JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Festung Romania

Den rumenske gullpalmevinnaren Cristian Mungiu lukkast stort med sin mest ambisiøse film til no.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Då bakeriet treng fleire tilsette, kjem to innvandrarar frå Sri Lanka til landsbygda i Transilvania.

Då bakeriet treng fleire tilsette, kjem to innvandrarar frå Sri Lanka til landsbygda i Transilvania.

Foto: Another World Entertainment

Då bakeriet treng fleire tilsette, kjem to innvandrarar frå Sri Lanka til landsbygda i Transilvania.

Då bakeriet treng fleire tilsette, kjem to innvandrarar frå Sri Lanka til landsbygda i Transilvania.

Foto: Another World Entertainment

3161
20230512
3161
20230512

Drama

Regi: Cristian Mungiu

R.M.N.

Med: Marin Grigore, Judith State, Macrina Barladeanu
Kinofilm

Matthias (Grigore) stikk heim til landsbyen i dei transilvanske fjella etter å ha skalla ned sjefen sin på ein tysk fabrikk på grunn av ein rasistisk kommentar. Heime driv den tidlegare elskaren hans Csilla (State) eit bakeri. Mange lokale arbeider i utlandet, og få vil jobbe for minstelønn, så Csilla hyrer to flinke karar frå Sri Lanka. Då blir det bråk.

Rasisme 2.0

Transilvania er ein historisk multietnisk region. I tillegg til rumenarar er ungararar og tyskætta store grupper som held på sitt eige språk og sine eigne kyrkjer. R.M.N. er språkleg rik og kjekk. Forholda er ikkje utan gnissingar.

Sigøynar er eit skjellsord. Romane glitrar med sitt fråvær. Ein høgrøysta rasist klagar «nett når vi hadde kvitta oss med sigøynarane, kjem dei med svartingar». Grupper som blir diskriminerte, diskriminerer ofte.

Klassedelingar er ikkje mindre relevante i ein global marknad. Korkje ein franskmann som tel bjørnar, eller det moderne bakeriet med EU-stønad slepp unna. Csilla er liberal, høgt utdanna, verdsvant og tar eit glas god raudvin medan ho øver på celloen sin. Matthias er ein macho muskelmann på motorsykkel som arbeider og vil at sonen skal bli tøffare. Ingen av dei er flate figurar.

Pose og sekk

Ulike konfliktar byggjer seg opp. Filmen driv intenst og spennande framover med presis klipp og effektiv forteljestil der alle replikkar ber meining. Ofte er små overraskingar morosame. Alt er flott innramma, anten det er mørke rom eller vakkert landskap.

Éi scene er spektakulært godt laga: I eit kvarter utan klipp eller kamerarørsle spelar ein debatt på grendehuset om dei srilankiske arbeidarane seg ut som eit nyansert skrekkscenario av demokrati. Ei stor folkemengd er i biletet. Det haglar kommentarar i vill fart, frå det smerteleg omsynslause til det overraskande innsiktsfulle. Ingen slepp heilt unna. Undervegs sit Matthias midt i, heilt utan interesse for dei store spørsmåla. Den røslege karen har ingen politiske meiningar og vil helst halde Csilla i handa.

Cristian Mungiu er kjend for ein enkel realistisk stil og sterke historier. Han vann gullpalma for 4 måneder, 3 uker og 2 dager (2007) om abort under Ceausescu og var sist å sjå på kino med Den store prøven (2016), eit framifrå blikk på nepotisme i skulevesenet. Med R.M.N. gapar han høgt og tar med ei mengd tema. Han sluker alt i ein solid jafs.

Handverket er framifrå frå ende til annan. Det er godt gjort å skape slikt driv samstundes som ein får fram kor kompleks konteksten er. R.M.N. er ein fest for hjernen. Tittelen er rumensk for «MR», undersøkinga som gjer det mogleg å sjå korleis det står til inne i kroppen. Filmen gjev eit bilete på tilstanden i Romania. Legg gjerne til at dette røntgenbiletet seier mykje om Europa og større delar av verda, med alvor og sarkastisk glimt i auget. Mungiu gjev oss alt vi treng i ein film.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Drama

Regi: Cristian Mungiu

R.M.N.

Med: Marin Grigore, Judith State, Macrina Barladeanu
Kinofilm

Matthias (Grigore) stikk heim til landsbyen i dei transilvanske fjella etter å ha skalla ned sjefen sin på ein tysk fabrikk på grunn av ein rasistisk kommentar. Heime driv den tidlegare elskaren hans Csilla (State) eit bakeri. Mange lokale arbeider i utlandet, og få vil jobbe for minstelønn, så Csilla hyrer to flinke karar frå Sri Lanka. Då blir det bråk.

Rasisme 2.0

Transilvania er ein historisk multietnisk region. I tillegg til rumenarar er ungararar og tyskætta store grupper som held på sitt eige språk og sine eigne kyrkjer. R.M.N. er språkleg rik og kjekk. Forholda er ikkje utan gnissingar.

Sigøynar er eit skjellsord. Romane glitrar med sitt fråvær. Ein høgrøysta rasist klagar «nett når vi hadde kvitta oss med sigøynarane, kjem dei med svartingar». Grupper som blir diskriminerte, diskriminerer ofte.

Klassedelingar er ikkje mindre relevante i ein global marknad. Korkje ein franskmann som tel bjørnar, eller det moderne bakeriet med EU-stønad slepp unna. Csilla er liberal, høgt utdanna, verdsvant og tar eit glas god raudvin medan ho øver på celloen sin. Matthias er ein macho muskelmann på motorsykkel som arbeider og vil at sonen skal bli tøffare. Ingen av dei er flate figurar.

Pose og sekk

Ulike konfliktar byggjer seg opp. Filmen driv intenst og spennande framover med presis klipp og effektiv forteljestil der alle replikkar ber meining. Ofte er små overraskingar morosame. Alt er flott innramma, anten det er mørke rom eller vakkert landskap.

Éi scene er spektakulært godt laga: I eit kvarter utan klipp eller kamerarørsle spelar ein debatt på grendehuset om dei srilankiske arbeidarane seg ut som eit nyansert skrekkscenario av demokrati. Ei stor folkemengd er i biletet. Det haglar kommentarar i vill fart, frå det smerteleg omsynslause til det overraskande innsiktsfulle. Ingen slepp heilt unna. Undervegs sit Matthias midt i, heilt utan interesse for dei store spørsmåla. Den røslege karen har ingen politiske meiningar og vil helst halde Csilla i handa.

Cristian Mungiu er kjend for ein enkel realistisk stil og sterke historier. Han vann gullpalma for 4 måneder, 3 uker og 2 dager (2007) om abort under Ceausescu og var sist å sjå på kino med Den store prøven (2016), eit framifrå blikk på nepotisme i skulevesenet. Med R.M.N. gapar han høgt og tar med ei mengd tema. Han sluker alt i ein solid jafs.

Handverket er framifrå frå ende til annan. Det er godt gjort å skape slikt driv samstundes som ein får fram kor kompleks konteksten er. R.M.N. er ein fest for hjernen. Tittelen er rumensk for «MR», undersøkinga som gjer det mogleg å sjå korleis det står til inne i kroppen. Filmen gjev eit bilete på tilstanden i Romania. Legg gjerne til at dette røntgenbiletet seier mykje om Europa og større delar av verda, med alvor og sarkastisk glimt i auget. Mungiu gjev oss alt vi treng i ein film.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Foto: Per Anders Todal

Kultur
Hilde Vesaas

Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha

Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?

Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?

Foto: The Right Frame Media / Shutterstock

Samfunn
PernilleGrøndal

E-tenesta ser deg

Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker
Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis