Bok
Ein valdsodyssé
Anna Kristina Knudsen skriv oppvekstdikt om utanforskap og rå vald.
Anna Kristina Knudsen er debutant.
Foto: Heidi Furre
Debutanten sparer ikkje på sjokkeffektane i denne oppvekstskildringa, eller valdsodysseen, i diktform.
Det verkar som personen i dikta har falle mellom alle stolar og høghus i bydelen Saupstad i Trondheim. Ikkje er ho skikkeleg svart og ikkje skikkeleg kvit. Ho kjenner seg feilkjønna og vil helst bli gut. Og heime herskar kaos. Faren vert karakterisert slik: «du kjenner deg tom/ jeg kjenner deg bare full». Fyll og knyteneveslag førekjem her i så å seie alle nære og fjerne relasjonar: «Hest er best og fotball er gøy har jeg klistra med små rosa bokstaver på/ døra du har stengt meg inne bak.»
Distanse
Staden er altså Saupstad i Trondheim, med nokre tilbakeblikk på opphald på ei hytte i Valdres og eit studieopphald i Malaysia. Plassane og omgivnadene kan nok skifte og vere meir idylliske og eksotiske enn andre, men valden er konstant nærverande. I slutten av diktboka er redslane i ferd med å forplante seg til neste generasjon. Fredfylte augeblikk og lokkande framtidsutsikter kan her teljast på éin finger.
Kroppen er vorten ein framand stad som knapt registrerer smertene. Slik er også tekstkroppen fråkopla det kjenslemessige sanseapparatet. Kanskje verkar dikta som ei øydsling i konsekvensfri knivstikking og vald, som ei overflate der overgrepa ureflektert avløyser kvarandre og kan hende er i ferd med å tippe over i det teikneserieliknande. Likevel er den distanserte skildringa ironisk og laussleppt, fordi utryggleiken og illgjerningane er vortne så forventa daglegdagse at dei ikkje vedkjem offeret.
Hakk og brot
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.