JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Jordvernet tapar

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1561
20230317
1561
20230317

Vi held fram med å byggja ned matjorda vår i dette landet – altså jord som enkelt nyttast som jordbruksland.

Ifylgje Nationen har Statistisk sentralbyrå så langt i år rapportert inn at vi omdisponerte 4160 dekar dyrka jord i 2022 til andre føremål enn landbruk. Enno er det nokre få kommunar att som ikkje her meldt inn tala.

I tillegg vart over 4000 dekar dyrkbar jord bygd ned i 2022. Det vil seia jord som kan dyrkast om til jordbruksland, altså reserven vi har for å erstatta all den dyrkbare jorda vi er så ivrige etter å byggja ned.

Dette er ein særs uklok politikk i eit land som er blant dei med minst matjord per innbyggjarar på kloden. Og det er ein særs dristig politikk i eit land og i ei verd der vi vert stadig fleire menneske.

Regjeringa har i Hurdalsplattforma sett eit langsiktig mål om ei «maksimal omdisponering av 2000 dekar dyrka mark årleg». Det er eit viktig og naudsynt vedtak som må fylgjast opp med ein praktisk politikk med klare og strenge krav.

Jordvernet vert utfordra kvar einaste dag rundt omkring i dei norske by- og kommunestyra. Stadig er det ei eller anna «fornuftig» utbygging som må prioriterast før vernet av matjorda – nye vegar, industriutbygg, kjøpesenter eller bustadbygging. I sak etter sak syner det seg at jordvernet tapar.

Før dei gjer vedtak i slike saker, bør dei folkevalde lesa opp att naturfagboka frå skulen. Der står det at danninga av nokre centimeter med matjord, frå ulike organismar og døde plantar, tek 1000 år. I praksis er matjorda vår ein ikkje-fornybar ressurs.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Vi held fram med å byggja ned matjorda vår i dette landet – altså jord som enkelt nyttast som jordbruksland.

Ifylgje Nationen har Statistisk sentralbyrå så langt i år rapportert inn at vi omdisponerte 4160 dekar dyrka jord i 2022 til andre føremål enn landbruk. Enno er det nokre få kommunar att som ikkje her meldt inn tala.

I tillegg vart over 4000 dekar dyrkbar jord bygd ned i 2022. Det vil seia jord som kan dyrkast om til jordbruksland, altså reserven vi har for å erstatta all den dyrkbare jorda vi er så ivrige etter å byggja ned.

Dette er ein særs uklok politikk i eit land som er blant dei med minst matjord per innbyggjarar på kloden. Og det er ein særs dristig politikk i eit land og i ei verd der vi vert stadig fleire menneske.

Regjeringa har i Hurdalsplattforma sett eit langsiktig mål om ei «maksimal omdisponering av 2000 dekar dyrka mark årleg». Det er eit viktig og naudsynt vedtak som må fylgjast opp med ein praktisk politikk med klare og strenge krav.

Jordvernet vert utfordra kvar einaste dag rundt omkring i dei norske by- og kommunestyra. Stadig er det ei eller anna «fornuftig» utbygging som må prioriterast før vernet av matjorda – nye vegar, industriutbygg, kjøpesenter eller bustadbygging. I sak etter sak syner det seg at jordvernet tapar.

Før dei gjer vedtak i slike saker, bør dei folkevalde lesa opp att naturfagboka frå skulen. Der står det at danninga av nokre centimeter med matjord, frå ulike organismar og døde plantar, tek 1000 år. I praksis er matjorda vår ein ikkje-fornybar ressurs.

Svein Gjerdåker

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis