JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Frysningar med varmefilter

Skrekksoga om denne einsame ulven kan gjera deg skuggeredd på høglys sommardag.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Caleb Landry Jones spelar Martin, som vert massedrapsmann.

Caleb Landry Jones spelar Martin, som vert massedrapsmann.

Foto: Another World Entertainment

Caleb Landry Jones spelar Martin, som vert massedrapsmann.

Caleb Landry Jones spelar Martin, som vert massedrapsmann.

Foto: Another World Entertainment

1856
20220701
1856
20220701

Thriller

Regi: Justin Wurzel

Nitram

Med: Caleb Landry Jones, Judy Davis, Anthony LaPaglia
Kinofilm

I 1996 førte ei masseskyting på ein turistattraksjon i Tasmania til at strenge våpenlovar vart innførte berre tolv dagar etterpå.

Forstyrrande

Det er noko overhengande forstyrrande berre med konseptet spelefilm om gjerningspersonar, då det ikkje er råd å rista av seg kjensla av kor urettferdig det er at me heller vil høyra om dei skuldige i vondskapen enn dei uskuldige offera. Nitram er i høgste grad ein slik film.

Terror er latin for redsel, og eg blir redd. Premissane for filmen ligg der allereie, likevel er det noko med stemninga, det duse australske kveldslyset, surfarane, og så den altomfattande kjensla av at Martin (Jones) er så utanfor det heile. Skrekkscenarioet at mobbeofferet tek hemn, er gjennomført frå start til slutt. Sjølv om eg veit kva som skal skje, sender oppbygginga frysningar gjennom heile meg, og eg vil helst sjå vekk.

Forstørrande

Martin er usedvanleg vanskeleg å lika, men ikkje vanskeleg å synast synd på. Han har to foreldre som elskar han, og som også prøver å lika han (nydeleg spela av både Judy Davis og Anthony LaPaglia), men under den klønete framtoningen hans ligg ein mangel på empati som skremmer.

Kanskje hadde han vorte teken på alvor på ein annan måte dersom han var aggressiv og utagerande? Akkurat det gjer sjølvsagt skrekken endå sterkare – at det kan koma som lyn frå overskya himmel, at ein kanskje burde sjå det koma.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.

På grunn av drapa i Oslo 25. juni har distributøren valt å utsetje premieren på ubestemt tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Thriller

Regi: Justin Wurzel

Nitram

Med: Caleb Landry Jones, Judy Davis, Anthony LaPaglia
Kinofilm

I 1996 førte ei masseskyting på ein turistattraksjon i Tasmania til at strenge våpenlovar vart innførte berre tolv dagar etterpå.

Forstyrrande

Det er noko overhengande forstyrrande berre med konseptet spelefilm om gjerningspersonar, då det ikkje er råd å rista av seg kjensla av kor urettferdig det er at me heller vil høyra om dei skuldige i vondskapen enn dei uskuldige offera. Nitram er i høgste grad ein slik film.

Terror er latin for redsel, og eg blir redd. Premissane for filmen ligg der allereie, likevel er det noko med stemninga, det duse australske kveldslyset, surfarane, og så den altomfattande kjensla av at Martin (Jones) er så utanfor det heile. Skrekkscenarioet at mobbeofferet tek hemn, er gjennomført frå start til slutt. Sjølv om eg veit kva som skal skje, sender oppbygginga frysningar gjennom heile meg, og eg vil helst sjå vekk.

Forstørrande

Martin er usedvanleg vanskeleg å lika, men ikkje vanskeleg å synast synd på. Han har to foreldre som elskar han, og som også prøver å lika han (nydeleg spela av både Judy Davis og Anthony LaPaglia), men under den klønete framtoningen hans ligg ein mangel på empati som skremmer.

Kanskje hadde han vorte teken på alvor på ein annan måte dersom han var aggressiv og utagerande? Akkurat det gjer sjølvsagt skrekken endå sterkare – at det kan koma som lyn frå overskya himmel, at ein kanskje burde sjå det koma.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.

På grunn av drapa i Oslo 25. juni har distributøren valt å utsetje premieren på ubestemt tid.

Skrekkscenarioet at mobbeofferet tek hemn, er gjennomført frå start til slutt.

Brit Aksnes om Nitram

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.

Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Ja til skule, nei til studentfabrikk

Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Andrej Kurkov

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis