JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Stave verda

Gunnar Wærness er ein av dei førande norske samtidspoetane, rastlaust på reise til nye oppdagingar og gjenoppdagingar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Gunnar Wærness.

Gunnar Wærness.

Foto: Eva Lene Gilje Stensen

Gunnar Wærness.

Gunnar Wærness.

Foto: Eva Lene Gilje Stensen

2931
20230915
2931
20230915

Dikt

Gunnar Wærness:

Kosmos’ beibi

Oktober

I førre diktboka si, Ta på Jesus, dikta Gunnar Wærness fritt til ein tekst frå 1200-talet, «Salve Mundi Salutar» av Arnulf av Leuven. Denne 1200-talsteksten representerer ein konkret lyrikk som bevegar seg i Jesu kropp og blodige sår.

Årets bok, Kosmos’ beibi, flyttar seg nærmare tida vår, til moderniteten. Wærness verkar oppteken av modernitetens framtidsførestillingar. Og samstundes er Wærness planta i poesiens og dimed skapingas kjerne. I diktet «(magiker)» står det: «magi er å veve å karde ull/ og spinne tråd og stave verden/ levelig». Her er arbeidet og poesien blitt nærmast overnaturlege storleikar, overskridande aktivitetar, som skapar og omskapar i utvekslinga med den fysiske verda.

Kosmos betyr verd eller verdsaltet, og frå gamalt av er det knytt til å ordne troppar i krig. Ordet kosmetikk kjem også frå ordet kosmos, altså å ordne utsjånaden. Beibiar er nyskapte, sette til verda. Er det desse beibiane Wærness har sett seg føre å ordne og oppdra?

Kunstnarar, både målarar og poetar, som høyrer til i moderniteten, har blitt vigde dikt i boka. Det gjeld den russiske futuristen Velimir Khlebnikov, den chilenske avantgardisten Vicente Huidobro og målaren og forfattaren Leonora Carrington. Skaping kan også vere atterreising og gjenskaping. På sett og vis er det dette Wærness held på med andsynes desse kunstnarane, men kanskje er det også ei gjenskaping av kunstens motivasjonar, lengten og ferda til dei andre verdene – som kanskje ikkje har så gode kår i dagens samfunn: «jeg knakk pennen/ mens jeg skrev/ og rispet hull i arket/ i et forsøk på å slippe lys/ og lengsel ned i jorda».

Wærness er oppteken av samfunn, av politikk, av denne verda til liks med andre verder, av krigars gru, av skapinga og det skapte. Og han gjer det i dikt som er ekspansive, som rytmisk skrur seg i sirkelrørsler nedover og attover og fram, tidvis både vent og skremmande.

I møte med Wærness’ poesi, som er kjenneteikna av leiken, er det som ein også kjenner på eit alvor, at ein også må ta ansvar for det skapte, i konkret, vid og snever forstand. Slik Wærness gjer når han til dømes skriv dikt til dei andre kunstnarane og poetane. «beibien blir/ ikke mett av spisse steiner/ knekte stoler skrik// og anger den må ete/ den må elskes». Dette ansvaret kviler også på den som skapar, viss det er slik som poeten skriv, at «det farligste av alt/ er å være skapt». Det seier noko om både politikkens, kunstens og Guds ansvar, for kven vil utsetje noko eller nokon for fare?

Kosmos’ beibi stadfestar at Gunnar Wærness er ein av dei førande norske samtidspoetane, alltid rastlaust reisande mot nye oppdagingar og gjenoppdagingar i eit språk som grip i kjøtet og riv i tankane.

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Dikt

Gunnar Wærness:

Kosmos’ beibi

Oktober

I førre diktboka si, Ta på Jesus, dikta Gunnar Wærness fritt til ein tekst frå 1200-talet, «Salve Mundi Salutar» av Arnulf av Leuven. Denne 1200-talsteksten representerer ein konkret lyrikk som bevegar seg i Jesu kropp og blodige sår.

Årets bok, Kosmos’ beibi, flyttar seg nærmare tida vår, til moderniteten. Wærness verkar oppteken av modernitetens framtidsførestillingar. Og samstundes er Wærness planta i poesiens og dimed skapingas kjerne. I diktet «(magiker)» står det: «magi er å veve å karde ull/ og spinne tråd og stave verden/ levelig». Her er arbeidet og poesien blitt nærmast overnaturlege storleikar, overskridande aktivitetar, som skapar og omskapar i utvekslinga med den fysiske verda.

Kosmos betyr verd eller verdsaltet, og frå gamalt av er det knytt til å ordne troppar i krig. Ordet kosmetikk kjem også frå ordet kosmos, altså å ordne utsjånaden. Beibiar er nyskapte, sette til verda. Er det desse beibiane Wærness har sett seg føre å ordne og oppdra?

Kunstnarar, både målarar og poetar, som høyrer til i moderniteten, har blitt vigde dikt i boka. Det gjeld den russiske futuristen Velimir Khlebnikov, den chilenske avantgardisten Vicente Huidobro og målaren og forfattaren Leonora Carrington. Skaping kan også vere atterreising og gjenskaping. På sett og vis er det dette Wærness held på med andsynes desse kunstnarane, men kanskje er det også ei gjenskaping av kunstens motivasjonar, lengten og ferda til dei andre verdene – som kanskje ikkje har så gode kår i dagens samfunn: «jeg knakk pennen/ mens jeg skrev/ og rispet hull i arket/ i et forsøk på å slippe lys/ og lengsel ned i jorda».

Wærness er oppteken av samfunn, av politikk, av denne verda til liks med andre verder, av krigars gru, av skapinga og det skapte. Og han gjer det i dikt som er ekspansive, som rytmisk skrur seg i sirkelrørsler nedover og attover og fram, tidvis både vent og skremmande.

I møte med Wærness’ poesi, som er kjenneteikna av leiken, er det som ein også kjenner på eit alvor, at ein også må ta ansvar for det skapte, i konkret, vid og snever forstand. Slik Wærness gjer når han til dømes skriv dikt til dei andre kunstnarane og poetane. «beibien blir/ ikke mett av spisse steiner/ knekte stoler skrik// og anger den må ete/ den må elskes». Dette ansvaret kviler også på den som skapar, viss det er slik som poeten skriv, at «det farligste av alt/ er å være skapt». Det seier noko om både politikkens, kunstens og Guds ansvar, for kven vil utsetje noko eller nokon for fare?

Kosmos’ beibi stadfestar at Gunnar Wærness er ein av dei førande norske samtidspoetane, alltid rastlaust reisande mot nye oppdagingar og gjenoppdagingar i eit språk som grip i kjøtet og riv i tankane.

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Jim Watson / AFP / NTB

Samfunn

Trump ord for ord

Kva seier Trump på folkemøta? For å få eit inntrykk av kva han vil formidla til møtelyden, trykkjer vi den første delen av talen han heldt i vippestaten Michigan førre helg.

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Jim Watson / AFP / NTB

Samfunn

Trump ord for ord

Kva seier Trump på folkemøta? For å få eit inntrykk av kva han vil formidla til møtelyden, trykkjer vi den første delen av talen han heldt i vippestaten Michigan førre helg.

Sunniva M. Roligheten debuterte som romanforfattar i 2022. Boka som kjem ut no, har ho skrive saman med Daniel A. Wilondja.

Sunniva M. Roligheten debuterte som romanforfattar i 2022. Boka som kjem ut no, har ho skrive saman med Daniel A. Wilondja.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar
Odd W. Surén

Orda mellom oss

Sunniva M. Roligheten, Daniel A. Wilondja og Google Translate har saman skrive ein fascinerande tekstkollasj.

Teikning: May LInn Clement

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

«Blokk har vore nytta om stabben folk vart halshogne på.»

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Eit spørsmål om kontroll

I rapport etter rapport kritiserer Riksrevisjonen statlege institusjonar for feil og manglar. Men kva kjem det eigentleg ut av kritikken?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis