JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

🎧 Dokkeinstinktet

Alle gode ting er fire.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Disney Pixar

Foto: Disney Pixar

2601
20190906
2601
20190906

Lytt til meldinga:

Animasjon

Regi: Josh Cooley

Toy Story 4

Stemmer (på engelsk): Tom Hanks, Annie Potts, Tim Allen

Leikene er tilbake! Sheriff Woody (Hanks) har fått eit nytt barn å ta seg av, etter å ha vore trufast mot Andy i ni år (og tre andre Toy Story-filmar). Ei av dokkene, Bo Peeps (Potts), har enda opp i ein antikvitetsbutikk, og då familien til vesle Bonnie skal på tur, er ein ny redningsaksjon i gang.

I dokkeverda

OK, så er det ikkje veldig sexy med endå ein oppfølgjar der dei ikkje eingong har teke seg bryet verdt med å prøva finna ein meir oppfinnsam tittel enn å leggja til talet 4. Men det er ærleg nok, og når du har ei såpass sterk merkevare, kva skal du med originalitet? Faktisk: Dei har heldigvis halde seg trufast til formelen: ei blanding av nostalgi for gamle, gjenkjennelege leiker, fabelaktig manus og enkel, effektiv historieforteljing.

Det mest sympatiske med denne rekka av filmar er kor jamstilte alle figurane er: Alle kvalitetar trengst, mangfaldet styrker fellesskapet, ingen er berre god eller dårleg. Tenk om ein kunne sjå verda slik! Det er rart kor samde me er om kva eigenskapar som er positive så lenge det er på film.

Ny innstilling

Det har likevel skjedd ei utvikling i denne fjerde Toy Story-filmen. Det kjem som eit sjokk på Woody då han treffer veninna Bo Peeps att, og ho ser ut til fullstendig å ha frigjort seg frå ynsket om å vera med barn att. For Woody har dette vore einaste meininga med livet. «Men kva når ungane ikkje treng deg lenger – vil du berre sitta og støva ned på ei hylle i staden for å oppdaga verda?», seier Bo, som har bytt ut den rosa kjolen med ei meir praktisk buksedrakt.

Symbolikken verkar å vera frigjering, frå det samfunnet forventar, frå kjønnsrollar, frå det å velja bort ungar for å realisera seg sjølv. Og her kunne det glidd over i å verta kynisk og svartkvitt, men me snakkar Disney – sjølvsagt skal ingen verke kjipe og dumme. Det vert med andre ord frigjerande både for dei som vel tradisjonelt (les: familieliv og dei mange gledene med å ha ungar), og dei som vil prøva andre livsstilar (og her les eg lett til min eigen fordel: frilansliv, frivillig barnløyse og fridomen frå dei tradisjonelle pliktene).

Ingenting av dette, som eg kanskje legg vel mykje symbolikk i, kjem i vegen for det som er den sedvanlege styrken til Toy Story-filmane: skikkeleg drivande god underhaldning for heile familien, med eller utan barn.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Lytt til meldinga:

Animasjon

Regi: Josh Cooley

Toy Story 4

Stemmer (på engelsk): Tom Hanks, Annie Potts, Tim Allen

Leikene er tilbake! Sheriff Woody (Hanks) har fått eit nytt barn å ta seg av, etter å ha vore trufast mot Andy i ni år (og tre andre Toy Story-filmar). Ei av dokkene, Bo Peeps (Potts), har enda opp i ein antikvitetsbutikk, og då familien til vesle Bonnie skal på tur, er ein ny redningsaksjon i gang.

I dokkeverda

OK, så er det ikkje veldig sexy med endå ein oppfølgjar der dei ikkje eingong har teke seg bryet verdt med å prøva finna ein meir oppfinnsam tittel enn å leggja til talet 4. Men det er ærleg nok, og når du har ei såpass sterk merkevare, kva skal du med originalitet? Faktisk: Dei har heldigvis halde seg trufast til formelen: ei blanding av nostalgi for gamle, gjenkjennelege leiker, fabelaktig manus og enkel, effektiv historieforteljing.

Det mest sympatiske med denne rekka av filmar er kor jamstilte alle figurane er: Alle kvalitetar trengst, mangfaldet styrker fellesskapet, ingen er berre god eller dårleg. Tenk om ein kunne sjå verda slik! Det er rart kor samde me er om kva eigenskapar som er positive så lenge det er på film.

Ny innstilling

Det har likevel skjedd ei utvikling i denne fjerde Toy Story-filmen. Det kjem som eit sjokk på Woody då han treffer veninna Bo Peeps att, og ho ser ut til fullstendig å ha frigjort seg frå ynsket om å vera med barn att. For Woody har dette vore einaste meininga med livet. «Men kva når ungane ikkje treng deg lenger – vil du berre sitta og støva ned på ei hylle i staden for å oppdaga verda?», seier Bo, som har bytt ut den rosa kjolen med ei meir praktisk buksedrakt.

Symbolikken verkar å vera frigjering, frå det samfunnet forventar, frå kjønnsrollar, frå det å velja bort ungar for å realisera seg sjølv. Og her kunne det glidd over i å verta kynisk og svartkvitt, men me snakkar Disney – sjølvsagt skal ingen verke kjipe og dumme. Det vert med andre ord frigjerande både for dei som vel tradisjonelt (les: familieliv og dei mange gledene med å ha ungar), og dei som vil prøva andre livsstilar (og her les eg lett til min eigen fordel: frilansliv, frivillig barnløyse og fridomen frå dei tradisjonelle pliktene).

Ingenting av dette, som eg kanskje legg vel mykje symbolikk i, kjem i vegen for det som er den sedvanlege styrken til Toy Story-filmane: skikkeleg drivande god underhaldning for heile familien, med eller utan barn.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Det har skjedd ei utvikling i denne fjerde Toy Story-filmen.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Foto: Samuel Hess

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Mindre er meir

Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Foto: Laurent le Crabe

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Oppussinga

Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis