Bergquist er rett og slett ein fin poet
Dikta kan karakteriserast som snakkande, drivne fram av ei røyst lesaren etter kvart vert fortruleg med.
Kristian Bergquist har skrive sju diktsamlingar og ein roman.
Foto: Pernille Marie Walvik
DIKT
Kristian Bergquist:
Alt du er trengs her
Oktober
Kristian Bergquist har etablert seg som ein lyrikar som skriv direkte og tilforlateleg. Og slik som i hans niande diktbok, Alt du er trengs her, krinsar dikta ofte om noko som slett ikkje er enkelt, nemleg eit einsamt, formørka og eksistensielt fortvila eg – som synest å halde seg oppe ved å formulere seg om situasjonen, eller ved å mane fram lengten etter forelskinga, kjærleiken: den andre.
I Alt du er trengs her er det brotet med ein kjærast og sjølvmordet som eksistensiell moglegheit og sosialt faktum, som synest å vere i fokus. På omslaget er det trykt eit dikt som fint fungerer som eit innlegg i den pågåande debatt om sjølvmordet: «jeg tenker at/ et selvmord/ ikke skjer ut/ av det blå/ men ut/ av det svarte».
Dikta bevegar seg i eit kontrastfylt kjenslelandskap, frå det matrande og sjølvdestruktive til lengten ut, mot verda og kjærleiken. Eit paradoks finst i Bergquists poesi fordi dikta ofte skildrar eit malplassert og inneslutta eg, men gjer det på ein svært så lun og omgjengeleg måte.
Dette kan karakteriserast som snakkande dikt, dei er haldne saman og drivne fram av ei røyst lesaren etter kvart vert fortruleg med. Slik lærer lesaren også å kjenne universet eget omgir seg med: skogen, hytta, hjorten, foreldra, den føretrekte musikken, men også livsinnstillinga og den enkle, poengterte stilen til den ævelege outsideren: «skjønner at jeg nok er/ et ordensmenneske/ og hver ting/ har sin plass/ men ofte/ vet jeg ikke/ hvor jeg skal gjøre av meg».
Bergquist ser, heilt i tråd med den opne og sjølvborande poesien han skriv, ingen fare ved å snakke ope om sjølvmordet. Sjølvmordet er ikkje ein eintydig storleik i Bergquists poesi. Som ei språkleg utforsking kan neiet til livet betraktast som motstand mot det konforme, optimistiske og smilande livet i reklamen og på sosiale medium. Like fullt kan sjølvmordet hos Bergquist også uttrykkje ei omfamning av livet og verda. Ved å skyve alt som finst til det ytste, halde det opp mot avgrunnen, vert det til ei jamføring mellom det som finst og ikkje finst.
Bergquist skriv elementært, kvardagsleg og ope, til tider er det som ei dagbok, men heile tida med eit eige eksistensielt trykk og ein eigen språkleg vri. Bergquist er rett og slett ein fin poet.
Sindre Ekrheim
Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
DIKT
Kristian Bergquist:
Alt du er trengs her
Oktober
Kristian Bergquist har etablert seg som ein lyrikar som skriv direkte og tilforlateleg. Og slik som i hans niande diktbok, Alt du er trengs her, krinsar dikta ofte om noko som slett ikkje er enkelt, nemleg eit einsamt, formørka og eksistensielt fortvila eg – som synest å halde seg oppe ved å formulere seg om situasjonen, eller ved å mane fram lengten etter forelskinga, kjærleiken: den andre.
I Alt du er trengs her er det brotet med ein kjærast og sjølvmordet som eksistensiell moglegheit og sosialt faktum, som synest å vere i fokus. På omslaget er det trykt eit dikt som fint fungerer som eit innlegg i den pågåande debatt om sjølvmordet: «jeg tenker at/ et selvmord/ ikke skjer ut/ av det blå/ men ut/ av det svarte».
Dikta bevegar seg i eit kontrastfylt kjenslelandskap, frå det matrande og sjølvdestruktive til lengten ut, mot verda og kjærleiken. Eit paradoks finst i Bergquists poesi fordi dikta ofte skildrar eit malplassert og inneslutta eg, men gjer det på ein svært så lun og omgjengeleg måte.
Dette kan karakteriserast som snakkande dikt, dei er haldne saman og drivne fram av ei røyst lesaren etter kvart vert fortruleg med. Slik lærer lesaren også å kjenne universet eget omgir seg med: skogen, hytta, hjorten, foreldra, den føretrekte musikken, men også livsinnstillinga og den enkle, poengterte stilen til den ævelege outsideren: «skjønner at jeg nok er/ et ordensmenneske/ og hver ting/ har sin plass/ men ofte/ vet jeg ikke/ hvor jeg skal gjøre av meg».
Bergquist ser, heilt i tråd med den opne og sjølvborande poesien han skriv, ingen fare ved å snakke ope om sjølvmordet. Sjølvmordet er ikkje ein eintydig storleik i Bergquists poesi. Som ei språkleg utforsking kan neiet til livet betraktast som motstand mot det konforme, optimistiske og smilande livet i reklamen og på sosiale medium. Like fullt kan sjølvmordet hos Bergquist også uttrykkje ei omfamning av livet og verda. Ved å skyve alt som finst til det ytste, halde det opp mot avgrunnen, vert det til ei jamføring mellom det som finst og ikkje finst.
Bergquist skriv elementært, kvardagsleg og ope, til tider er det som ei dagbok, men heile tida med eit eige eksistensielt trykk og ein eigen språkleg vri. Bergquist er rett og slett ein fin poet.
Sindre Ekrheim
Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Som ei språkleg utforsking kan neiet til livet betraktast som motstand mot det konforme, optimistiske og smilande livet i reklamen.
Fleire artiklar
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Foto: Hatem Khaled / NTB
Krasnik og eg
Dei som følger debatten, kan sjå to ulike haldningar til Israel og Palestina utfalde seg.