Film
Bilete vi godt toler å sjå
Kva skulle vi gjort utan Cine Latino i Bergen og Film fra sør i Oslo?
Filmen om jomfrua Clara frå 2021 var bidraget frå Costa Rica i Oscar-kategorien beste internasjonale film.
Foto: Cine Latino
Då hadde vi fått eit langt meir einspora repertoar på norske kinoar, for der kan det til vanleg sjå ut som om salane er lukka for produksjonar frå det store filmkontinentet Sør-Amerika. Av dei 14 filmane som blei synte på festivalen Cine Latino sist helg, er berre éin sikra framsyning her i landet.
Er det kulturen det er noko i vegen med? Er han for framand, og språket ikkje engelsk? Filmane kan det knapt vere, for dei har berre dei færraste av oss sett. Kanskje ikkje importørane og kinosjefane heller? Men desse syter for at folk flest ikkje får gjere seg kjende med ein på alle vis rik kultur og spennande historie – skildra gjennom filmar av høg kvalitet.
Kvalitet
Kinoane, sjølv dei offentleg eigde, kjenner openbert ikkje noko samfunnsansvar. Dei er nøgde så lenge dei får syne rått og røte frå Hollywood. Kvifor er det blitt slik? Importørane og kinosjefane kan sjølvsagt skulde på publikum, men kven er det som har indoktrinert dei med så mykje «hollywoodiana» av svært vekslande kvalitet at dei knapt har auge for anna? Skulle det ikkje, i våre dagar med eit utal kinosalar i ulike storleikar, vere rom for å ta ein ørliten sjanse eller to ved å sleppe fram nokre latinamerikanske produksjonar?
Når ein snakkar om kvalitet, kan kvar og ein av filmane på Cine Latino konkurrere ut mykje av det som har klippekort på norske kinoar. Med god margin. For det er tale om produksjonar som har vore inviterte til dei største og mest prestisjetunge festivalane i verda, og ofte vunne prisar der. Og søkjer du det eksotiske eller det som er annleis, står søramerikansk film som ei gullgruve.
Ta den vedunderlege Clara Sola frå Costa Rica, regissert av Natalie Álvarez Mesén. Denne vondvakre filmen er noko av det nydelegaste eg har sett på eit lerret. Historia om Clara, som skal ha lækjande evner og stå i kontakt med jomfru Maria – kanskje er ho autistisk – er så vakker, så poetisk, så magisk og så gripande at det gjer vondt. For 40 år gamle Clara vil noko dei kring henne ikkje skjønar, ho er i ei seksuell oppvakning og ønskjer å gjere seg fri.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.