt halsen, nok som gjer at dei verkar klisjéaktig harde og heltemodige. Det blir så amerikansk. Eg hadde føretrekt endå meir om bakgrunnen til det stakkarslege, skadde menneskesinnet som var Ramirez før han gjorde det han gjorde.

Noko som aldri sluttar overraska meg, er damer som oppsøkjer slike som Ramirez i fengsel. Det at han hadde noko filmstjernevakkert over seg, kan då ikkje få ein til å gløyma ein mann som har voldteke og drepe små barn, gamle menn og kvinner og utført dei mest ufine overgrep med dei eklaste metodar? Den serien vil eg gjerne sjå. Og apropos ingenting: Mannen min og Ramirez er begge fødde skotårsdagen 29. februar 1960. Det er skummelt, det!

Brit Aksnes

Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Sannkrim

Regi: Tiller Russell

Night Stalker: Jakten på en seriemorder

Med: politi og pårørande frå saka
Netflix (4 episodar)

Det er Los Angeles sommaren 1984, og i dei varme nettene lèt folk dører og vindauge stå ulåste. Det kjem dei til å slutta med for all ettertid. Etter nokre tilsynelatande ikkje-relaterte brutale mord byrjar det å demre for politietterforskarane at dei kan ha med same gjerningsperson å gjera.

Ikkje i dag?

Eg kjenner på ein ørliten krim-fatigue, men klarar eg sjå vekk? Nei, eg gjer jo ikkje det. Mennesket sluttar aldri å verta tiltrekt av tragedie og kaos. Og kaos er kanskje det som prega Los Angeles på midten av åttitalet. Dette var same året som byen hausta sommar-OL, og interessant nok er det joggeskoa til gjerningspersonen som til slutt klarer å samla politistyrkane om at dette måtte vera ein seriemordar.

Som med andre seriemordarsaker nokre tiår tilbake er det fascinerande kor dårleg kommunikasjon det var mellom dei ulike politikontora og etterforskingsavdelingane. Noko ekstra spesielt med Night Stalker-saka er også at det var så mange overlevande vitne som skildra han ganske så likt og ganske så overtydande. Med dagens teknologi ville neppe Richard Ramirez gått under radaren så lenge. Kanskje til og med så kort at han ikkje hadde rokke å gjera alt som gav han det fengande kallenamnet. Me kan kanskje vera kritiske til dagens mediefråtsing i det morbide, men det var på ingen måte betre i gamle dagar.

Overdrive

Ved å tona ned dei makabre detaljane og heller fokusera på offera og kven dei var, er dagens dekning av slike saker meir «sympatisk» – om det er rette ordet. Det er faktisk mogleg å laga sannkrim som ikkje så til dei grader matar seriemordarmytologiseringa. At ein ikkje har godt av for store doser krim, trur eg også er trygt å seia. Og her synst eg at Night Stalker: Jakten på en seriemorder spelar opp det groteske unødig. Me treng ikkje gjentekne bilete frå den blodige åstaden for å skjøna at det han gjorde var forferdeleg. Særleg dei utdregne sekvensane med skummel musikk er skjemmande for ein god sannkrim.

Eg er meir interessert i etterforskinga og kva som vart gjort. Politietterforskarane Frank Salerno og Gil Carillo vert filma sittande i ein bar med whiskyglas i hand og Gud rundt halsen, nok som gjer at dei verkar klisjéaktig harde og heltemodige. Det blir så amerikansk. Eg hadde føretrekt endå meir om bakgrunnen til det stakkarslege, skadde menneskesinnet som var Ramirez før han gjorde det han gjorde.

Noko som aldri sluttar overraska meg, er damer som oppsøkjer slike som Ramirez i fengsel. Det at han hadde noko filmstjernevakkert over seg, kan då ikkje få ein til å gløyma ein mann som har voldteke og drepe små barn, gamle menn og kvinner og utført dei mest ufine overgrep med dei eklaste metodar? Den serien vil eg gjerne sjå. Og apropos ingenting: Mannen min og Ramirez er begge fødde skotårsdagen 29. februar 1960. Det er skummelt, det!

Brit Aksnes

Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis