Forbod mot nikab
Spørsmålet om ein skal tillata bruken av det heildekkjande plagget nikab i ulike offentlege samanhengar, har vore eit tema i mange år. Men temaet er ei avsporing frå det integreringsdebatten bør handla om. For nikab er eit marginalt fenomen i Noreg. Er det tale om nokre titals personar som til ei kvar tid nyttar nikab? Iallfall er det svært få.
Nikab har såleis vorte noko som mange har hissa seg opp over, og nytta som argument mot både islam og innvandring, meir enn eit reelt samfunnsproblem.
Det integreringsdebatten derimot bør handla om, er korleis integreringa konkret skal skje. Kva slag tiltak og ordningar skal vi få i stand? Kor mange kan vi ta imot for å ha ein føresetnad for å få til god integrering? Og ikkje minst: Korleis motarbeider vi skjult og open rasisme? Det siste er eit stort problem på nettet.
Likevel: Det føregår no ein debatt om studentar ved universiteta skal få nytta nikab i undervisinga. Det burde vera sjølvforklarande at dei ikkje kan det. I ein akademisk sanningssøkjande kultur som er avhengig av ein open og fri diskusjon, må ein sjå andleta til kvarandre.
Kva så i andre tilfelle? Kan ein vera bussjåfør med nikab? Kva med lækjar? Butikkekspeditør? Nei. Maskering av andletet gjev ikkje tillit, snarare skapar det utryggleik. I alle arbeidstilhøve, men òg i daglege kvardagsmøte, er vi nettopp avhengige av tillit mellom oss alle.
Difor bør Stortinget forby tildekking av andletet i offentlege rom. Det blir for vanskeleg å driva med ulike reglar om delforbod og unnatak. Er eit slikt forbod ekskluderande og autoritært? Meiner ein det, er ein vrang. Snarare er det bruken av plagg som dekkjer andletet, som er ekskluderande. Det er heller ingen fare for at eit slikt forbod vil vera starten på ei innføring av diskriminerande lover mot diverse klesplagg. Tildekking er eit heilt spesielt særtilfelle.
Den europeiske menneskerettsdomstolen har dessutan avgjort at eit slikt forbod ikkje bryt med menneskerettskonvensjonen. I tillegg vil forbodet kunna vera ei lette for dei få kvinnene som nyttar dette plagget. For dei vil ikkje spørsmålet lenger vera aktuelt.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Spørsmålet om ein skal tillata bruken av det heildekkjande plagget nikab i ulike offentlege samanhengar, har vore eit tema i mange år. Men temaet er ei avsporing frå det integreringsdebatten bør handla om. For nikab er eit marginalt fenomen i Noreg. Er det tale om nokre titals personar som til ei kvar tid nyttar nikab? Iallfall er det svært få.
Nikab har såleis vorte noko som mange har hissa seg opp over, og nytta som argument mot både islam og innvandring, meir enn eit reelt samfunnsproblem.
Det integreringsdebatten derimot bør handla om, er korleis integreringa konkret skal skje. Kva slag tiltak og ordningar skal vi få i stand? Kor mange kan vi ta imot for å ha ein føresetnad for å få til god integrering? Og ikkje minst: Korleis motarbeider vi skjult og open rasisme? Det siste er eit stort problem på nettet.
Likevel: Det føregår no ein debatt om studentar ved universiteta skal få nytta nikab i undervisinga. Det burde vera sjølvforklarande at dei ikkje kan det. I ein akademisk sanningssøkjande kultur som er avhengig av ein open og fri diskusjon, må ein sjå andleta til kvarandre.
Kva så i andre tilfelle? Kan ein vera bussjåfør med nikab? Kva med lækjar? Butikkekspeditør? Nei. Maskering av andletet gjev ikkje tillit, snarare skapar det utryggleik. I alle arbeidstilhøve, men òg i daglege kvardagsmøte, er vi nettopp avhengige av tillit mellom oss alle.
Difor bør Stortinget forby tildekking av andletet i offentlege rom. Det blir for vanskeleg å driva med ulike reglar om delforbod og unnatak. Er eit slikt forbod ekskluderande og autoritært? Meiner ein det, er ein vrang. Snarare er det bruken av plagg som dekkjer andletet, som er ekskluderande. Det er heller ingen fare for at eit slikt forbod vil vera starten på ei innføring av diskriminerande lover mot diverse klesplagg. Tildekking er eit heilt spesielt særtilfelle.
Den europeiske menneskerettsdomstolen har dessutan avgjort at eit slikt forbod ikkje bryt med menneskerettskonvensjonen. I tillegg vil forbodet kunna vera ei lette for dei få kvinnene som nyttar dette plagget. For dei vil ikkje spørsmålet lenger vera aktuelt.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.