JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Oppvekst på Grønland i 1970-åra

Naja Marie Aidt skriv dikt som smeltar det sosiale og individuelle saman.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Naja Marie Aidt fekk Nordisk råds litteraturpris i 2008.

Naja Marie Aidt fekk Nordisk råds litteraturpris i 2008.

Foto: Liselotte Sabroe / NTB scanpix

Naja Marie Aidt fekk Nordisk råds litteraturpris i 2008.

Naja Marie Aidt fekk Nordisk råds litteraturpris i 2008.

Foto: Liselotte Sabroe / NTB scanpix

2399
20200117
2399
20200117

DIKT

Naja Marie Aidt:

Poesibok

Gjendikta av Nils-Øivind
Haagensen, Flamme 2019

Den danske forfattaren Naja Marie Aidt, som fekk Nordisk råds litteraturpris for novellesamlinga Bavian i 2008, debuterte i 1991 med lyrikksamlinga Så lenge jeg er ung. For somme lesarar er Aidt kanskje best kjend for romanen ho skreiv etter sonens død, Har døden taget noget fra dig så giv det tilbage (2017).

Poesibok, som kom i 2008 og no er gjendikta til norsk av Nils-Øivind Haagensen, kan karakteriserast som ei sjølvbiografisk diktbok der ein følgjer forfattarens oppvekst på Grønland i 1960- og 1970-åra. Det er ein oppvekst som står i det kollektives teikn, med allmøte og personleg frigjering i søkjelyset, og der skilsmissa til foreldra kjem til å spele ei viktig rolle. Sjølvrealiseringstrongen til dei vaksne gjer at ungane, som må vente på den dyrebare merksemda frå dei vaksne, går meir eller mindre på sjølvstyr, dei er «en litt sær og anstrengende bagasje».

Minne

På dansk tyder tittelen Poesibok noko i retning av minnebok, altså hefte der ungane skreiv helsingar og lukkeønskingar til kvarandre på vers. På norsk hadde Minnebok kan hende vore meir dekkande attgjeving av tittelen. Bortsett frå nokre spor av den grafiske leiken i minneboka, som i overskriftene på dei to avdelingane der «lev vel» og «søt tøs» er sett opp lodd- og vassrett, er det ikkje nett minnebokformer som herskar i denne boka.

For det er ikkje berre det minneverdige som tek plass i dikta. Dikta er meir vekslande. Dei buktar seg frå prosadiktet til det lyriske diktet, stiller fram det vonde og hjarteskjerande, men listar også opp ting og fenomen som er å trakte etter, kanskje i ein desperat freistnad på å fasthalde noko fint i alt det traudige, slik som i diktet «Vintergleder».

Forvitneleg

Dikta er haldne i ein direkte og leikande stil. Det som eg tykkjer er forvitneleg, er korleis Aidt maktar å sameine det kollektive og sosiale med dei individuelle opplevingane gjennom dei skarpe bileta og dei enkle og talande observasjonane. Minna vert ikkje utsette for tradering og myteskaping. Her er eit språk som har med seg og er solidarisk med det barnet som opplevde det den vaksne no minnest.

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

DIKT

Naja Marie Aidt:

Poesibok

Gjendikta av Nils-Øivind
Haagensen, Flamme 2019

Den danske forfattaren Naja Marie Aidt, som fekk Nordisk råds litteraturpris for novellesamlinga Bavian i 2008, debuterte i 1991 med lyrikksamlinga Så lenge jeg er ung. For somme lesarar er Aidt kanskje best kjend for romanen ho skreiv etter sonens død, Har døden taget noget fra dig så giv det tilbage (2017).

Poesibok, som kom i 2008 og no er gjendikta til norsk av Nils-Øivind Haagensen, kan karakteriserast som ei sjølvbiografisk diktbok der ein følgjer forfattarens oppvekst på Grønland i 1960- og 1970-åra. Det er ein oppvekst som står i det kollektives teikn, med allmøte og personleg frigjering i søkjelyset, og der skilsmissa til foreldra kjem til å spele ei viktig rolle. Sjølvrealiseringstrongen til dei vaksne gjer at ungane, som må vente på den dyrebare merksemda frå dei vaksne, går meir eller mindre på sjølvstyr, dei er «en litt sær og anstrengende bagasje».

Minne

På dansk tyder tittelen Poesibok noko i retning av minnebok, altså hefte der ungane skreiv helsingar og lukkeønskingar til kvarandre på vers. På norsk hadde Minnebok kan hende vore meir dekkande attgjeving av tittelen. Bortsett frå nokre spor av den grafiske leiken i minneboka, som i overskriftene på dei to avdelingane der «lev vel» og «søt tøs» er sett opp lodd- og vassrett, er det ikkje nett minnebokformer som herskar i denne boka.

For det er ikkje berre det minneverdige som tek plass i dikta. Dikta er meir vekslande. Dei buktar seg frå prosadiktet til det lyriske diktet, stiller fram det vonde og hjarteskjerande, men listar også opp ting og fenomen som er å trakte etter, kanskje i ein desperat freistnad på å fasthalde noko fint i alt det traudige, slik som i diktet «Vintergleder».

Forvitneleg

Dikta er haldne i ein direkte og leikande stil. Det som eg tykkjer er forvitneleg, er korleis Aidt maktar å sameine det kollektive og sosiale med dei individuelle opplevingane gjennom dei skarpe bileta og dei enkle og talande observasjonane. Minna vert ikkje utsette for tradering og myteskaping. Her er eit språk som har med seg og er solidarisk med det barnet som opplevde det den vaksne no minnest.

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Dikta er haldne i ein direkte og leikande stil.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature
Ida Lødemel Tvedt

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Olav Garfors

Kva er alternativet til EØS-medlemskap?

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Foto: Privat

DiktetKunnskap
Svein Gjerdåker

Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid

«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis