JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Krig i Ukraina

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1640
20220225
1640
20220225

Det er skremmande, det som skjer i Ukraina no. Og ein tragedie for det ukrainske folket. Vi som trudde at Russland berre var ute etter å skremma Ukraina, EU og USA for å sikra at Ukraina ikkje vart med i Nato, har teke grundig feil.

Vi fekk klare åtvaringar om kva som kunne koma til å skje, tidlegare denne veka etter den aggressive talen Putin heldt måndag. Og ikkje minst kom Putins autoritære maktbruk tydeleg fram i den absurde videoen som Putins PR-apparat sende ut same dag. Der vart Russlands sjef for utanlandsetterretninga, Sergej Narysjkin, audmjuka framfor resten av det russiske tryggingsrådet, med medlemer som parlamentspresidenten og utanriksministeren.

Putin, sitjande for seg sjølv ti meter frå dei andre, handsama Narysjkin som ein hund i band og pressa han til å gå med på å godkjenna dei to ukrainske utbrytarfylka som sjølvstendige. Og Narysjkin er ikkje kven som helst, på papiret er han blant dei fem mektigaste i landet.

Det er knapt mogeleg for EU og Nato å driva fornuftige forhandlingar, eller å inngå truverdige avtalar, med eit land med ein president som opptrer slik sjølv andsynes sine eigne.

På nytt har eit austeuropeisk land no røynt kva det vil seia å vera innlemma i Russlands europeiske interesseområde. 21. august 1968 var det Tsjekkoslovakia det gjekk ut over. 24. februar 2022 Ukraina.

Det å starta ein umotivert angrepskrig er kriminelt. Tilliten til Putin er øydelagd for alltid. Tsjekkoslovakia-invasjonen vart skilsetjande for ein heil europeisk generasjon. Det same vil Ukraina-invasjonen verta. Vilkåra for europeisk politikk vart drastisk endra denne veka.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det er skremmande, det som skjer i Ukraina no. Og ein tragedie for det ukrainske folket. Vi som trudde at Russland berre var ute etter å skremma Ukraina, EU og USA for å sikra at Ukraina ikkje vart med i Nato, har teke grundig feil.

Vi fekk klare åtvaringar om kva som kunne koma til å skje, tidlegare denne veka etter den aggressive talen Putin heldt måndag. Og ikkje minst kom Putins autoritære maktbruk tydeleg fram i den absurde videoen som Putins PR-apparat sende ut same dag. Der vart Russlands sjef for utanlandsetterretninga, Sergej Narysjkin, audmjuka framfor resten av det russiske tryggingsrådet, med medlemer som parlamentspresidenten og utanriksministeren.

Putin, sitjande for seg sjølv ti meter frå dei andre, handsama Narysjkin som ein hund i band og pressa han til å gå med på å godkjenna dei to ukrainske utbrytarfylka som sjølvstendige. Og Narysjkin er ikkje kven som helst, på papiret er han blant dei fem mektigaste i landet.

Det er knapt mogeleg for EU og Nato å driva fornuftige forhandlingar, eller å inngå truverdige avtalar, med eit land med ein president som opptrer slik sjølv andsynes sine eigne.

På nytt har eit austeuropeisk land no røynt kva det vil seia å vera innlemma i Russlands europeiske interesseområde. 21. august 1968 var det Tsjekkoslovakia det gjekk ut over. 24. februar 2022 Ukraina.

Det å starta ein umotivert angrepskrig er kriminelt. Tilliten til Putin er øydelagd for alltid. Tsjekkoslovakia-invasjonen vart skilsetjande for ein heil europeisk generasjon. Det same vil Ukraina-invasjonen verta. Vilkåra for europeisk politikk vart drastisk endra denne veka.

Svein Gjerdåker

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis