JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Temperert poesi

Vibeke Rosenberg skriv dikt som får naturen til å opne seg.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Vibeke Rosenberg er diktdebutant.

Vibeke Rosenberg er diktdebutant.

Foto: Tommy Ødegård

Vibeke Rosenberg er diktdebutant.

Vibeke Rosenberg er diktdebutant.

Foto: Tommy Ødegård

2652
20210525
2652
20210525

DIKT

Vibeke Rosenberg:

Den som bor ved et juv

Tiden forlag

Den som bor ved et juv, ein bundel med naturlyriske dikt, sansingar og refleksjonar, er ein debut som det er all grunn til å dvele ved.

I dikta gestaltar dialogen med naturen det menneskelege nærværet og sjølvmedvitet. Diktdebutanten skriv om hjortespor, hare og grågåstrekket og rissar opp tyding ved hjelp av få ord og suggestive bilete. Det er ikkje berre den store verda som vert fanga inn, for «min verden er liten/ fra utelampa går støvlemerkene/ til bjerketreet med matfatet/ derfra et ekornspor inn mot skogen». Og like mykje som poeten fyller orda med ny meining, så tømmer ho dei. For når «språket er en/ båt med sprekker», og diktaren «øser og hviler», er det ikkje berre glede og lyst, men eit eksistensielt naudsyn som gjer at ein må skrive poesi.

Motivisk einskap

Utsegna seier også noko om kva diktet gjer, for om språket er ein båt, transporterer diktet lesaren og diktaren til ein annan stad. Og slike stadar og overgangar er sentrale i diktboka. Ein ser det i dei siterte linene ovanfor, der ei opning ut og bort vert skissert, «derfra et ekornspor inn i skogen», og det finst i opningsdiktet, i form av ei tregrense som vert overskriden. Slik vinn boka ein motivisk einskap.

Naturen kan vere samtalepartnar og ein læremeister, «nå lærer jeg av frosken/ den kjappe flukten under en einer». Sjølv om dikta rettar seg mot landskap, fauna og flora, mot tinga der ute, kjem også diktar-eget i søkjelyset, i bråe glimt. Ei prosaisk og smertefull setning kan brått lyse opp: «jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg». Ifølgje diktet er setninga skriven i ei dagbok av ein tiåring. Spørsmålet har ein klang av heimløyse, kanskje òg av blygsle, ein kropp som er både for liten og for stor og ikkje passar inn, og som ikkje vil syne seg fram.

Gode vendingar

Korleis syne noko fram utan sjølv å synast? Kva syner eit haustlauv eller snøfnugg fram? «Bølge, snøfnugg, blad/ jeg er uanselig/ virvlende til stede». Spørsmålet går vel rett til kjernen i mykje av dagens kunstoffentlegheit, der kunstnarens sjølviscenesetjing er så viktig, anten som reine reklamestunt eller som integrert del av kunsten, og der det biografiske skuggar for verket.

Vibeke Rosenberg eig eit poetisk språk som ber, som rommar innsikt og gir plass for lesaren. I dei tilsynelatande impresjonistiske rissa av nokre dikt gløder og ulmar det av tyding og gode vendingar.

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

DIKT

Vibeke Rosenberg:

Den som bor ved et juv

Tiden forlag

Den som bor ved et juv, ein bundel med naturlyriske dikt, sansingar og refleksjonar, er ein debut som det er all grunn til å dvele ved.

I dikta gestaltar dialogen med naturen det menneskelege nærværet og sjølvmedvitet. Diktdebutanten skriv om hjortespor, hare og grågåstrekket og rissar opp tyding ved hjelp av få ord og suggestive bilete. Det er ikkje berre den store verda som vert fanga inn, for «min verden er liten/ fra utelampa går støvlemerkene/ til bjerketreet med matfatet/ derfra et ekornspor inn mot skogen». Og like mykje som poeten fyller orda med ny meining, så tømmer ho dei. For når «språket er en/ båt med sprekker», og diktaren «øser og hviler», er det ikkje berre glede og lyst, men eit eksistensielt naudsyn som gjer at ein må skrive poesi.

Motivisk einskap

Utsegna seier også noko om kva diktet gjer, for om språket er ein båt, transporterer diktet lesaren og diktaren til ein annan stad. Og slike stadar og overgangar er sentrale i diktboka. Ein ser det i dei siterte linene ovanfor, der ei opning ut og bort vert skissert, «derfra et ekornspor inn i skogen», og det finst i opningsdiktet, i form av ei tregrense som vert overskriden. Slik vinn boka ein motivisk einskap.

Naturen kan vere samtalepartnar og ein læremeister, «nå lærer jeg av frosken/ den kjappe flukten under en einer». Sjølv om dikta rettar seg mot landskap, fauna og flora, mot tinga der ute, kjem også diktar-eget i søkjelyset, i bråe glimt. Ei prosaisk og smertefull setning kan brått lyse opp: «jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg». Ifølgje diktet er setninga skriven i ei dagbok av ein tiåring. Spørsmålet har ein klang av heimløyse, kanskje òg av blygsle, ein kropp som er både for liten og for stor og ikkje passar inn, og som ikkje vil syne seg fram.

Gode vendingar

Korleis syne noko fram utan sjølv å synast? Kva syner eit haustlauv eller snøfnugg fram? «Bølge, snøfnugg, blad/ jeg er uanselig/ virvlende til stede». Spørsmålet går vel rett til kjernen i mykje av dagens kunstoffentlegheit, der kunstnarens sjølviscenesetjing er så viktig, anten som reine reklamestunt eller som integrert del av kunsten, og der det biografiske skuggar for verket.

Vibeke Rosenberg eig eit poetisk språk som ber, som rommar innsikt og gir plass for lesaren. I dei tilsynelatande impresjonistiske rissa av nokre dikt gløder og ulmar det av tyding og gode vendingar.

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Vibeke Rosenberg eig eit poetisk språk som ber, som rommar innsikt og gir plass for lesaren.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ei kvinne får hpv-vaksine.

Ei kvinne får hpv-vaksine.

Foto: Heiko Junge / NTB

Kommentar

Skam i eit sprøytestikk

Dersom regjeringa verkeleg bryr seg om kvinnehelse, kan dei starte med å gje norske barn den beste HPV-vaksinen.

Christiane Jordheim Larsen
Ei kvinne får hpv-vaksine.

Ei kvinne får hpv-vaksine.

Foto: Heiko Junge / NTB

Kommentar

Skam i eit sprøytestikk

Dersom regjeringa verkeleg bryr seg om kvinnehelse, kan dei starte med å gje norske barn den beste HPV-vaksinen.

Christiane Jordheim Larsen

Teikning: May Linn Clement

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

«Rørslene me skildrar som vipping, er gjerne større og kjem mindre tett enn dei me omtalar som vibrering.»

Foto: Agnete Brun

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Med den monumentale boka Sjøfareren Erika Fatland gitt oss eit uvant, og skremmande, perspektiv på europeisk kolonialisme.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB

ØkonomiSamfunn
Marita Liabø

Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.

Det blei teater av Brynjulf Jung Tjønns sterke og prislønte diktsamling.

Det blei teater av Brynjulf Jung Tjønns sterke og prislønte diktsamling.

Foto: Den Nationale Scene

Meldingar

Sterkt og poetisk om etnisk utanforskap

Ei enkel, framifrå framsyning om vondskapen som synest å ha bite seg fast i oss.

Jan H. Landro
Det blei teater av Brynjulf Jung Tjønns sterke og prislønte diktsamling.

Det blei teater av Brynjulf Jung Tjønns sterke og prislønte diktsamling.

Foto: Den Nationale Scene

Meldingar

Sterkt og poetisk om etnisk utanforskap

Ei enkel, framifrå framsyning om vondskapen som synest å ha bite seg fast i oss.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis