JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Meldingar

Fellesskap og tap

Når ein les Folketelling, får ein ei kjensle av at det livet som blir skrive, ikkje er ferdig innskrive i manntalet, men framleis skjer i den teksten ein har framføre seg.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Markus Midré (f. 1975) debuterte som nittenåring til strålande meldingar og vart ei av dei viktigaste stemmene i norsk poesi.

Markus Midré (f. 1975) debuterte som nittenåring til strålande meldingar og vart ei av dei viktigaste stemmene i norsk poesi.

Foto: Pernille Marie Walvik

Markus Midré (f. 1975) debuterte som nittenåring til strålande meldingar og vart ei av dei viktigaste stemmene i norsk poesi.

Markus Midré (f. 1975) debuterte som nittenåring til strålande meldingar og vart ei av dei viktigaste stemmene i norsk poesi.

Foto: Pernille Marie Walvik

3025
20240809
3025
20240809

Dikt

Markus Midré:

Folketelling

Forlaget Oktober

Diktboka Folketelling av Markus Midré dreier seg om fellesskap og tap og den nokså umoglege freistnaden å sirkle inn ein oppvekst og eit liv. Oppveksten er knytt til Noreg på 1970- og 1980-talet. Det som er interessant å sjå i desse dikta, er at eget heile tida står fram som ein funksjon av noko større enn det sjølv: «det var ikke mitt liv som var avbildet / men livet til alle rundt meg». Minne, sansingar, omgivnader og fjerne og nære personar buset seg i dikta.

Sorg og tap

Tapsdimensjonen er høgt framme i dikta. Sorga er ikkje berre knytt til dødsfall til nære personar, det handlar også om gapet mellom «det som er gjort rede for» i form av fakta og statistikk, og det som ikkje lèt seg fange eller innordne, fordi kategoriane ikkje kan romme desse tydingane, eller det har gått tapt eller er i ferd med å forsvinne: «Skogen vokste opp mellom husene/ jeg stod igjen da// den reiste og forsvant». Heller ikkje minna maktar å halde noko heilt fast, for dei lek og er fulle av manglar. Kanskje maktar ein berre å gripe det forsvinnande i eit gyldig poetisk uttrykk? I nokre vers eit stykke ut i boka kan ein lese at «bare halvparten av det jeg sier/ har rot i virkeligheten, den andre/ halvparten trekker alt den trenger/ fra lyset og luften/ og regnvannet som damper fra trærne».

«Minne, sansingar, omgivnader og fjerne og nære personar buset seg i dikta.»

Likevel kjem ein ikkje unna koordinatane som naglar oss til tida og staden i rommet, dei tynne trådane som festar oss til røynda, samstundes som livssamanhengane også er så mykje større enn desse.

Folketelling er omfattande med sine 150 sider, og boka rører seg ledig tittellaust i brota mellom prosaiske, forteljande sekvensar og reindyrka poetiske uttrykk.

Sjangerblanding

I norsk samtidspoesi har det vore ytra bekymring for at diktbøkene er blitt for forteljande, for eg-sentrerte og for opptekne av å skape romanliknande karakterar. Folketelling viser i alle fall at sjangerblanding, forteljande sekvensar i ei diktbok, funger utmerkt, nett fordi blandinga utvidar uttrykksrommet og skapar språklege dynamikkar som er vanskelege å få til i andre sjangrar. I tillegg går ikkje diktboka til Midré i retning av å isolere individet for å gjere det unikt, men utvidar det mot dei større sirklane, mot samfunnet og verda. Det er som om eget forvandlar seg og meir blir til som historia om stader, gjenstandar og andre folk.

Når ein les Folketelling, får ein, trass i den kløktige motiviske utbroderinga, ei kjensle av ei pågåande oppløysing, at det livet som blir skrive, ikkje er ferdig innskrive i manntalet, men framleis skjer og faldar seg ut – i den teksten ein har framføre seg. Det er i sanning ei veldig fin bok Markus Midré har skrive.

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Dikt

Markus Midré:

Folketelling

Forlaget Oktober

Diktboka Folketelling av Markus Midré dreier seg om fellesskap og tap og den nokså umoglege freistnaden å sirkle inn ein oppvekst og eit liv. Oppveksten er knytt til Noreg på 1970- og 1980-talet. Det som er interessant å sjå i desse dikta, er at eget heile tida står fram som ein funksjon av noko større enn det sjølv: «det var ikke mitt liv som var avbildet / men livet til alle rundt meg». Minne, sansingar, omgivnader og fjerne og nære personar buset seg i dikta.

Sorg og tap

Tapsdimensjonen er høgt framme i dikta. Sorga er ikkje berre knytt til dødsfall til nære personar, det handlar også om gapet mellom «det som er gjort rede for» i form av fakta og statistikk, og det som ikkje lèt seg fange eller innordne, fordi kategoriane ikkje kan romme desse tydingane, eller det har gått tapt eller er i ferd med å forsvinne: «Skogen vokste opp mellom husene/ jeg stod igjen da// den reiste og forsvant». Heller ikkje minna maktar å halde noko heilt fast, for dei lek og er fulle av manglar. Kanskje maktar ein berre å gripe det forsvinnande i eit gyldig poetisk uttrykk? I nokre vers eit stykke ut i boka kan ein lese at «bare halvparten av det jeg sier/ har rot i virkeligheten, den andre/ halvparten trekker alt den trenger/ fra lyset og luften/ og regnvannet som damper fra trærne».

«Minne, sansingar, omgivnader og fjerne og nære personar buset seg i dikta.»

Likevel kjem ein ikkje unna koordinatane som naglar oss til tida og staden i rommet, dei tynne trådane som festar oss til røynda, samstundes som livssamanhengane også er så mykje større enn desse.

Folketelling er omfattande med sine 150 sider, og boka rører seg ledig tittellaust i brota mellom prosaiske, forteljande sekvensar og reindyrka poetiske uttrykk.

Sjangerblanding

I norsk samtidspoesi har det vore ytra bekymring for at diktbøkene er blitt for forteljande, for eg-sentrerte og for opptekne av å skape romanliknande karakterar. Folketelling viser i alle fall at sjangerblanding, forteljande sekvensar i ei diktbok, funger utmerkt, nett fordi blandinga utvidar uttrykksrommet og skapar språklege dynamikkar som er vanskelege å få til i andre sjangrar. I tillegg går ikkje diktboka til Midré i retning av å isolere individet for å gjere det unikt, men utvidar det mot dei større sirklane, mot samfunnet og verda. Det er som om eget forvandlar seg og meir blir til som historia om stader, gjenstandar og andre folk.

Når ein les Folketelling, får ein, trass i den kløktige motiviske utbroderinga, ei kjensle av ei pågåande oppløysing, at det livet som blir skrive, ikkje er ferdig innskrive i manntalet, men framleis skjer og faldar seg ut – i den teksten ein har framføre seg. Det er i sanning ei veldig fin bok Markus Midré har skrive.

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas
Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas
Martin Baldysz debuterte i 2013 og er no ute med roman nummer tre.

Martin Baldysz debuterte i 2013 og er no ute med roman nummer tre.

Foto: Helle Frogner

BokMeldingar
Hilde Vesaas

Tronge sinn ved det vide havet

Martin Baldysz skriv seg inn i eit fortidig ungjentesinn.

Det går mykje kjøt gjennom anlegga til Nortura i desse dagar. Men kva veit dei eigentleg om kvaliteten på det?

Det går mykje kjøt gjennom anlegga til Nortura i desse dagar. Men kva veit dei eigentleg om kvaliteten på det?

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Slaktetid

Så er det offisielt: Kvalitetssjekken på slakteria er ikkje anna enn eit volummål.

Skodespelarane er plasserte i ein kvit kube.

Skodespelarane er plasserte i ein kvit kube.

Foto: Den Nationale Scene

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Den vanskelege, men nødvendige venskapen

I vårt sted byr på fint samspel i ein rik og lågmælt tekst, som kunne tent på å bli kutta litt.

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

PolitikkSamfunn

Flytterett eller vetorett?

Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.

Christiane Jordheim Larsen
Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

PolitikkSamfunn

Flytterett eller vetorett?

Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis