Poesien må gripast
Fyldig og godt utval av Björling på norsk
Gunnar Björling døydde i 1960, 73 år gammal.
Foto: Ateljé Apollo / SLS
Dikt
Gunnar Björling:
Jeg vil en tanke
Gjendikta av Yngve Pedersen
Kolon forlag 2019
Den finlandssvenske modernisten Gunnar Björling (1887–1960) vert rekna som fornyar av den modernistiske poesien. Sjølv om poesien til Björling kan verke framandarta, finst det klarleik, openheit og ikkje minst venleik i dikta hans: «Hund bykser glad/ gutt klyver fjell/ dag over jord/ jordens lys og høst».
Björlings dikt syner interesse for ordas lyd- og meiningspotensial, i tråd med fysikkens interesse for partikkelen, men ordatomet står likevel ikkje aleine. Det første som først slår ein, er den uvanlege handsaminga av språket, rytmen, kjensla av at språket på uhøyrde måtar bryt den vande grammatikkens reglar. Kva er hensikta? Ifølgje Poul Borum lærer Björlings dikt oss å oppleve betre.
Kjensler
Oppleving er eit nøkkelord. Opplevinga av lyrikken, også omverda, gjennom kjenslene, er viktigare enn den rasjonelle tilnærminga til desse fenomena. I det minste utfyller opplevinga og rasjonaliteten kvarandre i tilfellet Björlings lyrikk. I eit aforistisk kortdikt, der det heiter at «Livet er ikkje begripelig; det er til å gripe», gjeld utsegna like mykje for poesien: Han må gripast, ikkje berre forståast og tolkast.
Fleire har peikt på at dei tjue diktbøkene, frå debutsamlinga Vilande dag (1922) til Du går de ord (1955), utgjer éi strøymande poetisk dagbok. Kortdikta glir i kvarandre, slik diktbøkene også verkar å gli i kvarandre. Diktet er ein uavgrensa storleik. Hos Björling finst ein optimisme, ei glede over lyset og livet, ei tiltru til mennesket og omverda, som står i opposisjon det ytre livet til Björling, prega som det var av økonomiske problem.
Representativt
Trass at stilen til Björling er attkjenneleg, kan ein spore fornying, variasjon og inspirasjon frå ulike kjelder frå bok til bok. Yngve Pedersen, gjendiktaren, har difor gjort eit klokt val når han har plukka representative dikt frå alle diktbøkene, slik at det er mogleg å følgje utviklinga. Pedersens norske gjendikting er verkeleg tru mot stilen og tenkinga til Björling. Sidan Björlings lyrikk fortonar seg framandarta, reagerer kanskje nokon på at utvalet ikkje er forsynt med ein introduksjonstekst. På ei anna side lèt ein då lyrikken tale for seg, noko som er i tråd med Björlings lyriske haldning: «Og å ikke snakke mer/ det tar et liv å si».
Sindre Ekrheim
Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Dikt
Gunnar Björling:
Jeg vil en tanke
Gjendikta av Yngve Pedersen
Kolon forlag 2019
Den finlandssvenske modernisten Gunnar Björling (1887–1960) vert rekna som fornyar av den modernistiske poesien. Sjølv om poesien til Björling kan verke framandarta, finst det klarleik, openheit og ikkje minst venleik i dikta hans: «Hund bykser glad/ gutt klyver fjell/ dag over jord/ jordens lys og høst».
Björlings dikt syner interesse for ordas lyd- og meiningspotensial, i tråd med fysikkens interesse for partikkelen, men ordatomet står likevel ikkje aleine. Det første som først slår ein, er den uvanlege handsaminga av språket, rytmen, kjensla av at språket på uhøyrde måtar bryt den vande grammatikkens reglar. Kva er hensikta? Ifølgje Poul Borum lærer Björlings dikt oss å oppleve betre.
Kjensler
Oppleving er eit nøkkelord. Opplevinga av lyrikken, også omverda, gjennom kjenslene, er viktigare enn den rasjonelle tilnærminga til desse fenomena. I det minste utfyller opplevinga og rasjonaliteten kvarandre i tilfellet Björlings lyrikk. I eit aforistisk kortdikt, der det heiter at «Livet er ikkje begripelig; det er til å gripe», gjeld utsegna like mykje for poesien: Han må gripast, ikkje berre forståast og tolkast.
Fleire har peikt på at dei tjue diktbøkene, frå debutsamlinga Vilande dag (1922) til Du går de ord (1955), utgjer éi strøymande poetisk dagbok. Kortdikta glir i kvarandre, slik diktbøkene også verkar å gli i kvarandre. Diktet er ein uavgrensa storleik. Hos Björling finst ein optimisme, ei glede over lyset og livet, ei tiltru til mennesket og omverda, som står i opposisjon det ytre livet til Björling, prega som det var av økonomiske problem.
Representativt
Trass at stilen til Björling er attkjenneleg, kan ein spore fornying, variasjon og inspirasjon frå ulike kjelder frå bok til bok. Yngve Pedersen, gjendiktaren, har difor gjort eit klokt val når han har plukka representative dikt frå alle diktbøkene, slik at det er mogleg å følgje utviklinga. Pedersens norske gjendikting er verkeleg tru mot stilen og tenkinga til Björling. Sidan Björlings lyrikk fortonar seg framandarta, reagerer kanskje nokon på at utvalet ikkje er forsynt med ein introduksjonstekst. På ei anna side lèt ein då lyrikken tale for seg, noko som er i tråd med Björlings lyriske haldning: «Og å ikke snakke mer/ det tar et liv å si».
Sindre Ekrheim
Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Pedersens norske gjendikting er verkeleg tru mot stilen og tenkinga til Björling.
Fleire artiklar
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.
Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons
Vald mot kvinner som våpen
Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.