Jordvernet tapar
Vi held fram med å byggja ned matjorda vår i dette landet – altså jord som enkelt nyttast som jordbruksland.
Ifylgje Nationen har Statistisk sentralbyrå så langt i år rapportert inn at vi omdisponerte 4160 dekar dyrka jord i 2022 til andre føremål enn landbruk. Enno er det nokre få kommunar att som ikkje her meldt inn tala.
I tillegg vart over 4000 dekar dyrkbar jord bygd ned i 2022. Det vil seia jord som kan dyrkast om til jordbruksland, altså reserven vi har for å erstatta all den dyrkbare jorda vi er så ivrige etter å byggja ned.
Dette er ein særs uklok politikk i eit land som er blant dei med minst matjord per innbyggjarar på kloden. Og det er ein særs dristig politikk i eit land og i ei verd der vi vert stadig fleire menneske.
Regjeringa har i Hurdalsplattforma sett eit langsiktig mål om ei «maksimal omdisponering av 2000 dekar dyrka mark årleg». Det er eit viktig og naudsynt vedtak som må fylgjast opp med ein praktisk politikk med klare og strenge krav.
Jordvernet vert utfordra kvar einaste dag rundt omkring i dei norske by- og kommunestyra. Stadig er det ei eller anna «fornuftig» utbygging som må prioriterast før vernet av matjorda – nye vegar, industriutbygg, kjøpesenter eller bustadbygging. I sak etter sak syner det seg at jordvernet tapar.
Før dei gjer vedtak i slike saker, bør dei folkevalde lesa opp att naturfagboka frå skulen. Der står det at danninga av nokre centimeter med matjord, frå ulike organismar og døde plantar, tek 1000 år. I praksis er matjorda vår ein ikkje-fornybar ressurs.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Vi held fram med å byggja ned matjorda vår i dette landet – altså jord som enkelt nyttast som jordbruksland.
Ifylgje Nationen har Statistisk sentralbyrå så langt i år rapportert inn at vi omdisponerte 4160 dekar dyrka jord i 2022 til andre føremål enn landbruk. Enno er det nokre få kommunar att som ikkje her meldt inn tala.
I tillegg vart over 4000 dekar dyrkbar jord bygd ned i 2022. Det vil seia jord som kan dyrkast om til jordbruksland, altså reserven vi har for å erstatta all den dyrkbare jorda vi er så ivrige etter å byggja ned.
Dette er ein særs uklok politikk i eit land som er blant dei med minst matjord per innbyggjarar på kloden. Og det er ein særs dristig politikk i eit land og i ei verd der vi vert stadig fleire menneske.
Regjeringa har i Hurdalsplattforma sett eit langsiktig mål om ei «maksimal omdisponering av 2000 dekar dyrka mark årleg». Det er eit viktig og naudsynt vedtak som må fylgjast opp med ein praktisk politikk med klare og strenge krav.
Jordvernet vert utfordra kvar einaste dag rundt omkring i dei norske by- og kommunestyra. Stadig er det ei eller anna «fornuftig» utbygging som må prioriterast før vernet av matjorda – nye vegar, industriutbygg, kjøpesenter eller bustadbygging. I sak etter sak syner det seg at jordvernet tapar.
Før dei gjer vedtak i slike saker, bør dei folkevalde lesa opp att naturfagboka frå skulen. Der står det at danninga av nokre centimeter med matjord, frå ulike organismar og døde plantar, tek 1000 år. I praksis er matjorda vår ein ikkje-fornybar ressurs.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.
Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB
Alt dette var ikkje nødvendig
Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.
Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?
Foto: Terje Pedersen / NTB
Ferdigmiddag
Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon.
Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.
Foto: Jeff Dean / AP / NTB
Val på kanten av stupet?
– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.
29 kvinner i Kremenets-regionen har fått førarkort for traktor dei seinaste vekene.
Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB
Traktorar og forrædarar
I staden for ei fredeleg våronn må Ukraina forsvare seg mot den russiske våroffensiven.
Eugénie arbeider som kokk for den vidgjetne restauranteigaren Dodin i 20 år. Den felles kjærleiken dei har til mat, skapar unike retter som tiltrekkjer seg menneske frå heile verda.
Foto: Carole Bethuel