JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Forsking og fiksjon

Gøhril Gabrielsen skriv med teft og innsikt om å miste seg sjølv.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Gøhril Gabrielsen har fått tre litterære prisar for romanane sine.

Gøhril Gabrielsen har fått tre litterære prisar for romanane sine.

Foto: Per Are Løkke

Gøhril Gabrielsen har fått tre litterære prisar for romanane sine.

Gøhril Gabrielsen har fått tre litterære prisar for romanane sine.

Foto: Per Are Løkke

2522
20170922
2522
20170922

Roman

Gøhril Gabrielsen:

Ankomst

Aschehoug

Gøhril Gabrielsen blei fort lagd merke til da ho entra den litterære scenen i 2006 med debutromanen Unevnelige hendelser. Elleve år og tre bøker seinare sit ho med tre litterære prisar, der Tanums kvinnestipend og Amalie Skram-prisen ragar høgast. Årets bok – den femte romanen hennar – viser at ho stadig er på rett veg og i utvikling i det språklege, i det litterære og i den psykologiske portretteringa av «kvinner på randen».

Handlinga er lagd til Finnmark, som ho sjølv kjem frå, midtvinters, og så langt ut i øydemarka ein kan komme før storhavet overtar. Der hekkar koloniar av sjøfugl, og den kvinnelege forteljaren har reist dit for å drive grunnforsking om klimaendringar og fugledød. Ho har eit ryddig forhold til forskingsoppdraget; verre står det til i privatlivet, der ho har forlate ein mann og knytt seg til ein ny, med ungar på begge sider. Det er her den psykologiske teften til Gabrielsen kjem til sin rett, for ho opererer med ein svært upåliteleg forteljar.

Irrasjonelle fantasiar

Denne namnlause forteljaren ventar heile tida på at elskaren skal komme, men han dukkar aldri opp. Den psykopatiske eksen trugar også med å komme, og kanskje dukkar han opp i sluttscenen. Dette spenningsgrepet blir kopla til ei tragisk hending på staden tilbake i 1860-åra, da ein familie slo seg ned og rydda eit småbruk i øydemarka, og var dei einaste og siste som budde der.

Det er her den objektive forskaren mistar grepet i det verkelege og gir seg over i irrasjonelle fantasiar kring det som hende for lenge sidan. Ho diktar seg inn i livet dei levde, ei innleving som samtidig blir projisert på hennes eigne røynsler og forholdet til han ho meir eller mindre har flykta frå.

Storm og stille

Oppi dette er det storslåtte naturskildringar frå ein finnmarkskyst vinterstid: dei brå skifta mellom storm og stille, nordlyset, dagane som blir lengre, landskapet som speglar sinnsstemningar og opnar for ein mystikk der det irrasjonelle blir ein del av logikken i teksten og i framstillinga til forteljaren.

Djupast sett handlar det kanskje om skuld og ansvar for naturen og for dei nære relasjonane, utan at dette går i hop slik forteljaren ønsker.

Gøhril Gabrielsen har levert ein roman det er verd å merke seg denne hausten.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Gøhril Gabrielsen:

Ankomst

Aschehoug

Gøhril Gabrielsen blei fort lagd merke til da ho entra den litterære scenen i 2006 med debutromanen Unevnelige hendelser. Elleve år og tre bøker seinare sit ho med tre litterære prisar, der Tanums kvinnestipend og Amalie Skram-prisen ragar høgast. Årets bok – den femte romanen hennar – viser at ho stadig er på rett veg og i utvikling i det språklege, i det litterære og i den psykologiske portretteringa av «kvinner på randen».

Handlinga er lagd til Finnmark, som ho sjølv kjem frå, midtvinters, og så langt ut i øydemarka ein kan komme før storhavet overtar. Der hekkar koloniar av sjøfugl, og den kvinnelege forteljaren har reist dit for å drive grunnforsking om klimaendringar og fugledød. Ho har eit ryddig forhold til forskingsoppdraget; verre står det til i privatlivet, der ho har forlate ein mann og knytt seg til ein ny, med ungar på begge sider. Det er her den psykologiske teften til Gabrielsen kjem til sin rett, for ho opererer med ein svært upåliteleg forteljar.

Irrasjonelle fantasiar

Denne namnlause forteljaren ventar heile tida på at elskaren skal komme, men han dukkar aldri opp. Den psykopatiske eksen trugar også med å komme, og kanskje dukkar han opp i sluttscenen. Dette spenningsgrepet blir kopla til ei tragisk hending på staden tilbake i 1860-åra, da ein familie slo seg ned og rydda eit småbruk i øydemarka, og var dei einaste og siste som budde der.

Det er her den objektive forskaren mistar grepet i det verkelege og gir seg over i irrasjonelle fantasiar kring det som hende for lenge sidan. Ho diktar seg inn i livet dei levde, ei innleving som samtidig blir projisert på hennes eigne røynsler og forholdet til han ho meir eller mindre har flykta frå.

Storm og stille

Oppi dette er det storslåtte naturskildringar frå ein finnmarkskyst vinterstid: dei brå skifta mellom storm og stille, nordlyset, dagane som blir lengre, landskapet som speglar sinnsstemningar og opnar for ein mystikk der det irrasjonelle blir ein del av logikken i teksten og i framstillinga til forteljaren.

Djupast sett handlar det kanskje om skuld og ansvar for naturen og for dei nære relasjonane, utan at dette går i hop slik forteljaren ønsker.

Gøhril Gabrielsen har levert ein roman det er verd å merke seg denne hausten.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Djupast sett handlar det kanskje om skuld og ansvar for naturen og for dei nære relasjonane.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis