Å vende tilbake etter katastrofen
En varig lengsel er ei lysande diktbok.
Steinar Opstad fekk Tarjei Vesaas’ debutantpris då den første diktsamlinga kom ut i 1996.
Foto: Rolf M. Aagaard / Kolon Forlag
Dikt
Steinar Opstad:
En varig lengsel
Kolon forlag
I En varig lengsel rører Steinar Opstad seg i motiv og tematikkar som på eit vis er godt etablerte i poesien hans, men han vidareutviklar, revurderer og fornyar dei i stor grad også. Opstad skriv på eit personleg stoff som også sprengjer seg fram til det allmenne.
Gjennom dei tre avdelingane, «Det sønnede», «Lyn» og «Rød frelse» møter lesaren Opstads særeigne og fascinerande bilet- og språkføring. Her finn ein den patosfylte, høgstemde, nesten profetiske røysta der restar av eit bibelsk-religiøst vokabular bryt fram og sirkulerer.
Attkjenneleg
At motiv og biletspråk er attkjenneleg, er kanskje ikkje så rart. I En varig lengsel søkjer Oppstad seg attende, heim, til røtene. Men det er ein tilbakekomst som er umogleg, iallfall som gjentaking. Framhaldet er brote. I «Lyn»-delen høyrer me om ein fysisk svekt og dødssjuk far, men her finst også bilete av større og omfattande katastrofar. I eit prosadikt er det heilt tydeleg Tsjernobyl poeten skriv om: «Å se verden som gjennom et tap er å finne den igjen.» Det verkar som om ei fortrengd og gløymd verd, barndoms- og heimeverda, brått har vorte synleg att gjennom ulykka og nauda.
Farens død kastar også skuggar framover, mot den moglege utslettinga og undergangen og korleis ein møter framtidsverdas lagnad. Slik får dikt med ein økokritisk horisont plass i boka. Og somme dikt bekymrar seg om kva diktet har å bidra med: «Kan dikt skrives for verdens frelse?/ Nei, og likevel må vi dikte». Korleis kan ein forbinde denne verda med ei verd som har gått til grunne? Det er gjennom sprekka mellom før og etter at tida kjem inn i verda og vert påtrengande, også i poetens eige liv. Og løysinga, det som skal forbinde verdene som har skilt seg frå kvarandre, er den raude frelsa, kjærleiken.
Mange tema
Boka er stramt komponert. I sidetal er ho ikkje omfattande. Men ho sprekk opp i eit utal tematikkar, og ho rommar alt frå lyriske fragment og forheksande bilete til aforistiske sekvensar. Her finst lysande enkeltdikt, slik som «Frølager».
I diktet kan poeten formulere det heilt enkle og samstundes skyve lesaren mot svimlande avgrunnar og tankar: «et frølager/ inni et fjell, slik at en verden/ som ikke lenger fins/ skal huske oss».
Sindre Ekrheim
Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Dikt
Steinar Opstad:
En varig lengsel
Kolon forlag
I En varig lengsel rører Steinar Opstad seg i motiv og tematikkar som på eit vis er godt etablerte i poesien hans, men han vidareutviklar, revurderer og fornyar dei i stor grad også. Opstad skriv på eit personleg stoff som også sprengjer seg fram til det allmenne.
Gjennom dei tre avdelingane, «Det sønnede», «Lyn» og «Rød frelse» møter lesaren Opstads særeigne og fascinerande bilet- og språkføring. Her finn ein den patosfylte, høgstemde, nesten profetiske røysta der restar av eit bibelsk-religiøst vokabular bryt fram og sirkulerer.
Attkjenneleg
At motiv og biletspråk er attkjenneleg, er kanskje ikkje så rart. I En varig lengsel søkjer Oppstad seg attende, heim, til røtene. Men det er ein tilbakekomst som er umogleg, iallfall som gjentaking. Framhaldet er brote. I «Lyn»-delen høyrer me om ein fysisk svekt og dødssjuk far, men her finst også bilete av større og omfattande katastrofar. I eit prosadikt er det heilt tydeleg Tsjernobyl poeten skriv om: «Å se verden som gjennom et tap er å finne den igjen.» Det verkar som om ei fortrengd og gløymd verd, barndoms- og heimeverda, brått har vorte synleg att gjennom ulykka og nauda.
Farens død kastar også skuggar framover, mot den moglege utslettinga og undergangen og korleis ein møter framtidsverdas lagnad. Slik får dikt med ein økokritisk horisont plass i boka. Og somme dikt bekymrar seg om kva diktet har å bidra med: «Kan dikt skrives for verdens frelse?/ Nei, og likevel må vi dikte». Korleis kan ein forbinde denne verda med ei verd som har gått til grunne? Det er gjennom sprekka mellom før og etter at tida kjem inn i verda og vert påtrengande, også i poetens eige liv. Og løysinga, det som skal forbinde verdene som har skilt seg frå kvarandre, er den raude frelsa, kjærleiken.
Mange tema
Boka er stramt komponert. I sidetal er ho ikkje omfattande. Men ho sprekk opp i eit utal tematikkar, og ho rommar alt frå lyriske fragment og forheksande bilete til aforistiske sekvensar. Her finst lysande enkeltdikt, slik som «Frølager».
I diktet kan poeten formulere det heilt enkle og samstundes skyve lesaren mot svimlande avgrunnar og tankar: «et frølager/ inni et fjell, slik at en verden/ som ikke lenger fins/ skal huske oss».
Sindre Ekrheim
Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
I diktet kan poeten formulere det heilt enkle og samstundes skyve lesaren mot svimlande
avgrunnar.
Fleire artiklar
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Foto: Hatem Khaled / NTB
Krasnik og eg
Dei som følger debatten, kan sjå to ulike haldningar til Israel og Palestina utfalde seg.