JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Dobbeldans i psykosekroken

Martin Tesli skriv underhaldande om historiske fenomen med ein hysterisk vri.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Martin Steen Tensli er lege, spesialist i psykiatri og forskar. Han debuterte som forfattar i 2018.

Martin Steen Tensli er lege, spesialist i psykiatri og forskar. Han debuterte som forfattar i 2018.

Foto: Thomas Brun

Martin Steen Tensli er lege, spesialist i psykiatri og forskar. Han debuterte som forfattar i 2018.

Martin Steen Tensli er lege, spesialist i psykiatri og forskar. Han debuterte som forfattar i 2018.

Foto: Thomas Brun

3637
20221202
3637
20221202

Roman

Martin Tesli:

Kronen og korset

Vigmostad Bjørke

Tida er til, uhandgripeleg, men målbar, stundom irriterande, og ender og då lækjande. Me reiser alle i tida, men for det meste i same tempo og retning. I den nye boka til Martin Tesli, eit framhald av den gamle, vert det gjort ei slags tidsreise 500 år attover i tid, på ein måte konkret, på ein annan måte abstrakt.

I den førre boka møtte me svograne Leira og Didriksen, som båe sov seg attende frå 2014 til tidleg på 1500-talet, i ein draum eller psykose som var så livleg og utruleg at han berre kunne eksistera i ei bok. Dei delte psykosen, og slik held det fram i den nye boka der dei to kanaljane, som ikkje nett er gode vener, båe hamnar i den eine høge posisjonen etter den andre og vert sentrale i historiske hendingar i Norden, Didriksen mellom anna som livlege for kong Kristian II, og Leira som storinkvisitor, før han ved ei religiøs kuvending vert såkalla superintendent, sjølv om han er meir av en suppegauk enn superintelligent.

Opportunistisk

Leira er opportunistisk av funksjon, men ikkje med ambisjon som tildriv, berre med slik feigskap ein person frå det makelege tjueførste hundreåret vil syna i møte med den brutale røynda for fem hundre år sidan. Og brutalitet er det mykje av, båe dei to tidsreisande kjem tett på groteske hendingar, som massakren i Stockholm i 1520. Her vert i det heile folk torturerte og avretta på grufullt vis, men midt oppe i det heile spring Leira og Didriksen ikring, blandar seg i det historiske og ter seg som teikneseriefigurar, og det mellom andre av same kaliber.

For sjølv om hendingane Tesli skildrar, på underhaldande vis, er historisk korrekte, er personane sjeldan meir enn sjablongar. Dei vonde, som er i fleirtal, er tvers igjennom vonde, nokre gonger er dei endåtil feite, og då veit ein at botnen er nådd når det gjeld moral og humanisme. Samtalane mellom aktørane er tidvis doserande og lite truverdige, dei er mest til for å opplysa lesaren og for å halda liv i ein hjelpemotor i romanmaskina, nemleg påstanden om det dårlege tilhøvet mellom Leira og Didriksen.

Flat struktur

Men stundom glimtar det godt til. Når Didriksen mot slutten av boka sit som fange på Akershus og får høve til å skjella ut Leira, gjer han det først som eit essay i åtferdspsykiatri, noko som fungerer fint generelt, men ikkje i dette spesifikke høvet, for orda står ikkje i høve til den påståtte sinnstilstanden. Derimot kjem han kort etter med ein ekte og levande replikk når han legg analysen til side og ropar: «Din løgnaktige kuk!» Slik tale er til å tru på.

Eit anna døme er når Leira introduserer Eske Bille for omgrepet flat struktur. Bille seier at han ikkje kjenner til noko slikt, men han er snar med å ta til seg talemåten og trugar med å gjera ein flat struktur av Steinvikholm slott. Ti plusspoeng til Tesli for den!

Ein treng ikkje tru på rammeforteljinga om dobbelpsykose, skildra koseleg av professor emeritus Elias Eftedal, for å ha glede av boka som underhaldande historieformidling. Ein kan også leggja annan skepsis til side, som den språklege den same professoren nemner i den første boka. For det er jo berre professor emeritus Arne Torp som kunne ha forstått alt nordisk snakk fem hundre år attende. Elles lyt det seiast at fortida er truverdig skildra, utan plagsame anakronismar, i ein roman som først og fremst er opplysande tidtrøyte.

Odd W. Surén

Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Martin Tesli:

Kronen og korset

Vigmostad Bjørke

Tida er til, uhandgripeleg, men målbar, stundom irriterande, og ender og då lækjande. Me reiser alle i tida, men for det meste i same tempo og retning. I den nye boka til Martin Tesli, eit framhald av den gamle, vert det gjort ei slags tidsreise 500 år attover i tid, på ein måte konkret, på ein annan måte abstrakt.

I den førre boka møtte me svograne Leira og Didriksen, som båe sov seg attende frå 2014 til tidleg på 1500-talet, i ein draum eller psykose som var så livleg og utruleg at han berre kunne eksistera i ei bok. Dei delte psykosen, og slik held det fram i den nye boka der dei to kanaljane, som ikkje nett er gode vener, båe hamnar i den eine høge posisjonen etter den andre og vert sentrale i historiske hendingar i Norden, Didriksen mellom anna som livlege for kong Kristian II, og Leira som storinkvisitor, før han ved ei religiøs kuvending vert såkalla superintendent, sjølv om han er meir av en suppegauk enn superintelligent.

Opportunistisk

Leira er opportunistisk av funksjon, men ikkje med ambisjon som tildriv, berre med slik feigskap ein person frå det makelege tjueførste hundreåret vil syna i møte med den brutale røynda for fem hundre år sidan. Og brutalitet er det mykje av, båe dei to tidsreisande kjem tett på groteske hendingar, som massakren i Stockholm i 1520. Her vert i det heile folk torturerte og avretta på grufullt vis, men midt oppe i det heile spring Leira og Didriksen ikring, blandar seg i det historiske og ter seg som teikneseriefigurar, og det mellom andre av same kaliber.

For sjølv om hendingane Tesli skildrar, på underhaldande vis, er historisk korrekte, er personane sjeldan meir enn sjablongar. Dei vonde, som er i fleirtal, er tvers igjennom vonde, nokre gonger er dei endåtil feite, og då veit ein at botnen er nådd når det gjeld moral og humanisme. Samtalane mellom aktørane er tidvis doserande og lite truverdige, dei er mest til for å opplysa lesaren og for å halda liv i ein hjelpemotor i romanmaskina, nemleg påstanden om det dårlege tilhøvet mellom Leira og Didriksen.

Flat struktur

Men stundom glimtar det godt til. Når Didriksen mot slutten av boka sit som fange på Akershus og får høve til å skjella ut Leira, gjer han det først som eit essay i åtferdspsykiatri, noko som fungerer fint generelt, men ikkje i dette spesifikke høvet, for orda står ikkje i høve til den påståtte sinnstilstanden. Derimot kjem han kort etter med ein ekte og levande replikk når han legg analysen til side og ropar: «Din løgnaktige kuk!» Slik tale er til å tru på.

Eit anna døme er når Leira introduserer Eske Bille for omgrepet flat struktur. Bille seier at han ikkje kjenner til noko slikt, men han er snar med å ta til seg talemåten og trugar med å gjera ein flat struktur av Steinvikholm slott. Ti plusspoeng til Tesli for den!

Ein treng ikkje tru på rammeforteljinga om dobbelpsykose, skildra koseleg av professor emeritus Elias Eftedal, for å ha glede av boka som underhaldande historieformidling. Ein kan også leggja annan skepsis til side, som den språklege den same professoren nemner i den første boka. For det er jo berre professor emeritus Arne Torp som kunne ha forstått alt nordisk snakk fem hundre år attende. Elles lyt det seiast at fortida er truverdig skildra, utan plagsame anakronismar, i ein roman som først og fremst er opplysande tidtrøyte.

Odd W. Surén

Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Sjølv om hendingane Tesli skild­rar, er historisk korrekte, er personane sjeldan meir enn sjablongar.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons

TeknologiFeature
Per Thorvaldsen

Elektromagnetisk krigføring

Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

Svar til Preben Aavitsland

Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Foto: Albert Madsen

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Kapital, kjærleik og Scandinavian Star

Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis