Den krevjande flyktningpolitikken
Drammen kommunestyre vedtok med knapt fleirtal denne veka å ta imot berre ukrainske flyktningar og takka nei til ikkje-vestlege flyktningar. Slike vedtak kan ein ikkje godta. Kommunane må gjerne av ulike grunnar koma med ynske, men dei kan ikkje krevja kva slags bakgrunn flyktningane skal ha.
Det er ein type inndeling som er uakseptabel, dessutan vil eit slikt system gjera det svært vanskeleg for staten å få busett komande flyktningar på ein rask og effektiv måte. Vi må hindra at flyktningar vert verande for lenge på mottakssentralar.
Men problemstillingane kommunestyret i Drammen reiser, må ein likevel ta på alvor. Drammen, til liks med andre kommunar som Sarpsborg og Oslo, har mange innbyggjarar med innvandrarbakgrunn. Er det lurt at dei no skal ta imot fleire?
Å ta imot mange flyktningar på kort tid er krevjande. Utfordringane må ein tala ope om dersom ein skal lukkast med god nok integrering. Det gjeld eit lite mindretal av dei, men likevel, ungdom med innvandrarbakgrunn er overrepresenterte i valdsstatistikkane. Vaksne er i mindre grad i arbeid enn majoritetsbefolkninga. Blant innvandrarmødrene er det fleire som er dårlege i norsk. Dei har fleire born og bur tettare enn gjennomsnittet elles.
I sum krev dette ein solid innsats år etter år for å hindra lokalmiljø med utanforskap og fattigdom. Såleis har Drammen mange nok oppgåver å ta tak i og bør få ein pause i mottaket av flyktningar. Andre byar og bygder må ta eit større ansvar.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Drammen kommunestyre vedtok med knapt fleirtal denne veka å ta imot berre ukrainske flyktningar og takka nei til ikkje-vestlege flyktningar. Slike vedtak kan ein ikkje godta. Kommunane må gjerne av ulike grunnar koma med ynske, men dei kan ikkje krevja kva slags bakgrunn flyktningane skal ha.
Det er ein type inndeling som er uakseptabel, dessutan vil eit slikt system gjera det svært vanskeleg for staten å få busett komande flyktningar på ein rask og effektiv måte. Vi må hindra at flyktningar vert verande for lenge på mottakssentralar.
Men problemstillingane kommunestyret i Drammen reiser, må ein likevel ta på alvor. Drammen, til liks med andre kommunar som Sarpsborg og Oslo, har mange innbyggjarar med innvandrarbakgrunn. Er det lurt at dei no skal ta imot fleire?
Å ta imot mange flyktningar på kort tid er krevjande. Utfordringane må ein tala ope om dersom ein skal lukkast med god nok integrering. Det gjeld eit lite mindretal av dei, men likevel, ungdom med innvandrarbakgrunn er overrepresenterte i valdsstatistikkane. Vaksne er i mindre grad i arbeid enn majoritetsbefolkninga. Blant innvandrarmødrene er det fleire som er dårlege i norsk. Dei har fleire born og bur tettare enn gjennomsnittet elles.
I sum krev dette ein solid innsats år etter år for å hindra lokalmiljø med utanforskap og fattigdom. Såleis har Drammen mange nok oppgåver å ta tak i og bør få ein pause i mottaket av flyktningar. Andre byar og bygder må ta eit større ansvar.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.