Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Livsreise og måneferd

Aina Villanger skriv vent, vondt og viktig.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Aina Villanger har teke utgangspunktet i onkelen Arne.

Aina Villanger har teke utgangspunktet i onkelen Arne.

Foto: Baard Henriksen

Aina Villanger har teke utgangspunktet i onkelen Arne.

Aina Villanger har teke utgangspunktet i onkelen Arne.

Foto: Baard Henriksen

2613
20210226
2613
20210226

DIKT

Aina Villanger:

Onkel Arne og månen

Oktober

I Aina Villangers fjerde bok, Onkel Arne og månen, dreier det seg om onkelen til forfattaren. Han tok sitt eige liv i 1969, året for måneferda til Apollo 11.

Månen og måneferda spelar ei essensiell rolle i boka og i tekstane, både som tidspuls og koloritt, men også som overordna motiv og bilete på Arnes lengslar, frykt og fantasiar. Dødsferda til Arne vert spegla av nedteljinga til månereisa. Men Arne representerer òg ein måne for skrivinga til eget, som omtalar tekstane i boka som «en månetale/ fra en hånd som holder/ et knivblad mot strupen».

Montasje

Lesaren møter ein sinnrikt komponert montasje: lyriske snuttar, nyhendemeldingar, prosa og klinisk journaltekst. Noko tekst kjem frå onkelen sjølv, mellom anna almanakknotat og utdrag frå ei draumedagbok onkelen skreiv. I tillegg får ein passasjar frå pasientjournalane.

Desse tekstane vert òg blanda i Villangers eigen poetiske tekst, noko ein kan ta som eit uttrykk for at det er glidande overgangar mellom ulike eg-personar. For sjølv om ein møter Arnes eg i tekstane, består eget av eit forhold mellom fleire, både Arnes, forfattarens og tekstens eg, slik også grunnmotivet i boka teiknar opp eit forhold mellom jorda og månen.

Aina Villangers tekst føyer ikkje saman tekstane til ein heilskap som forklarar og peikar ut årsaker til sjølvmordet. Ho syner betane fram, i bråe kast frå studieopphald i Amerika til gardsarbeid, og i veldige spenn mellom trivielle utstyrslister som nemner «15 fenderfester» til kosmiske utsyn og eksistensielle kvalar.

Dialogisk

Prosjektet til Villanger kan minne om det poeten Hanne Bramness gjorde i Den ukjente frå 2015. Dikta der er bygde rundt ei fiktiv skrivebok som skal ha høyrt til ein pasient på Valen sjukehus. Der Bramness handterer eit fiktivt stoff, byggjer Villangers bok på autentiske dokument, som like fullt får ei litterær handsaming som forvandlar utgangspunktet. Båe prosjekta seier noko om eit grunnleggjande dialogisk moment i diktskapinga.

Det er eit sentralt poeng at tekstmassen i boka til Villanger er springande og heterogen, med tydelege sårflater og rivner, for det er nett augneblinken for spranget – ut i det ukjende, i døden eller i kosmos, denne tekstsamlinga freistar å halde fast. Det er eit vågalt prosjekt. Og det er ikkje meint å lande. Men det er både vent, vondt og viktig.

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

DIKT

Aina Villanger:

Onkel Arne og månen

Oktober

I Aina Villangers fjerde bok, Onkel Arne og månen, dreier det seg om onkelen til forfattaren. Han tok sitt eige liv i 1969, året for måneferda til Apollo 11.

Månen og måneferda spelar ei essensiell rolle i boka og i tekstane, både som tidspuls og koloritt, men også som overordna motiv og bilete på Arnes lengslar, frykt og fantasiar. Dødsferda til Arne vert spegla av nedteljinga til månereisa. Men Arne representerer òg ein måne for skrivinga til eget, som omtalar tekstane i boka som «en månetale/ fra en hånd som holder/ et knivblad mot strupen».

Montasje

Lesaren møter ein sinnrikt komponert montasje: lyriske snuttar, nyhendemeldingar, prosa og klinisk journaltekst. Noko tekst kjem frå onkelen sjølv, mellom anna almanakknotat og utdrag frå ei draumedagbok onkelen skreiv. I tillegg får ein passasjar frå pasientjournalane.

Desse tekstane vert òg blanda i Villangers eigen poetiske tekst, noko ein kan ta som eit uttrykk for at det er glidande overgangar mellom ulike eg-personar. For sjølv om ein møter Arnes eg i tekstane, består eget av eit forhold mellom fleire, både Arnes, forfattarens og tekstens eg, slik også grunnmotivet i boka teiknar opp eit forhold mellom jorda og månen.

Aina Villangers tekst føyer ikkje saman tekstane til ein heilskap som forklarar og peikar ut årsaker til sjølvmordet. Ho syner betane fram, i bråe kast frå studieopphald i Amerika til gardsarbeid, og i veldige spenn mellom trivielle utstyrslister som nemner «15 fenderfester» til kosmiske utsyn og eksistensielle kvalar.

Dialogisk

Prosjektet til Villanger kan minne om det poeten Hanne Bramness gjorde i Den ukjente frå 2015. Dikta der er bygde rundt ei fiktiv skrivebok som skal ha høyrt til ein pasient på Valen sjukehus. Der Bramness handterer eit fiktivt stoff, byggjer Villangers bok på autentiske dokument, som like fullt får ei litterær handsaming som forvandlar utgangspunktet. Båe prosjekta seier noko om eit grunnleggjande dialogisk moment i diktskapinga.

Det er eit sentralt poeng at tekstmassen i boka til Villanger er springande og heterogen, med tydelege sårflater og rivner, for det er nett augneblinken for spranget – ut i det ukjende, i døden eller i kosmos, denne tekstsamlinga freistar å halde fast. Det er eit vågalt prosjekt. Og det er ikkje meint å lande. Men det er både vent, vondt og viktig.

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Lesaren møter ein sinnrikt komponert montasje: lyriske snuttar, nyhendemeldingar, prosa og klinisk journaltekst.

Emneknaggar

Fleire artiklar

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Foto: Agnete Brun / NRK

KunstKultur
Kaj Skagen

Ikkje alt er politikk

Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB

HelseSamfunn
Marita Liabø

– ADHD-diagnosen skal henge høgt

Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar
Gjermund BakkeliHaga

Når rikdom blir eit problem

Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov
Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis