Gælisk, magisk
Ein treng ikkje vera barn for å la seg riva med av barnefilmar.
Robyn må halda seg innandørs, slik snille jenter skal.
Foto: Filmweb
Teiknefilm
Regi: Tomm Moore, Ross Stewart
Ulvevandrerne
Stemmer: Lilou de Wangen, Oddgeir Thune, Sienna Rosie Schei
Året er 1650, ulvane trugar den irske byen Kilkenny, og Goodfellowe er hyra inn som ulvejeger. Dottera Robyn er minst like glad i å skyta med armbrøsten som far sin, men må halda seg innandørs, slik snille jenter skal. På ein sniktur ut treffer ho Mebh, ei raudhåra jente med spisse tenner, smidige rørsler og eit koppel av ulvar som følge.
Nydeleg
Ulvevandrerne hamnar nok ikkje på Senterungdomen si liste over tilrådd underhaldning, men uansett korleis du måtte stilla deg til ulv, skal du vera hard om du klarar å unngå å verta rørt av denne nydeleg vakre teiknefilmen. Og ja, det er ein teiknefilm, med ein estetikk som ligg langt frå Pixar og Disney sin 3D-animasjon, like kjend som ei gamal eventyrbok eller eit slite Asterix-blad, og dermed uendeleg eksotisk etter dagens standard.
Ein kan lesa store dosar symbolikk inn i Ulvevandrerne, som å leva i pakt med naturen, at slemme autoritetspersonar hersar med folket, eller at ein kan velja å verta den ein vil. Ein kan også berre sjå filmen som ei spennande og rørande forteljing saman med ungane, utan å nemna noko som helst om politikk eller religion.
Ulv, ulv
Handlinga er dels reell, då den skildrar tida då Oliver Cromwell anglifiserte Irland på brutalt vis. Riksforstanderen er bygd på modell av han. Mytane om ulvefolket frå Ossory er også reelle nok, men alt i alt har filmskaparane sjølve valt kva dei vil fortelja, og hovudnerven i filmen er om Robyn klarar å koma ulvane og ulvevandrarvenen Mebh til unnsetning, til trass for at faren er ulvejeger.
Eg tippar dei minste vil synast dette blir i skumlaste laget. Eg hadde sjølv med meg tanteungar på den førre filmen til Moore og Stewart, Sangen fra havet (2014). Då var dei små og storøygde, og det er nesten synd at dei no er tenåringar og høgst sannsynleg ikkje er hyppe på å sjå Ulvevandrerne. Eg trur genuint dei ville sete fjetra, med hjartet i halsen og trillande tårar. Det gjorde i alle fall tanta.
Og om du skulle lura: Den siste ulven i Irland vart skoten i 1786.
Brit Aksnes
Brit Aksnes er frilans kultur-
arbeidar og fast filmmeldar
i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Teiknefilm
Regi: Tomm Moore, Ross Stewart
Ulvevandrerne
Stemmer: Lilou de Wangen, Oddgeir Thune, Sienna Rosie Schei
Året er 1650, ulvane trugar den irske byen Kilkenny, og Goodfellowe er hyra inn som ulvejeger. Dottera Robyn er minst like glad i å skyta med armbrøsten som far sin, men må halda seg innandørs, slik snille jenter skal. På ein sniktur ut treffer ho Mebh, ei raudhåra jente med spisse tenner, smidige rørsler og eit koppel av ulvar som følge.
Nydeleg
Ulvevandrerne hamnar nok ikkje på Senterungdomen si liste over tilrådd underhaldning, men uansett korleis du måtte stilla deg til ulv, skal du vera hard om du klarar å unngå å verta rørt av denne nydeleg vakre teiknefilmen. Og ja, det er ein teiknefilm, med ein estetikk som ligg langt frå Pixar og Disney sin 3D-animasjon, like kjend som ei gamal eventyrbok eller eit slite Asterix-blad, og dermed uendeleg eksotisk etter dagens standard.
Ein kan lesa store dosar symbolikk inn i Ulvevandrerne, som å leva i pakt med naturen, at slemme autoritetspersonar hersar med folket, eller at ein kan velja å verta den ein vil. Ein kan også berre sjå filmen som ei spennande og rørande forteljing saman med ungane, utan å nemna noko som helst om politikk eller religion.
Ulv, ulv
Handlinga er dels reell, då den skildrar tida då Oliver Cromwell anglifiserte Irland på brutalt vis. Riksforstanderen er bygd på modell av han. Mytane om ulvefolket frå Ossory er også reelle nok, men alt i alt har filmskaparane sjølve valt kva dei vil fortelja, og hovudnerven i filmen er om Robyn klarar å koma ulvane og ulvevandrarvenen Mebh til unnsetning, til trass for at faren er ulvejeger.
Eg tippar dei minste vil synast dette blir i skumlaste laget. Eg hadde sjølv med meg tanteungar på den førre filmen til Moore og Stewart, Sangen fra havet (2014). Då var dei små og storøygde, og det er nesten synd at dei no er tenåringar og høgst sannsynleg ikkje er hyppe på å sjå Ulvevandrerne. Eg trur genuint dei ville sete fjetra, med hjartet i halsen og trillande tårar. Det gjorde i alle fall tanta.
Og om du skulle lura: Den siste ulven i Irland vart skoten i 1786.
Brit Aksnes
Brit Aksnes er frilans kultur-
arbeidar og fast filmmeldar
i Dag og Tid.
Uansett korleis du måtte stilla deg til ulv, skal du vera hard om du klarar å unngå å verta rørt av denne nydeleg vakre teiknefilmen.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.