Animasjon/barnefilm

Regi:
Genndy Tartakovksy

Hotell Transylvania 3: Monsterferie

Stemmer: generisk austlandsk

I nok ein film følgjer me grev Dracula, dotter hans og dei mange monstergjestene på hotellet deira. På ei feriereise til Bermudatriangelet oppstår søt musikk mellom Dracula og kaptein Ericka, som viser seg å vera oldebarnet til vampyrjegeren Van Helsing.

Tomgang

God animasjon kan vera minst like kjek? for vaksne som for ungar, men det krevst eit visst nivå for å underhalde dei fyrstnemnde. Fyrste filmen om Hotell Transylvania var eit masete samansurium med lita framdrift anna enn å presentera tretten på dusinet-vitsar og ymse monsterkjendisar. Animasjonsstudiet til Sony har produsert mykje middelmåtig sidan dei starta opp i 2002, og denne drøvtygginga av materiale i form av oppfølgjarar er som soleklar resignasjon for kommersialiteten. Smurfene 1 og 2, Det regner kjøttboller 1 og 2 og no ein tredje Hotell Transylvania – det er godt ungane likar denne glatte, kjappe forma, det er trass alt dei som syter for at mjølkekua Sony står trygt i båsen sin så lenge det varer.

Zzz

Men altså – er det meininga at kjernepublikummet på åtte–ni år skal ha stor interesse av app-dating og kven Dracula sveipar vekk eller får match med? Det verkar som frieri til dei vaksne, men eg tvilar sterkt på at den tredje av desse filmane vil fenga meir enn forgjengarane. Same regissør og manusforfattar står bak, så nokon har tydelegvis tru på formelen. For min del har dei ingrediensane til ein god sovemedisin og lite meir.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.