Ikkje alltid eins å sjå
Når ein trudde den norske målstriden alt gjekk over støvelskafta, vadar Arnfinn Kolerud ut i ei endå striare elv.
Arnfinn Kolerud har fullført trilogien om Vassbygda på Nordvestlandet.
Foto: Per Eide
Roman
Arnfinn Kolerud:
Gamle menn i
syningom
Samlaget
Viss ein er ihuga nynorskforkjempar, snakkar ein ikkje gjerne med folk som heiter Else, for -else er jo ei forakta riksmålsending. I alle fall gjer ikkje Bendik Uføre, som vi kan kalle ein hovudperson i Arnfinn Koleruds elleville språkstridroman Gamle menn i syningom, det.
Romanen er den tredje boka i trilogien om Vassbygda på Nordvestlandet – den siste bygda i Norike som forsvarar nynorsken systematisk, og som gjer det med nebb og klør.
Kongeleg nynorsk
Ein dag ser Bendik Uføre og Enella Frø på fjernsynet at nokon har planta eit dansk flagg på taket av Slottet i Oslo. Denne provokasjonen skjer i et tid då Riksmålsforbundet og nynorskrørsla (ho finst òg spreidd rundt om i landet) ligg i konflikt på line med krig. Kongen er ein ambivalent kar som norsk konge med dansk bestefar, men han er til vanleg riksmålsbrukar. Han blir likevel slett ikkje glad over denne flaggterroren og svarar på hendinga med å uttale seg offentleg på nynorsk.
Bendik Uføre og Enella Frø frydar seg og tenker at no kan det vere håp for ei endring i språkbalansen i dette landet. Når kongen går føre!
Parallelt med at vi spent følgjer kongesporet, er vi også nysgjerrige på korleis det går med kunstprosjektet i Vassbygda, der fire store nynorskingar skal hoggast ut av fjellet, etter modell av dei amerikanske presidentane i Mount Rushmore. Og korleis blir det med det nynorske dataspelet som er under utklekking?
Romanen til Kolerud er både spennande og underhaldande, men først og fremst ein satire: boka (og trilogien) er eit vink, spark eller smil til den norske målstriden, til forholdet mellom by og land, og ei karikering av desse forholda.
Når nynorskingar som nemnt vegrar seg for å snakke med folk som heiter Else, og riksmålsfolk unngår å bruke bokstaven ‘a’ i det heile, ikkje berre som bøyingsendingar, er parodien tydeleg. Under kongemiddagen i starten av boka har Riksmålsforbundet hyra inn servitørar. To av dei heiter Maria og Lisa. På namnelappane deira skriv forbundet heller Marie og Lise.
Kulturhistorisk skrøne
Gamle menn i syningom er ein godmodig satire, ein skrøne, der ingen «går av med sigeren» til sist. Sjølv om ein kan tenke og tolke sitt. Her er rikt med formidling av – og hint til – nynorsk litteratur, kultur- og språkhistorie. Ikkje minst strør Kolerud om seg med Tarjei Vesaas-referansar, som kan vere ei morosam øving å oppdage for dei som har djupdykka i Vesaas’ univers.
Kolerud skriv med overskot og glimt i auget og med forløysande friske bilde: «Han ser opp pa° henne, om lag slik ein mann i badebukse ser opp pa° ei mørk sky.» Når det er snakk om den vekedaginndelte medisinboksen til Bendik Uføre, heiter det: «Dosetten ser ut som eit raudt, lite hotell med altfor mange gjestar pa° kvart rom og ingen gardiner.»
Midt oppi all leiken finst det òg ei påminning om at vi kan hende har godt av å sjå ting i perspektiv. Den norske målstriden får eksempelvis ikkje same tyngda når ein måler han mot vonde erfaringar enkelte av dei utanlandske steinhoggarane som bidreg i arbeidet med nynorskmonumentet, har. Og har ikkje riksmålsfolk, bokmålsfolk og nynorskfolk nytte av å gå saman mot engelskinvasjonen som går føre seg særleg blant dei yngre av oss? Jau. Det også.
Ingvild Bræin
Ingvild Bræin er forfattar, nordist og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Roman
Arnfinn Kolerud:
Gamle menn i
syningom
Samlaget
Viss ein er ihuga nynorskforkjempar, snakkar ein ikkje gjerne med folk som heiter Else, for -else er jo ei forakta riksmålsending. I alle fall gjer ikkje Bendik Uføre, som vi kan kalle ein hovudperson i Arnfinn Koleruds elleville språkstridroman Gamle menn i syningom, det.
Romanen er den tredje boka i trilogien om Vassbygda på Nordvestlandet – den siste bygda i Norike som forsvarar nynorsken systematisk, og som gjer det med nebb og klør.
Kongeleg nynorsk
Ein dag ser Bendik Uføre og Enella Frø på fjernsynet at nokon har planta eit dansk flagg på taket av Slottet i Oslo. Denne provokasjonen skjer i et tid då Riksmålsforbundet og nynorskrørsla (ho finst òg spreidd rundt om i landet) ligg i konflikt på line med krig. Kongen er ein ambivalent kar som norsk konge med dansk bestefar, men han er til vanleg riksmålsbrukar. Han blir likevel slett ikkje glad over denne flaggterroren og svarar på hendinga med å uttale seg offentleg på nynorsk.
Bendik Uføre og Enella Frø frydar seg og tenker at no kan det vere håp for ei endring i språkbalansen i dette landet. Når kongen går føre!
Parallelt med at vi spent følgjer kongesporet, er vi også nysgjerrige på korleis det går med kunstprosjektet i Vassbygda, der fire store nynorskingar skal hoggast ut av fjellet, etter modell av dei amerikanske presidentane i Mount Rushmore. Og korleis blir det med det nynorske dataspelet som er under utklekking?
Romanen til Kolerud er både spennande og underhaldande, men først og fremst ein satire: boka (og trilogien) er eit vink, spark eller smil til den norske målstriden, til forholdet mellom by og land, og ei karikering av desse forholda.
Når nynorskingar som nemnt vegrar seg for å snakke med folk som heiter Else, og riksmålsfolk unngår å bruke bokstaven ‘a’ i det heile, ikkje berre som bøyingsendingar, er parodien tydeleg. Under kongemiddagen i starten av boka har Riksmålsforbundet hyra inn servitørar. To av dei heiter Maria og Lisa. På namnelappane deira skriv forbundet heller Marie og Lise.
Kulturhistorisk skrøne
Gamle menn i syningom er ein godmodig satire, ein skrøne, der ingen «går av med sigeren» til sist. Sjølv om ein kan tenke og tolke sitt. Her er rikt med formidling av – og hint til – nynorsk litteratur, kultur- og språkhistorie. Ikkje minst strør Kolerud om seg med Tarjei Vesaas-referansar, som kan vere ei morosam øving å oppdage for dei som har djupdykka i Vesaas’ univers.
Kolerud skriv med overskot og glimt i auget og med forløysande friske bilde: «Han ser opp pa° henne, om lag slik ein mann i badebukse ser opp pa° ei mørk sky.» Når det er snakk om den vekedaginndelte medisinboksen til Bendik Uføre, heiter det: «Dosetten ser ut som eit raudt, lite hotell med altfor mange gjestar pa° kvart rom og ingen gardiner.»
Midt oppi all leiken finst det òg ei påminning om at vi kan hende har godt av å sjå ting i perspektiv. Den norske målstriden får eksempelvis ikkje same tyngda når ein måler han mot vonde erfaringar enkelte av dei utanlandske steinhoggarane som bidreg i arbeidet med nynorskmonumentet, har. Og har ikkje riksmålsfolk, bokmålsfolk og nynorskfolk nytte av å gå saman mot engelskinvasjonen som går føre seg særleg blant dei yngre av oss? Jau. Det også.
Ingvild Bræin
Ingvild Bræin er forfattar, nordist og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Kolerud skriv med overskot og glimt i auget og med forløysande friske bilde.
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.