JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Forbod mot nikab

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2143
20171020
2143
20171020

Spørsmålet om ein skal tillata bruken av det heildekkjande plagget nikab i ulike offentlege samanhengar, har vore eit tema i mange år. Men temaet er ei avsporing frå det integreringsdebatten bør handla om. For nikab er eit marginalt fenomen i Noreg. Er det tale om nokre titals personar som til ei kvar tid nyttar nikab? Iallfall er det svært få.

Nikab har såleis vorte noko som mange har hissa seg opp over, og nytta som argument mot både islam og innvandring, meir enn eit reelt samfunnsproblem.

Det integreringsdebatten derimot bør handla om, er korleis integreringa konkret skal skje. Kva slag tiltak og ordningar skal vi få i stand? Kor mange kan vi ta imot for å ha ein føresetnad for å få til god integrering? Og ikkje minst: Korleis motarbeider vi skjult og open rasisme? Det siste er eit stort problem på nettet.

Likevel: Det føregår no ein debatt om studentar ved universiteta skal få nytta nikab i undervisinga. Det burde vera sjølvforklarande at dei ikkje kan det. I ein akademisk sanningssøkjande kultur som er avhengig av ein open og fri diskusjon, må ein sjå andleta til kvarandre.

Kva så i andre tilfelle? Kan ein vera bussjåfør med nikab? Kva med lækjar? Butikkekspeditør? Nei. Maskering av andletet gjev ikkje tillit, snarare skapar det utryggleik. I alle arbeidstilhøve, men òg i daglege kvardagsmøte, er vi nettopp avhengige av tillit mellom oss alle.

Difor bør Stortinget forby tildekking av andletet i offentlege rom. Det blir for vanskeleg å driva med ulike reglar om delforbod og unnatak. Er eit slikt forbod ekskluderande og autoritært? Meiner ein det, er ein vrang. Snarare er det bruken av plagg som dekkjer andletet, som er ekskluderande. Det er heller ingen fare for at eit slikt forbod vil vera starten på ei innføring av diskriminerande lover mot diverse klesplagg. Tildekking er eit heilt spesielt særtilfelle.

Den europeiske menneskerettsdomstolen har dessutan avgjort at eit slikt forbod ikkje bryt med menneskerettskonvensjonen. I tillegg vil forbodet kunna vera ei lette for dei få kvinnene som nyttar dette plagget. For dei vil ikkje spørsmålet lenger vera aktuelt.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Spørsmålet om ein skal tillata bruken av det heildekkjande plagget nikab i ulike offentlege samanhengar, har vore eit tema i mange år. Men temaet er ei avsporing frå det integreringsdebatten bør handla om. For nikab er eit marginalt fenomen i Noreg. Er det tale om nokre titals personar som til ei kvar tid nyttar nikab? Iallfall er det svært få.

Nikab har såleis vorte noko som mange har hissa seg opp over, og nytta som argument mot både islam og innvandring, meir enn eit reelt samfunnsproblem.

Det integreringsdebatten derimot bør handla om, er korleis integreringa konkret skal skje. Kva slag tiltak og ordningar skal vi få i stand? Kor mange kan vi ta imot for å ha ein føresetnad for å få til god integrering? Og ikkje minst: Korleis motarbeider vi skjult og open rasisme? Det siste er eit stort problem på nettet.

Likevel: Det føregår no ein debatt om studentar ved universiteta skal få nytta nikab i undervisinga. Det burde vera sjølvforklarande at dei ikkje kan det. I ein akademisk sanningssøkjande kultur som er avhengig av ein open og fri diskusjon, må ein sjå andleta til kvarandre.

Kva så i andre tilfelle? Kan ein vera bussjåfør med nikab? Kva med lækjar? Butikkekspeditør? Nei. Maskering av andletet gjev ikkje tillit, snarare skapar det utryggleik. I alle arbeidstilhøve, men òg i daglege kvardagsmøte, er vi nettopp avhengige av tillit mellom oss alle.

Difor bør Stortinget forby tildekking av andletet i offentlege rom. Det blir for vanskeleg å driva med ulike reglar om delforbod og unnatak. Er eit slikt forbod ekskluderande og autoritært? Meiner ein det, er ein vrang. Snarare er det bruken av plagg som dekkjer andletet, som er ekskluderande. Det er heller ingen fare for at eit slikt forbod vil vera starten på ei innføring av diskriminerande lover mot diverse klesplagg. Tildekking er eit heilt spesielt særtilfelle.

Den europeiske menneskerettsdomstolen har dessutan avgjort at eit slikt forbod ikkje bryt med menneskerettskonvensjonen. I tillegg vil forbodet kunna vera ei lette for dei få kvinnene som nyttar dette plagget. For dei vil ikkje spørsmålet lenger vera aktuelt.

Svein Gjerdåker

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis